eirinsurr.

morgenstemning

2012-02-26T20:21:00.000+01:00

Den siste uken har jeg hatt prakisplass i kulturredaksjonen i Drammens Tidene. Det har vært fryktelig spennende,jeg har lært mye og til og med fått en del saker på trykk! Hver morgen har jeg kommet altfor for tidlig inn til byen pga skyss, og fordi jeg er litt teit sånn har jeg ikke turt og komme tidlig på denne nye arbeidsplassen, derfor har jeg gått tur i stedet!

Å, jeg elsker morgener! Jeg tar på meg headsettet og er komplett i min egen verden. Alt blir stille og foregår i et bedagelig tempo. Denne uken har det vært så flott å se morgensolen stige, og hver morgen har den vært høyere på himmelen enn dagen før. Snart er det vår!

Nå er praksisuken ferdig og i morgen vendes nesen mot Amsterdam!

20!

2012-02-15T15:31:00.000+01:00

Hurrahurrahei, i dag fyller jeg hele 20 år!! Jeg har denne uka hatt et lite snev av 20års-krisa, og har måttet innse at jeg begynner å bli voksen og at livet derfor begynner for alvor snart. Heldigvis er det enda bare i startsfasen og jeg har derfor kommet fram til noen punkter jeg vil fullføre før jeg blir enda mer voksen.

Her kommer en liste med 20 ting jeg vil gjøre før jeg fyller 30!

♥ Interrail gjennom europa. (eventuelt med bil)
♥ Biltur langs hele Norge.
♥ Bo en lengre periode i utlandet.
♥ Ta en tattovering
♥ Reise til Sør- Amerika
♥ Gjennomføre flere supre temafester
♥ Få hengekøye i stua
♥ Nakenbade.
♥ Være på en snurr i Cuba
♥ Lære meg TAROT
♥ Bestille kaffe på fransk, i frankrike
♥ Strikke en Mariusgenser og en fiskemanngenser
♥ Bli soppeksperst så jeg kan lage soppsuppe og soppsaus på ordentlig
♥ Spise Fiskesuppe i Lofoten
♥ Bestige Galdhøpiggen
♥ Drikke Guiness i Irland
♥ Gjøre noe drastisk med håret
♥ Bli god på veggismat
♥ Få en rotte og en pusekatt.
♥ Padle masse Kajak

Og når jeg har fullført flest mulig av disse, helst alle, så er det bare å begynne på nye eventyr til jeg blir 40. Tiden flyr, men gjør mest mulig ut av den du har!

Fort Skjeberg

2012-02-13T17:57:00.000+01:00

Livet på folkehøyskole kan bli noe ensformig, så for å bryte rutinene bygde vi en kveld et fort, vi.

Vi rasket sammen så mange pledd vi kunne finne og startet byggingen.

Selvfølgelig hadde fortet et eget flagg!

Også satt vi inne i fortet og fortalte spøkelseshistorier og grillet marshmallows, og det hele ble en fryktelig koselig kveld!

.

2012-02-07T17:21:00.001+01:00

kilde

Jorden er blitt en del av den tredje verden, av et fattig, ugjestmildt og karrig solsystem. Noen milliarder mennesker gjør helvete hett for hverandre. Hvorfor skulle gudene bry seg? De skapte en verden for dere, av vann, jord luft, et paradis, så nesten latterlig tilrettelagt for lykke. Men større djevelskap enn det er på Jorden har likevel ikke Kosmos erfart.

- Ketil Bjørnstad - Drømmen om Havet

som et vandrende jordbær

2012-02-04T17:33:00.000+01:00

Jeg ønsket meg så inderlig en jordbærlue, så da lagde jeg en, jeg. Den har allerede vært med både til Oslo og Gøteborg, men jeg er så treig at jeg ikke har fått vist den ordentlig fram før nå.

Mønsteret komponerte jeg litt ettersom jeg strikket, men gikk ut i fra diverse bilder på internettet. Den var absolutt ikke spesielt vrien å lage, og jeg brukte akkurat en uke. Så nå kan jeg være jordbærbarn midt på vinteren!

Kylling og plommer

2012-02-03T12:15:00.000+01:00

Tidlig mandag morgen hoppet 26 spente elever i en buss mot Gøteborg for å delta på Gøteborg International Film Festival, eller GIFF om du vil

Det ble mye gåing, men også en del venting og da måtte man sitte der det var plass.

Til sammen så vi 6 filmer utover tre dager, noe som kanskje ikke virker som monstermye, men det var absolutt nok. I hvertfall når halvparten av filmene ikke var spesielt bra, og man var relatvit sliten og kanskje sulten også.

Men en film var kjempebra, så bra at jeg vil at alle skal se den faktisk, og det var den franske filmen Poulet Aux Prunes, eller Chicken With Plums. Filmutrykket minner mye filmen Amelie, men historien og plottet er noe ganske annet. Den handler om en fiolinst som bestemmer seg for å dø fordi fiolinen hans er ødelagt. Vet ikke når den kommer ut for salg, og tviler vel på at den kommer ut i norge i det hele tatt, men se den!

(fant ikke med engelsktekst (vi har ikke youtube på denne skolen....))

Ellers var det jo en fin tur alt i alt, man ble bare fryktelig sliten.

mye fint

2012-01-29T23:08:00.000+01:00

Jeg har hatt verdens fineste helg. Jeg har vært i Oslo og sett konserten til Toneheim fhs i domkirken, jeg har spist tapas, jeg har sett Ylvis 4, og jeg har spist kake i senga. Men mest av alt har jeg kost på herremannen. Midt oppe i alt dette fortalte han også at om en måned vil vi være i Amsterdam. Fem dager borte fra alt. Å, jeg kan ikke vente til jeg kan spasere langs kanalene hånd i hånd, finne fine kafeer og vintagebutikker ( Siden dette var en overraskelse er det godt mulig at jeg må jukse litt på kjøpestoppet og eksludere det fra akkurat denne turen (og cuba?)), og spise hotellfrokost!

vel, akkurat hotellfrokost er det ikke så lenge til jeg får spise. faktisk bare om to dager. I morgen drar jeg nemlig på skoletur til Gøteborg og den internasjonale filmfestivalen som holdes der. Hurra!

Prosjekt Einsam

2012-01-26T17:02:00.000+01:00

Her kommer feature-artikkelen jeg har jobbet med den siste uka. Det tok meg en liten evighet å forstå hva en feature-artikkel faktisk er, men det er altså kort fortalt en artikkel som skal være mer fortellende og beskrivende, enn refererende og man kan skrive om praktisk talt alt mulig så lenge det er vinklet i en konkret retning. Anywho her kommer den. Kom gjerne med innspill i kommentarfeltet :)

Hjertet dunker nervøst i brystet, hendene fikler på noe gammelt tyggispapir i jakkelommen, øynene virrer fram og tilbake, observerer omgivelsene nøye. Nesevingene vider seg så smått ut og trekker inn en kvalmende søtlig lukt. Rundt meg står det samlet små grupper av mennesker. De småprater og ler, og legger ikke merke til at jeg kikker lengselsfullt bort på dem. Jeg går fram og tilbake over gulvet i det store åpne rommet, synes det er vanskelig å finne en naturlig plass å stå på. Hvor jeg er? Jeg er på kino. Alene.

I dagens samfunn skal du helst ha nærmere 1000 venner på facebook og omgås minst halvparten jevnlig. Vi har twitter, ja til og med kanskje en blogg, og sikkert en hel haug andre mulige sosiale medier. I tillegg har de aller fleste en smarttelefon der de kan holde seg oppdatert på alt dette til enhver tid. Vi er rett og slett blitt avhengig av å være sosialt oppdatert i alle mulige former.
Jeg valgte å ta et oppgjør med dette ved å utføre et lite sosialt eksperiment jeg har valgt å kalle
PROSJEKT EINSAM (Alt får en mer alvorlig klang når det står på nynorsk...) Jeg tok meg selv ut på en ekte date, med kafébesøk og kino, mens headset, bok og mobil lå igjen hjemme. Her skulle jeg ta og føle på ensomheten.

Kafé Verdensspeilet
Jeg finner meg en plass ved en av de høye bordene inn mot veggen, nær disken slik at jeg kan holde øye med tingene mine mens jeg bestiller. Jeg bestiller en svart kaffe og tusler skuffet tilbake til plassen min. Ingen gratis påfyll. Jaja, kaffen smakte i det minste godt. Mens jeg sitter der kommer roen sigende.10 minutter tidligere derimot hadde jeg kavet oppbrakt rundt i byens gater, og for den saks skyld rundt meg selv. Jeg hadde nettopp bestilt en singelbillett i kinoens billettluke.

Å kjøpe en singelbillett

- Ja, du skal ha plass i midten, sa du?
Jeg hadde strengt tatt ikke sagt annet enn «én, billett til forestillingen kl. 18.30», men takket ja.
Jeg dristet meg til å spørre damen i luken om det var mange som dro på kino alene:
- Tjah, det er da noen, du er ikke den første for å si det sånn.
Damen sa dette så bestemt at det var tydelig håpløst og fortsette denne samtalen. Mens jeg tuslet bort derfra på vei til kaffeen, klarte jeg ikke helt å bestemme meg om det hun sa var trist eller fint. Kanskje er jeg så låst fast i tanken om et fullkomment sosialt liv, at så fort noen går alene tenker jeg de er triste og ensomme? Tror folk det om meg nå?

Johnny Cash og meg

Jeg kikker rundt meg i kafeen, trekker inn lukten av kaffe og bakverk, ser at jeg ikke er den eneste som sitter der alene. Detaljen om at de andre er godt voksne menn kan jeg kanskje utelate? Jeg kikker drømmende bort på de store bollene og kakene ved disken, men må skuffende akseptere at de rett og slett er for store. Hadde jeg vært sammen med noen kunne vi ha delt en... Jeg får nøye meg med den svarte kaffen min som i det minste blir litt lystigere i den store lilla koppen. Over høyttalerne suser stemmen til Johnny Cash, og i to sekunder føler jeg meg også som en ensom, middelaldrene mann.

Ditto: You and me both, Marte Stokstad

Foto til besvær

I det jeg skal til å gå må jeg fullføre mitt kafébesøk med et illustrasjonsfoto. Panikken veller opp i meg i det jeg innser dette, og jeg skjønner at plasseringen rett ved kassen og inngangsdøren kanskje ikke var helt ideelt. Inn døren kommer i samme øyeblikk en stor vennegjeng som er eldre enn meg. De ler. Jeg er selvfølgelig overbevist om at de ler av meg som sitter der og tar bilder av kaffen min, og vips er jeg kastet tilbake til ungdomsskolen der ungdommene på videregående er så sykt store og kule, mens jeg ikke er annet enn en stusselig 8. klassing som så vidt har fått sin første kvise. Jeg pakker fort sammen tingene mine, dytter den høye stolen inntil det disklignende bordet ved veggen, trekker inn lukten av boller og kaffe en siste gang, og nærmest løper ut av døren, uten å løfte blikket mot noen av de andre i rommet. Takk gud for at jeg fikk betale med en gang, tenker jeg i det jeg nærmer meg kinoen.

Før filmen

Akk, de herlige minutter før filmen starter, ja til og med før reklamen starter. Folk småprater, tjuvstarter på kinogodteriet og ler. Jeg, jeg både tjuvstarter og tjuvlytter. Trekker inn lukten av salt popcorn og smågodt, mens jeg får med meg den uinteressante samtalen til et venninnepar bak meg, der jeg sitter i stummende mørke midt i salen og venter på at filmen skal begynne. Litt nervøs ettersom jeg vet jeg vanligvis ikke klarer å se en hel film uten å gjøre noe samtidig, eventuelt kommentere hver hendelse som foregår på lerretet.

Den ensomme: En ganske fornøyd frøken etter endt oppdrag.

Poeng

I det filmen er ferdig og jeg beveger meg ut av salen på vei mot utgangsdøren, tenker jeg at jeg er glad filmen var såpass bra. Behovet for å hviske ting til en mulig sidemann viste seg ikke ved andre tidspunkter enn da latteren til venninneparet nærmet seg infernalske høyder. Jeg tenker også over dagen generelt og kommer fram til at dette absolutt ikke var noe å grue seg til. Det var ganske koselig, faktisk, og helt sikkert noe jeg kommer til å gjøre igjen. Man må bare legge igjen usle tanker hjemme. Den gjengen lo helt sikkert av noe de snakket om på vei inn. Hvorfor skulle de le av meg? Poenget er at det er helt greit å ta seg tid til å gjøre ting alene, det er til og med ganske befriende, og den eneste som står i veien for at det blir en hyggelig opplevelse, er deg selv.

Siden sist

2012-01-24T16:17:00.000+01:00

Siden sist har snøen endelig kommet til skjeberg, og jeg har fått brukt sameskoa og selbuvottene på en gang. Jeg har skrevet min aller første feature-artikkel, og var derfor på kino alene og så Hysteria, forøvrig en bra film syntes jeg.(Tenkte å legge ut den artikkelen snart også). Jeg har vært syk og sett mye scrubs. Jeg har begynt å strikke på en jordbærlue, du vet sånn alle hadde på barneskolen, og kan ikke vente til den er ferdig så jeg kan vandre rundt som en liten jordbærfrøken. Jeg har hatt Mafiahelg på skolen som innebar mengder med mafiafilm og en dag utkledd som en ekte gængster. Og kanskje best av alt var jeg på en fantastisk konsert med Team Me. Åh, det var ubeskrivelig!

Hva har andre folk gjort i det siste?

Leseåret 2011

2012-01-17T17:19:00.000+01:00

Jeg er en av de småfanatiske menneskene som hvert år holder nøye regnskap over hvilke bøker som har blitt lest. Nå er vi kommet godt ut i 2012 og regnskapet for dette året har allerede begynt, men jeg tenkte å ta et lite tilbakeblikk på lesåret 2011 før vi starter for alvor med det nye.

I 2011 leste jeg 21 bøker på til sammen 7738 sider (Dette med sidetall er en liten greie som har hengt igjen fra barneskolen, da vi fikk diplom etter hvor mange sider vi hadde lest.)
Og her er er årets høydepunkter i tilfeldig rekkefølge:

Min kamp - Karl Ove Knausgård
Dette var en helt ny måte å lese på, synes jeg. Jeg ble så grepet av den direkte og nesten groteske fortellermåten til Knausgård. Boken er ganske lang og med mange interessante sidesprang, men han binder det godt. Jeg leste også debutboka til Knausgård dette året, men i Ute av verden ble disse sidesprangene altforaltfor lange, og den ble til slutt en pest og en plage... Det var derfor tydelig at han hadde utviklet seg i Min kamp.

På vegne av venner
Ble totalt tatt på senga av at den morsomme, skumle, høye, brautende Kristoffer Schau kunne skrive noe så grusomt vakkert og trist!

Innsirkling 1 & 2 - Carl Frode Tiller
Helt sykt bra bøker bare! Har skrevet mer om dem her.

De dødes tjern - Andre Bjerke
Kjempespenndene, og samtidig så morsomt med alle samfunnskildrignene fra Norge på den tiden. F.eks. den noe mannsjovinistiske tonen, alla "kvinne, gå på kjøkkenet og lag meg en kopp kaffe"

Ki
Vente, blinke - Gunnhild Øyehaug
Likte denne så ufattelig godt! En bok med historiene til flere karakterer som på et vis flettes sammen. Fantastisk flott skrevet er den og.

Kafka på stranden - Haruki Murakami
Syntes denne var interessant, men ettersom både boken og forfatteren har blitt skrytt opp i skyene en mengde ganger, nådde forventnignene mine kanskje ikke helt opp. Men det er en bra bok, altså!

Den hemmelige hagen - Frances Hodgson Burnett
Å, en helt fantastisk barnebok om barn og en hemmelig hage, og hva hagen gir dem. Boken ble først utgitt i 1911 og det er ganske fascinerende at den fremdeles er så aktuell.

Dtt var dett, da ønsker jeg alle et godt nytt leseår! Forhåpentligvis blir noen av disse bøkene på deres lister i år.

"The past is a foreign country. This is your passport"

2012-01-10T17:24:00.002+01:00

mer

Retronaut er en helt fantastisk nettside jeg stumblet meg inn på i dag. Siden inneholder bildeserier og videoer helt fra 1800-tallet og til i dag! Jeg plukket ut et bilde fra noen av de jeg kom over, men om du trykker mer kan du se hele serien til hver av dem. Spesielt elsket jeg den nest siste, der fotografen Richard Beymer har tatt bilder fra settet til den siste episoden av Twin Peaks!

noen glimt fra året som gikk

2012-01-09T14:26:00.000+01:00

Året 2011 fylte jeg 19 år, det var også året hvor mye nytt og spennende skjedde for meg. Her er noen av høydepunktene fra mitt 2011:

Helt i starten av året spurte denne herremannen om han kunne få kalle meg kjæresten sin.

Jeg var i Stavanger og feiret bursdagen til en god venn. I tillegg til at det var veldig stas, er Stavanger er en av de fineste byene jeg vet om!

Jeg var på kjærestetur til Stockholm og gamla stan, og det var supertrivelig!

Jeg var russ med alt det innebærer.

Dette året måtte jeg også ta farvell med den herlige musikklassen jeg har gått i de siste 3 årene. Det var veldig trist, men vi rakk å ha en kjempefin avskjedsmiddag sammen før det var takk og farvell.

Sommeren startet med en uke på hytta til sås

Var 10 herlige dager i Spania med Mor, Søss og herremannen.

Var på verdens koseligste telttur i Nevlunghavn.

Dro på Øyafestivalen for å jobbe som frivillig og se mengder bra konserter, og opplevde i tillegg hvordan det er å bo fire stykker på en liten studenthybel.

Jeg pakket sammen tingene mine for å flytte hjemmefra.

Også begynte jeg folkehøyskoleåret på Skjeberg Fhs på linjen kultrujournalistikk. Her var jeg så heldig å støte på blant annet disse dyrene!

Også ble jeg redaktør for kulturmagasinet og var fotograf på min første ordentlige sak. (er sikkert litt forskjellig hva man definerer som en ordentlig sak, men for meg var det ganske big deal)

Og det var alle høydepunktene! Det har selvfølgelig vært ting dette året som ikke har vært så bra, men foretrekker å se tilbake på de tingene som har gjort meg glad, framfor de tingene som gjør en trist. Men generelt har jeg hatt et veldig bra år og er nå veldig spent på hva det nye kan bringe av høydepunkter.

Kjøpestopp

2012-01-08T23:34:00.001+01:00

Jeg åpnet klesskapet mitt her om dagen, da det plutselig gikk opp for meg at jeg har en voldsom mengde klær. Det var akkurat som jeg trodde det skulle ese ut og oversvømme både rommet mitt og hele resten av verden. Det er kanskje rart at dette kom plutselig på meg, men jeg er jo altså en jente, og vi har jo en tendens til aldri å være fornøyd med det vi har og derfor heller aldri klare å finne noe og ha på. (Pluss at salg nærmest er som å tjene penger, sant?) Men nå har jeg gått inn i en pakt med meg selv, Jeg skal ikke kjøpe et eneste klesplagg de neste 6 månedene!

God grunn nr. 1: Fordi jeg burde og vil være fornøyd med det jeg har.
God grunn nr 2: jeg trenger det jo åpenbart ikke.
God grunn nr. 3: Jeg sparer penger, og er det noe en folkehøyskoleelev trenger så er det å spare penger.

I'm on a mission og det er bare å henge seg på!

Polaboy lamp

2012-01-06T10:36:00.000+01:00

Er ikke dette verdens fineste oppfinnelse, et polaroidbilde som fungerer som lampe og kunst og ramme og allting på en gang!? Man kan bestille med et av butikkens egne motiver eller få satt inn et eget et. jeg har så uendelig lyst på en slik, men aner at den nok er litt utenfor min prisklasse.

Lampen er en Polaboy Lamp og finnes her. Jeg støtte på den da jeg var innom bloggen moredesignplease, som jeg forøvrig også kan tipse om om du liker nettopp design av forskjellig slag.

Ønsker alle en fin helg også, vi skal ha filmfestival her og jeg gleder meg stort!

2012

2012-01-04T23:14:00.000+01:00

Året 2012 er i gang og årets viktigste innkjøp er i boks. Dette året er det fint med ting å notere ting i, for dette året kommer det til å skje en hel del. Dette er året Eirin ikke har noe valg, men er pent nødt til å bli voksen. Jeg skal nemlig søke på studier, og bare det er ganske vanskelig, og må så finne meg et sted å bo, og det vil si flytte ordentlig ut hjemmefra. I tillegg skal jeg jo faktisk begynne på et studie og gjøre alt som hører med til det. jeg synes det virker voldsomt voksent og skremmende, men jeg tror vel egentlig det er både greit og kanskje på tide. Tenk, jeg blir 20 om bare litt over en måned!
Uff, dette blir et stort og begivenhetsrikt år, men jeg er flink til å overdrive, så det går nok helt greit. Krysser fingrene for det hvertfall.

Abstinenser

2012-01-02T15:52:00.000+01:00

I dag tok jeg turen innom Drammensbiblioteket, mitt kjære andre hjem. Jeg klarte rett og slett ikke dra av gårde tilbake til skolen uten å ha vært innom her minst én gang. Her har jeg tilbrakt utallige timer både alene og med venner. Jeg har lest bøker, tegneserier og ikke minst min guilty pleasure TOPP her. Jeg har funnet mengder med nydelig musikk jeg ikke hadde funnet på andre måter( siden jeg her kan plukke ut et cover jeg synes er fint for så å ta albumet med hjem og høre på det der) her. jeg har spilt spill med venner her. Ja, og ikke minst har jeg gjort lekser her, men akkurat den tiden er over,iI hverfall for nå. Jeg har rett og slett så mye minner knyttet til stedet. Og ikke minst er det et sted jeg får 100% ro til å gjøre ting jeg har lyst til. Jeg vet ikke om det bare er meg, men jeg blir alltid så rastløs i mitt eget hjem.

Uansett, her sitter jeg nå og nyter en kopp kaffe i musikkavdelingen på biblioteket, og så fort jeg er ferdig her skal jeg løpe og hente meg en bunke tegneserier. Jeg har det rett og slett ufattelig fint og som min kjære venn Jørgen sa det så fint: "Gamle venner svikter ikke hverandre"

(jeg beklager det nydelige illustrasjonsbildet...)

godt nyttår!

2012-01-01T19:35:00.001+01:00

Julen er over og vi har så vidt trådt inn i et nytt år. Jeg har hatt en fantastisk juleferie og hadde en hyggelig feiring med gode venner i går. Håper alle der ute har hatt det minst like fint som meg. Snart vender hverdagen tilbake, og kanskje er det like greit. Det er jo synd å si det, men jeg merker jeg savner å ha rutiner allerede.

Grunnet ny pc uten bilder og et ikke-fungerende internett blir det derfor ingen årskavalkade dette året, men kanskje det kommer en kort oppramsing over høydepunkter senere. Til jeg får nettet tilbake kan dere jo kanskje komme med en kommentar på hvordan adventskalenderen her inne ble tatt i mot. Det hadde vært hyggelig:)

Ønsker alle et fantastisk godt nytt år. Måtte det bli et begivenhetsrikt et.

Published with Blogger-droid v1.7.4

kvelden før kvelden

2011-12-23T22:11:00.001+01:00

I dag avslutter jeg julekalenderen en dag for tidlig, rett og slett fordi jeg er så fryktelig opptatt med å glede meg til, og vente på morgendagen. Jeg vil derfor i stedet benytte anledningen til å ønske alle en fantastisk god jul, med alle de sære hyggelige, fine tradisjonene hver og en har der ute:-)

Published with Blogger-droid v1.7.4

luke 22 - Arrested Development

2011-12-22T14:17:00.000+01:00

Siden jeg først nevnte det er jeg nødt til å anbefale denne serien også.

Denne serien er så genial at jeg ikke kan forklare det med ord. SE DEN BARE!

ok, bare en liten sneak peak:

Det er uten tvil den morsomste serien i verden! Føler jeg sier dette ofte, men denne er virkelig bare tvers igjennom morsom.

Ha en strålende bittelillejuleaften! Det skal jeg!

luke 21 - Innsirkling 1 & 2

2011-12-21T19:06:00.000+01:00

Hurra, hei og hopp - det er 3 dager til jul! Dagene bare flyr av gårde i juleforberedelser og sosialisering. Det siste er nesten viktigere, for det er nå alle som vanligvis er spredd over hele landet, og verden for den saks skyld, endelig er samlet igjen. Åh, juleferie er fantastisk. Og ferie, uansett hvilken tid på året, er en fantastisk tid til å lese på, derfor anbefaler jeg 2 av favorittbøkene mine i dag.

De handler om David som ikke husker hvem han er. En avisannonse oppfordrer venner, familie eller generelt folk som vet hvem han er, til å sende inn brev med innhold som kanskje kan hjelpe han til å huske. Bøkene er fylt med brevene til de som svarte på annonsen.

Disse bøkene er virkelig noe av det beste jeg har lest. Carl Frode Tiller har en utrolig evne til å sette seg inn i sinnet til karakterene sine, og det er nesten skremmende hvor godt han skildrer tankene omkring forholdene til de forskjellige karakterene, og ikke minst tankene karakterene har om seg selv. Generelt er den også fantastisk godt skrevet. Umulig og ikke gå inn i en ugjennomtrengbar lesetranse.

Her er mitt absolutte favorittutdrag (for observante følgere, vet jeg at jeg har postet det før, men det er så nydelig at jeg ikke kunne la være i denne sammenhengen):

(...) men eg hugsar eg sa at eg var glad i deg. Eg hadde aldri sagt det før, og eg hugsar enno følelsen av å stå der og nettopp ha sleppt dei orda ut av munnen. Eg har aldri hatt barn, og eg kjem sikkert aldri til å få det heller, men om eg skal forsøke meg på å vere poetisk, kan eg seie at å sleppe akkurat dei orda ut av munnen, var omtrent det same som når ei mor slepper barnet sitt ut i verda og ho står der og håpar at folk tar del i mot det og behandlar det godt. Og det gjorde du. "eg er glad i deg, eg òg" sa du, og fordi du mislikte store ord og følelsar, og fordi eg var så glad og rørt akkurat da at eg var redd for å øydelegge alt saman ved å seie noko som du ville oppfatta som pompøst eller patetisk, sa eg ikkje meir på ei lang stund.

Og om du har lest bok nr. 1 og mener det er nok, tar du nok feil for nr. 2 er faktisk en smule bedre enn den første. Tro det eller ei.

luke 20 - Mr. Magorium's wonder emporium

2011-12-20T15:05:00.000+01:00

I dag vil jeg anbefale en av de fineste filmene jeg vet om. Nemlig, Mr. Magorium's wonder emporium.
Den handler om den fantastiske og magiske Mr. Magorium, og den like fantastiske og magiske leketøybutikken hans. Filmen er så veldigveldig fin bare, også har den så gode skuespillere. Jason Bateman fra blant annet Juno (men aller mest fra Arrested Development. åh, så bra serie!), Natalie Portman og Dustin Hoffman.

Dette er en film som rett og slett bare er voldsomt sjarmerende fra begynnelse til slutt.

kilde: bilde1 bilde2 bilde3 bilde4

luke 19 - Scrubs

2011-12-19T11:20:00.000+01:00

Jeg har referert til serien som min baby før, og det er ikke uten grunn, for måte på til fantastisk morsom, koselig, rørende, men aller mest morsom serie, har jeg ikke vært borte i før.

kilde

Denne serien har gått på tv2 på dagtid så lenge jeg kan huske, så det er nesten umulig at du ikke har sett en episode eller to før, men om du ikke har det kan jeg fort fortelle at det er en sykehusserie som tar for seg livene til, i hovedsak, 4 "interns", praksisstudenter eller noe sånt, på sykehuset Sacred Heart. Selv om det er en sykehusserie er den så langt fra Grey's anotomy og Akutten som du kan komme. Serien har vart i 9 sesonger og ble ferdig i 2010.

Bortsett fra hovedrollekarakteren J.D, spilt av Zack Braff, er karakteren Janitor, spilt av Neil Flynn, en av mine favorittkarakterer i serien. Ekstra morsom blir han når man vet at han omtrent aldri bruker manus, men bare improviserer det han gjør!

Noen ganger skulle man tro serien bare besto av en serie morsomme sketsjer og her er noen favorittscenener:

Scrubs er perfekt avslapning, og hva er mer perfekt i jula enn avslapning? Jeg har ihvertfall planene klare. Jeg og min Scrubsboks.

luke 18- Helplessness Blues

2011-12-18T12:28:00.000+01:00

Hei, i dag vil jeg anbefale et album som er et av de jeg har hørt på aller mest dette året, og som kom 21 plass på aftenpostens kåring over årets 25 beste plater.

For å forklare noe av min kjærleik til dette albumet har jeg lånt et utdrag av en anmeldelse skrevet av Lars-Ove Håhjem for musikknyheter.no:

"Det første som i alle fall slår meg er at platen ikke er fullt så tilgjengelig som debuten. For selv om dette er umiskjennelig Fleet Foxes, så har likevel bandet gått gjennom en utviklingsfase der de har gjort selve melodiene mer utfordrende, og som krever en større del konsentrasjon fra lytteren enn tidligere for å få med seg det vakre, helhetlige uttrykket. Det har ført til at man oppdager ingen umiddelbare fengende storheter som White Winter Hymnal, He Doesn’t Know Why og Your Protector fra debuten, men likevel klarer Robin Pecknold og resten av Fleet Foxes å hypnotisere en til å ikke gi slipp på Helplessness Blues.

For det viser seg at platen bare vokser og vokser for hver gang man spiller den, og der man på ny forelsker seg i vakker, vakker flervokalharmoni, som knapt kan gjøres bedre enn hvordan Fleet Foxes gjør det, samt at 60- og 70-tallets folk-referanser igjen blir styrket. Det er nemlig ganske tydelig at bandet fortsatt er inspirert av utøvere som Crosby, Stills & Nash, Simon & Garfunkel og Fairport Convention når de skriver og utfører sine låter, og dermed ender man opp med å føle at Helplessness Blues er en naturlig videreutvikling av Fleet Foxes sitt musikalske uttrykk fra debuten.

Samtidig klarer bandet også å overraske lytteren med noen av sine valg, ikke minst på den drøye åtte minutter lange låten The Shrine/An Argument som ebber ut med en herlig drøy og totalt uventet frijazzsaksofon. Denne låten står likevel, sammen med det fantastiske tittelsporet, som vi har kunnet ha glede av i flere måneder allerede, og avslutningslåten Grown Ocean, frem som platens viktigste låter, uten at det egentlig betyr så veldig mye i den store sammenhengen. For Fleet Foxes lager ikke dårlige låter, de lager bare noen låter som er enda bedre enn de resterende gode låtene. "

Tada! Da håper jeg alle begynner å like dette bandet like mye som meg!

Og nå skal jeg ha bakedag med gode venner. Elsker juleferie!

luke 17 - Teori og praksis

2011-12-17T12:20:00.000+01:00

På denne herlige lørdagen vil jeg anbefale en av de beste bøkene jeg har lest i år, nemlig Teori og Praksis av Nikolaj Frobenius. Om du så eller hørte om filmen Sønner av Norge som hadde premiere i sommer, er den basert på denne boken.

Denne boken er, uten sammenligning med Min Kamp av Knausgård, en slags selvbiografisk roman. Høres tungt ut, men den er virkelig ikke det. Den er veldig godt skrevet og du blir oppslukt momentant. Den handler om Nikolajs barndom/tidlige ungdomsår med sin litt eksentriske far Magnus, i drabantbyen Rykkin.

Her er noen av mine favorittutdrag:

"Om kvelden sitter faren på sengekanten, han lener seg mot Nikolaj og sier i mørket, med en stemme som lyder som stemmen til en nyhetsoppleser: Hele verden er en lekeplass, vet du. Da faren er gått ut ligger Nikolaj og tenker på lyden fra stemmen hans og på det faren har sagt,og jo mer han tenker på at verden er en lekeplass, dess vanskeligere er det å sove". - vet jeg har skrevet dette før, men det er så fint.

"Han ser på det lyse håret til broren og på hånden til faren som vinker etter bilen, og han trykker ansiktet mot ruten og forbanner eggstokkene til tanke Vera som med den sleipe planen har kidnappet lillebroren hans, slikt at han nå er det mest ensomme mennesket i verden, uten noen å fortelle historier til".

"Mens han venter på at noe skal skje, lurer han på om det er sånn det er å leve;skal han hele livet gå og vente på at noe skal skje? Hele tiden har han en følelse av at de er kommet til et sted hvor livet skal til å begynne. Men de kommer likevel aldri til begynnelsen. Livet får aldri begynt. Han bare venter. Hva skal han gjøre for å få livet til å begynne?"

Les den bare!

luke 16- middle + off

2011-12-16T18:40:00.000+01:00

Hei, i dag vil jeg anbefale nok en internettside, ja, til og med en tumblr, men fortvil ikke, dette er ganske bra.

middle + off er en nettside som samler fotografier i serier på to og to, hvor bildene har en en eller annen form for sammenheng eller likhet over seg. Dette er helt nydelig og helt klart kunst spør du meg. Det er så mange bilder som får en helt annen mening ved et annet bilde ved siden av seg. Det skaper melankoli, humor, glede, ettertenksomhet, eller det rett og slett bare er pent for øyet. Denne siden kan du fortape deg i i evigheter.

kilde:
Middle + Off (Middle + Off) / CC BY-NC-ND 3.0

Ellers så er er jeg nå hjemme på juleferie og det var veldig fantastisk å komme til snø, selv om det bare var bittelitte grann. Nå ser jeg fram til lange dager i pysj, ingen vekkeklokke, og å kunne spise når jeg er sulten (nei, jeg har enda ikke vendt meg til mattidspunktene på fhs). Og selvfølgelig familie og venner. Ønsker med dét alle sammen en god helg:)

Luke 15 - Gotye

2011-12-15T12:50:00.000+01:00

Hei, i dag vil jeg anbefale noe jeg vet flere der ute har har vist fram før meg, men jeg klarer rett og slett ikke å få denne sangen ut av hodet, jeg liker den så godt!

Mannen bak denne fantastiske sangen er belgisk-australske Wally de Backer, kjent under artistnavnet Gotye. Han har under dette navnet utgitt 3 album, Boardface (2003) Like Drawing Blood (2006) og Making Mirrors som ble utgitt i år. Somebody I used to know er første singel fra det nyeste albumet. Backer har tidligere drevet med forskjellige musikalske prosjekter, blant annet spilt i det australske indiepop-bandet The Basics. Det er allikevel som elektropop-artisten Gotye han har høstet størst internasjonal suksess, og han har mottatt flere priser for musikken sin.

Albumet Making Mirrors er ikke et vanlig, platt popalbum. Det er varierende spor, og du er innom flere stemninger under gjennomlytting. Rolig og melankolsk er en, sterkt og utrykksfullt er en annen, og glad og lett en tredje. Jeg vil veldig gjerne anbefale albumet og mannen!

De to siste albumene ligger på spotify, og jeg vil gjerne anbefale sangen Hearts a Mess på albumet Like Drawing blood også.

pluss i dag er det siste skoledag for meg. Hurrahei for juleferie!

luke 14 - 8traks

2011-12-14T14:19:00.000+01:00

Heisann, i dag vil jeg anbefale en nettdresse hvor man kan streame musikk gratis, og uten å måtte laste ned et program slik som f.eks spotify. 8tracks.com, heter den.

Siden er basert på spillelister. Man søker etter ord eller musikksjanger og vips så har man mengder med spillelister som fyller ethvert behov. På denne måten oppdager man også masse musikk man ikke har hørt før. Man kan selvfølgelig også lage egne spillelister, men da må man registrere seg som bruker.

Her er en jeg liker godt:

Håper denne siden kommer til nytte :)

kulturmagasinet

2011-12-13T23:40:00.000+01:00

Grunnen til at starten på dagen i dag var så hektisk, er fordi kulturmagasinet endelig er ferdig! Kulturmagasinet som fagfeltet kulturjournalistikk har produsert, og som jeg har vært redaktør for. Det som vi har jobbet med i så lang lang tid; endelig ferdig! Pga dette måtte jeg derfor snakke på morgensamlingen, pluss på tvsendingen til ROT, også kjent som radio og TV-journalistikk. Sistnevnte fikk jeg beskjed om 30 min. før action. Ble litt stresset da, kan du si.

Men uansett, Voila, en smakebit!

Men bare det å holde om et ferdig produkt som det ligger så mye arbeid er fantastisk. Og en nesten like fantastisk følelse er å se sakene sine på trykk. Morromorro! Nå kan jeg ta superferie :)

luke 13 - Burde du le av dette?

2011-12-13T16:47:00.000+01:00

I dag er det 13. desember også kjent som Lucia- dagen. Jeg startet dagen koselig med lussekatter og kakao, noe jeg mener alle burde gjøre i dag! Etter en meget hektisk skoledag (mer om det senere), blir det derfor ikke så voldsomt høykulturelt i dag, men rett og slett litt god og slem humor. Beklager, men jeg synes slem humor er ustyrtelig morsomt, og det beste eksempelet jeg har sett så langt finner du i denne boken:

og så en dedikert til høytiden vi nærmer oss:

Jeg kan nevne at jeg ikke tok med de groveste nå, men at det er en hel del verre ting. Og husk, at det er meningen det skal være morsomt. Så lite morsomt at det blir morsomt, skjønner? Uansett ønsker jeg dere en fortreffelig Luicia-dag, med feiring eller ei.

luke 12- Willy Wonka and the chocolate factory

2011-12-12T12:06:00.000+01:00

Mange har kanskje lest Roald Dahls roman om Charlie og sjokoladefabrikken, eller sett Tim Burtons filmatiserte versjon som kom ut i 2005, men visste du at denne boken ble filmatisert allerede i 1971? I dag vil jeg på det varmeste anbefale denne filmen!

(Om du aldri har hørt om Charlie og Sjokoladefabrikken før, kan jeg fort fortelle deg at den handler om en fantastisk sjokoladefabrikk eid av en like fantastisk Willy Wonka. Willy Wonka utlyser en en tur til fabrikken til fem heldige personer som finner en gullbillett i en sjokoladeplate. Den fattige gutten Charlie finner en billett mot alle odds og tar med seg bestefar Joe på tur)

Willy Wonka and the chocolate factory er en fantastisk produksjon, og spør du meg; mye bedre enn nyinnspillingen! Her er det masse søte sanger, morsomme situasjoner og viktigst av alt: Willy Wonka er ikke skummel og rar og med voldsomme father issues, han er bare fantastiske og litt usympatiske Willy Wonka.

Jeg vet ikke hvorfor, men jeg har laget min egen tradisjon med at jeg ser denne hvert år i juletiden,og den er like bra hver gang. Se den bare! (Du kan kjøpe den for bare 5 pund her)

Og nå kan alle hjerter glede seg over at vi er halvveis i adventstiden!!

luke 11- Julekvad.

2011-12-11T14:40:00.000+01:00

I dag er det søndag og til og med den 3. søndagen i advent. Kanskje har noe juleverksted, eller man bare nyter fridagen med en julefilm eller to. Jeg vil derfor anbefale noe ganske julete i dag - nemlig min favorittjuleplate.

Denne juleplaten av Åsne Valland Nordli er en fantastisk nydelig plate, perfekt til å ha i halvmørket sammen med tente lys og en kopp gløgg. Det er en samling med mange kjente og kjære norske julesanger, som Nordli framfører på tradisjonell kveeing (folkesang-teknikk) sammen med fantastiske musikalske arrangementer. Jeg klarer ikke å beskrive med andre ord enn at albumet er svært stemningfullt. Favorittsangene mine herfra er Mitt hjerte alltid vanker og Kling no klokka.

Du finner albumet på spotify her.

nok en kalender

2011-12-10T13:58:00.000+01:00

Jeg er faktisk så glad i adventskalendere at jeg har bestemt meg for å lage min egen, og siden jeg lever etter bedre sent enn aldri-prinsippet, er det helt greit å starte kalenderen den 10. desember. Siden jeg går kulturjournalistikk og er såpass interessert i diverse kulturformer som jeg er, vil dere få servert én kulturell anbefaling hver dag fram mot jul. Blir ikke det fint?

Jeg starter kalaset med å anbefale et kulturelt TV-program, faktisk.
Et veldig bra program der man får med seg filmnyheter, intervjuer med diverse filmfolk, reportasjer av diverse slag, samt artige kåringer. Og om du setter pris på ufrivillig morroheter, er det skøy å følge med på bevegelsene til programlederen og det faktum at han omtrent aldri blunker.

Programmet er produsert av NRK og det fine med NRK er at omtrent alle program ligger ute på nettet. Her finner du alle episodene fra høsten 2010 fram til i dag. Hurra.

bare hyggelig med en kommentar om det settes pris på en slik kalender.

Aarons maskin

2011-12-09T11:16:00.000+01:00

Jeg har skrevet denne anmeldelsen i samarbeid med Cappelen og Bokbloggturneen. Boken skulle egentlig vært skrevet om i oktober, men pga sen levering og andre bøker som det skulle skrives om ble jeg ikke ferdig før nå. Bedre sent enn aldri, sies det.

kilde

Aaron har nettopp flyttet med familien sin til et stort leilighetskompleks kalt Liebercasa, designet av den berømte oppfinneren Liebermal. Det sies til og med at selveste Liebermal selv bor i toppen av denne bygningen, men nærmere ingen har sett denne mystiske mannen. Men det er før Aaron blir oppfinnerens personlige assistent. Liebermal, som er en av grunnleggerne for det store firmaet Liebercorp, jobber med en maskin som kan skille det gode og det onde i mennesket, men hva er egentlig ondt og hva er godt. Før Aaron vet ordet av det er han og vennene hans innviklet i en uvirkelig situasjon, der ingenting er slik som man først trodde.

Boken er skrevet av Sverre Knudsen, som for meg er mest kjent fra gruppa The Aller Værste, men som også har skrevet bøker for barn, ungdom og voksne i lang tid. Aarons maskin er en slags framtidsroman som faller under ungdomssjangeren, men som ikke er noen «enkel» bok av den grunn. I tillegg til at den er fylt med en mengde gode karakterer, fantastiske skildringer, og halsbrekkende spenning, har Knudsen gjort en flott jobb med å ta inn viktige spørsmål og filosofiske tanker, allá hva er det som mangler i et menneske som er ondt? Romanen trekker nok også med viten og vilje mange tankevekkende linjer til vårt eget kapitalistiske forbrukersamfunn.

Dette er en bok jeg veldig gjerne vil anbefale, jeg likte den kjempegod! Og selv om jeg tror gutter kan like denne spesielt godt, tror jeg absolutt den er noe for jentene også. Rett og slett et veldig bra julegavetips. Om den falt i smak kan man glede seg over at dette er bok 1 i en trilogi!

bildekilde

endelig

2011-12-08T10:57:00.000+01:00

Jeg satt på en kafé i Oslo og drakk en herlig Chai latte, jeg hadde min kjære ved min side og alt var fint. Da skjedde det, det begynte å snø. Store fuktige flak dalte ned utenfor vinduet, og den nisseluebekledde damen som jobbet i kafeen satte på julemusikk. Jeg ble fylt av glede, men ikke den vanlige gleden, nei, ren og skjær julestemning.

Jeg har jobbet hardt med å få den på plass på tidligere. Vi har pyntet fagfeltsrom, drukket gløgg, spist pepperkaker, sett filmer og hver dag i desember leser vi et kapittel fra Jostein Gaarders Julemysteriet. Det har faktisk gått så langt at jeg har blitt omdøpt til Julehitler fordi jeg er så ivrig. Men nå er den altså her; julestemningen, og det helt på ekte. Det skulle bare litt snø til.

Pakkekalender

2011-12-04T19:58:00.000+01:00

Desember betyr også kalender til meg selv, og selvom jeg liksom (ikke egentlig) har blitt voksen, får jeg allikevel pakkekalender av mor, noe som er like stas hvert år.

En annen ting som er ganske stas, er pakkekalenderen vi har i kjellergangen på skolen vår. Den gjør veien til klasserommet ganske så trivelig.

den 14 desember er det min tur!

Og nå er det bare 20 dager til jul, hurra!
(det hjelper å ha sånne ting å glede seg over når livet er kjipt og man er dum og teit og ikke kjøper billett på bussen, og på et vips er 750 kr fattigere...)

Våk over meg

2011-12-03T13:00:00.001+01:00

I samarbeid med Capellen Damm og Bokbloggturneen har jeg anmeldt Våk over meg av Amy Plum. I går skrev Idiary om boken og i morgen er det Signii sin tur.

Se opp Bella og Edvard. Plum introduserer en verden og en historie som garantert vil fascinere unge lesere, og som Twilight- fansen vil elske- Booklist. Dette var det første som møtte meg da jeg åpnet. boken. Jeg kan mildt sagt si jeg er av den halvdelen ungdom som ikke tåler, eller noen gang har tålt, Twilight-konseptet, så du kan si jeg var en smule skeptisk i det jeg bega meg ut i denne «fascinerende» historien.

"Min vanlige verden var borte, på mer enn én måte. Men jeg hadde fått muligheten til å bli lykkelig i en helt ny verden. En verden som kanskje passet bedre i science fiction og skrekkfilmer, men også en der jeg kunne finne ømhet, vennskap, og kjærlighet"

Boken handler om Kate, jeg- personen i historien, som nettopp har flyttet til Paris sammen med søsteren Georgia, for å bo hos besteforeldrene etter at foreldrene deres døde i en bilulykke. Kate er en innesluttet jente som stort sett fordriver tiden med bøker. Hun lar seg heller fordype av de spennende livene til karakterene i dem, framfor å leve sitt eget. Men dette endrer seg straks hun får øye på Vincent. «Hjertet løp løpsk i brystet på meg, og det kjentes ut som om noen hadde klemt all luften ut av lungene mine. Jeg greide ikke se bort, selv om jeg ville».

Og som seg hør og bør blir de et par, på tross av at Vincent viser seg å være noe litt annet enn mannen i gata, han er nemlig udødelig, en såkalt gjenganger. Og det er her Twilight- faktorene for alvor kommer inn. Heldigvis viser det seg at det seg at dette er gjort på en mye mer troverdig måte, først og fremst fordi forholdet mellom Vincent og Kate er relativt normalt og ikke dreier seg om å måtte ha full kontroll for at ikke den ene skal spise den andre…

Ja, det skulle faktisk litt til før jeg turte å innrømme for meg selv at dette slett ikke var så verst. Først og fremst var det språket jeg la merke til. Det var så lett og flytende, men slett ikke for enkelt, og skildringene av menneskene var gode både i henhold til utseende og holdninger. Alt dette pluss et godt plott med en god spenningskurve, gjorde at jeg fort ble dratt inn i boken. Som i enhver kjærlighetsroman ble det selvfølgelig ikke spart på klisjeene, men så lenge det holder seg til en tålelig dose er det bare en del av pakka.

Konklusjonen er at dette nok absolutt er en bok Twilight-fansen vil elske, men det er også en god sjanse for at de aller fleste andre vil finne denne boken svært underholdene.

Og moralen den er: Ikke døm boka etter omslaget.

Bare en liten førjulsapell

2011-12-01T12:57:00.000+01:00

Yey, endelig er det desember noe som betyr at jula nærmer seg med stormskritt! Framover nå , og kanskje har noen begynt allerede, vil det handles inn gaver i enorme mengder, og disse skal siden pakkes inn for så å legges under treet til glade, ventende mennesker. I den anledning vil jeg gjerne få ytre et par ord angående selve gaveinnpakningen.

Hvert år brukes det nærmere 60 millioner meter gavepapir, men visste du at dette papiret ikke er resirkulerbart? Dette "papiret" har nemlig et tynt forsterkende plastlag over seg i tillegg til å ha gått igjennom en mengde fargebehandlinger, noe som gjør at papiret verken er resirkulerbart eller særlig brennbart. Gavepapir og gavebånd er faktisk et ganske stort miljøbroblem, og jeg har derfor en oppfordring til alle der ute: Vær kreativ!

Det er mange måter å pakke inn gaver på uten å bruke dette billige gavepapiret. Ja, det er til og med enda billigere! Personlig liker jeg godt å bruke avispapir. Det er lett å håndtere og man kan leke seg litt med bilder og tekst, som du kan se fra gårsdagens pakkekalenderpakking. Om du ikke abonnerer på noen selv, kan du alltids få gårsdagens aviser av en venn, en kafé eller lignende. Som gavebånd kan man for eksempel bruke hyssing eller garn, slik om jeg har brukt på bildene.

Andre eksempler er:

-gråpapir Kilde

- Noter!

- Stoffrester. kilde på bilde 2&3

- og selvfølgelig kan man få kjøpt resirkulerbart gavepapir, for eksempel på Blafre

I grunn så er det bare fantasien som setter grenser, alt jeg ønsker er at dere tenker dere litt om før dere kjøper den søte rullen med nissemotiver på nille.

EEEAAAGLEEE!

2011-11-28T20:02:00.001+01:00

Å, min kjære baby har kommet!

Beklager skurrete bilde, men må illustrere min voldsomme kjærleik overfor denne boksen.

Scrubs er en av de morsomste Tv-seriene jeg vet om og nå som alle sesongene har kommet i en samleboks, kunne jeg ikke unngå å kjøpe den som julegave til meg selv. Den er ganske dyr i Norge, men om du kjøper den via play.com sparer du en hel del, selv om du må ut med toll.

ps. som om jeg ikke var medlem av nok sosiale medier har jeg nå i tillegg blitt en del av twittersamfunnet. du kan finne meg her.

God morgen.

2011-11-25T10:04:00.001+01:00

Fredagmorgen er en grunn i seg selv til å være glad, men den blir ekstra bedre om man tar seg god tid, setter på litt musikk og kanskje unner seg en pepperkake eller to. jeg synes ikke det er noe poeng å vente med pepperkaker og gløgg til desember, jeg, for man må jo kose seg med det mens man har muligheten!

Uansett her er en liten liste med fine morgensanger, den varer i ca. 40 min, så den er ganske perfekt til en akkurat passe lang morgen. ( men altså jeg legger til sanger etterhvert som jeg hører en som passer, så plutselig så får man en superlang morgen om man ikke er obs) anywho, God morgen!

Apefjes!

2011-11-17T12:00:00.002+01:00

Martin er en gutt som flytter mye. Når moren har skaffet tre jobber og han har fått tre venner er det ut på flyttefot igjen. I Stavanger begynte han å tagge og nå da han bor i Oslo, er tusjene alltid med. Tusjene og minidiskspilleren. Minidiskspilleren pleide å være faren sin, men etter at han døde tok Martin vare på den. På den ligger det 99 spor med farens musikk, men også en innspilling av farens siste øyeblikk. Når han hører på spilleren skjer det ting, og brått blir Martin dratt inn i en virkelighet fylt med mystisk graffiti, løgner, et tyveri og noen svært skumle fyrer.

Apefjes er et samarbeid mellom to av Norges fremste tegneseriesakepere og illustratører, Sigbjørn Lilleeng, som er kjent for Nebelgrad Blues og Tor Erling Naas, kjent under pseudonymet Tor Ærlig. Boken består av 50/50 tegneserie og roman, en spenstig variasjon som fungerer godt. Lilleeng står for de fantastiske illustrasjonene og han mestrer å skildre både karakterene i historien samt overblikksbildene av byen svært godt. Sidene med tegneserie står enten selvstendige eller underbygger kapittelteksten. Med denne boka debuterer Naas som forfatter og overbeviser. Han har klart og fange det ungdommelige språket til en gutt på 13 og klarer godt å flette fortiden inn i historien som farer framover med stormskritt.

Personlig ble ikke denne en favoritt hos meg ettersom plottet ikke fanget meg helt, men jeg tror absolutt denne boken passer veldig godt for målgruppen, ungdom mellom 12 og 16.

Anmeldelsen er skrevet i samarbeid med bokbloggturneen og Cappelen Damm. Om du vil høre mer om den kan du sjekke gårsdagens anmeldelse fra Aud eller morgendagens anmeldelse hos Predikeren

bilde: kilde

frost

2011-11-16T11:55:00.001+01:00

Det er vinterstemning i skjeberg i dag og det gjør meg så glad! Jeg synes frost og snø er fantastisk pent og merkelig nok setter jeg pris på kulda også. Jeg liker å kle meg med tjukke klær i mange lag.

Nyt frostdagen. Gå en tur og se på alt rundt deg, eller nyt å være inne i varmen med en kopp kakao.

Published with Blogger-droid v1.7.4

Kulturell overdose.

2011-11-14T09:48:00.001+01:00

På en helg har jeg...

... Sett over 30 kortfilmer!

(jeg stemte på denne)
... Vært på seminar med animatøren John Kricfalusi, og sett masse tegnefilm fra 30- og 40-tallet.
... Sett filmen Monsters of Nix av Rosto, hvor Tom Waits har stemmen til en av karakterene.

... Vært på seminar med animatøren Tod Polsen og hørt han fortelle om layout animatøren Maurice Nobel.
... Hørt på Jan Erik Vold- Dylan på norsk
... Hørt på den islandske forfatteren Einar Már Guomundsson fortelle om litteraturen sin.

Forrige uke fram til i går var det både Litteraturuke i Sarpsborg og Animasjonsfestival i Fredriksstad, nemlig. I tillegg jobbes det på spreng med fagfeltets kulturmagasin som jeg er redaktør for, og jeg har lest som en gud på flere bokbloggturneen- bøker, og jobbet med anmeldelser i forhold til det. Pluss at jeg og har jobbet med en kino anmeldelse av Tintin- filmen for skolens nettside.

Phew, jeg har absolutt fått en kulturell overdose, det jeg trenger nå er en haug chick flicks, is og dyna mi.

November

2011-11-01T16:45:00.002+01:00

November er en gammel kvinne som ikke håper lenger.

Da solen, den verdige elsker, forlot henne,

trakk hun en grå kjole over sin magre skuldrer,

og hennes ansikt ble strengt av ensomhet

November er en gammel kvinne som angrer.

Hylende rev hun høstens siste blomster av håret,

så bøyde hun sine visne knær før stormens salmesang.

November er en gammel kvinne som ingen vil gi husrom.

Høsten stengte sin dør for henne med en isnøkkel,

og nå banker hun forgjeves med skjelvende fingrer

på vinterens lukkede port.

- Inger Hagerup-Jeg gikk meg vill i skogene,1939

For å markere at vi er inne i den første vintermåneden og at det nå ikke er lenge til snøen faller og jula er nær, og for å feire at jeg i dag fikk en pakke i posten med min helt egne Samlede dikt av Inger Hagerup, av en altfor snill herremann.

eirins supermattips nr. 1

2011-10-31T18:53:00.001+01:00

Om du vil gjøre frokosten eller kveldsmaten ekstra god, rist brødet, smør på smør, skjær opp en banan og legg bitene på skiven. Til slutt drysser du kanel lett over. Supergodt!

Kanel og banan er en uslåelig kombo og passer like godt på brødskiva som i frokostblandingen:)

Published with Blogger-droid v1.7.4

to ting jeg liker i dag.

2011-10-29T19:55:00.000+02:00

1. verdens fineste trapp! (her er flere fine trapper)

2. http://1x.com/ en fotokunst-side med helt vannvittig fine bilder.

(egentlig så endte jeg opp med å like disse fordi jeg elsker stumbleupon)

trenger litt fint å se på når man er sliten etter en lang dag med utkledning og smalahove-laging. åja, sistnevnte er helt sant!

indigo

2011-10-28T11:12:00.000+02:00

I går var jeg fotograf på min første ordentlige sak! Jeg og tekstforfatteren besøkte glassblåseriet Indigo i Sarpsborg, som er drevet av den dyktige Christine Bragvin Aaleskjær-tenk, hun var bare 25 da hun startet sitt eget galleri! I tillegg til at kunstneren selv var veldig hyggelig var det utrolig fascinerende å se på produksjonen og veldig imponerende å se alle de ferdige produktene.

dette er lysvesener til et småhemmelig prosjekt.

kaffe fra håndlagde glass!

En veldig inspirerende tur, var det. Og om du er i Sarpsborg, dra for all del innom! det ligger innenfor Borgarsyssel museum.

ønsker forøvrig alle en fin halloween- helg :)

ca. nå

2011-10-23T19:35:00.000+02:00

ca. nå sitter jeg i sofaen i biblioteket på skjeberg hvor jeg endelig har drukket dagens første kaffe. jeg er ufattelig sliten etter dagen i dag. først opp og hopp for å reise med buss fra oslo til skjeberg, og så tur med bøssen. tre timer vandret/kjørte vi rundt på landeveiene i skjeberg og besøkte hvert et hus og hver en gård. men alt for en god sak. håper virkelig andre var ute med bøssene også. ca. nå gleder jeg meg også fryktelig til kako og senga mi.

+ her er en spilleliste med samme navn, som passer til alle anledninger mener nå jeg. jeg hører på den hele tiden hvertfall.

En lekeplass?

2011-10-19T12:18:00.000+02:00

Om kvelden sitter faren på sengekanten, han lener seg mot Nikolaj og sier i mørket, med en stemme som lyder som stemmen til en nyhetsoppleser:

Hele verden er en lekeplass, vet du.

Da faren er gått ut ligger Nikolaj og tenker på lyden fra stemmen hans og på det faren har sagt,

og jo mer han tenker på at verden er en lekeplass, dess vanskeligere er det å sove.

-Nikolaj Frobenius,Teori og praksis.

Jeg kjenner meg igjen i lille Nikolaj. De sier livet er en lek, at vi har en verden fylt med muligheter, men så fort jeg tenker på hvor stor den er og hvor mange muligheter som faktisk finnes der ute, vil jeg helst gjemme meg. Jeg føler meg så liten. Jeg har visstnok mulighet til å utrette alt, oppleve alt, lære alt, og ikke skal det være skummelt eller ut av tvang heller, men det skal være fordi jeg selv vil og kan det. Men hva om jeg ikke vet hva jeg vil nettopp fordi mulighetene er så mange?

For valgene er mange og hele tiden må vi ta noen over de mulighetene vi har foran oss. Valg som fører til hvem vi blir og som kan gi en pekepinn på hvem vi er. Og det er dette som er skummelt. Jeg vet overhodet ikke hvem jeg vil bli og jeg vet nok ikke helt hvem jeg er heller. Følelsen av at jeg i bunn og grunn har alt i meg til å utrette noe slår motsatt ned på meg. Det gjør at jeg ikke utretter noen ting enten i ren apati, eller i frykt for å feile. For tenk om hun feiler, tenk om hun ikke er god nok, hun som har fått tildelt alle disse muligheten. Tenk om valget hun tar er feil?

Det er ikke bare en lek. En lekeplass en kan boltre seg rundt i. Det er så stort, det blir for mye. For hvor er jeg om et år? Fem? Ti? Så utrolig mange muligheter og så mange valg som må tas. Og jeg bare... vet ikke...

Når slike tanker kommer er det også for meg vanskeligere og sovne.

(teori og praksis er forøvrig også en veldig bra bok og filmen Sønner av Norge er basert på den)

memo

2011-10-16T20:50:00.000+02:00

kilde

noen mål for den nærmeste framtid

2011-10-12T20:33:00.001+02:00

1. bli ferdig med denne (som jeg forøvrig håper blir relativt snart. jeg er lei)

2. slik at jeg kan komme videre i denne lille haugen.

3.bli ferdig med hemmelig strikkeprosjekt...

4. slik at jeg kan benytte dette skapet og dens herligheter for å produsere i praksis alle de ideene jeg har. (ja, jeg har store planer om hjemmeproduserte julegaver i år). ps. det øverste bildet er skapdørene ikke en tilfeldig grafittivegg jeg slang med.

5. lære meg dette.

6. skrive noen brev til folk jeg liker.

jeg har en god del andre mål her i livet, men akkurat nå holder disse. ganske greie å fullføre er de og.

potetferie#2

2011-10-11T20:58:00.000+02:00

fine?

halvparten av høstferien ble tilbragt på verdens beste hyttehytte, en sånn liten en uten innlagt vann, oppe i eggedal. der gikk vi på tur, spilte trivial persuit og klatret i trær. pappa var den eneste som var helt i toppen og han er over femti. jeg har gode gener, tydeligvis. nå er jeg tilbake på skjeberg og selv om det var godt med en pause, er det godt å være tilbake også.

potetferie

2011-10-04T13:02:00.001+02:00

Jeg har absolutt ikke tenkt å bruke høstferien til det den oprrinnelig var til for; høste poteter. Nei, for meg er det å nyte lange morgener med god frokost med både kaffe, juice og sjokolademelk, avislesing og radioresepsjonen. Gå turer i skogen, se bladene skifte farge og kjenne lukten av fuktig jord. Og å møte venner man ikke har sett på lenge og det er lenge til man får se igjen.

I dag har jeg tenkt meg til et herlig gjensyn med drammen by og biblioteket, men først; noen episoder med twin peaks og kanskje strikke ferdig en sokk. Nevnte jeg at jeg elsket ferie?

Published with Blogger-droid v1.7.4

noen bilder, bare

2011-09-29T11:52:00.000+02:00

Det slo meg her om dagen at det er fryktelig lenge siden jeg har tatt bilder fordi jeg har lyst, og ikke fordi jeg bør eller må, så da tok jeg like godt kameraet med på en liten tur i den friske høstlufta. Å, som jeg elsker høst og den særegne lukten den har og det fine lyset den gir!

Satans yngel

2011-09-27T12:00:00.002+02:00

Dette er en bokanmeldelse i samarbeid med Cappelen Damm og bokbloggturneen.no. I går blogget Thewichofthenorth om boken og i morgen blir det å finne en anmeldelse på Leserommet.

kilde

Den danske forfatterinnen Sanne Munk Jensen har her kommet med en frittstående oppfølger til romanen En dag skinner solen også under hundens hale fra 2008. I Satans Yngel er Alma blitt gravid sammen med kjæresten Tobi, og boken dreier seg om alle problemene det fører med seg, pluss noen til.

Boken er lettlest og består stort sett av dialoger, noe som ikke alltid fungerer kjempegodt, men som gjør det her på grunn av det gode språket. Man får med seg en god del av følelsene og tankene til hovedpersonen gjennom disse. I tillegg er jeg nå overbevist om at jeg aldri vil gjennomgå en fødsel, etter en grundig beskrivelse av dette. Historien består også av flere lag, noe som gjør det hele mer interessant.

Jeg irriterte meg noe over de mange diskusjonene med den overengasjerte venninnen i starten, men etter hvert glei dette bedre inn i historien. Noe annet var den konstante vekslingen mellom navnet til denne venninnen. Trine eller Tine? En enkel trykkfeil, som skaper noe forvirring.

Men alt i alt er dette en god bok. Etter mye tungt lesestoff i det siste var dette en svært fornøyelig avveksling og boken ble slukt på et par dager.

Post!

2011-09-26T16:53:00.001+02:00

Noe av det morsomste som finnes er jo å finne noe morsomt i postkassen, og det er ikke mindre stas og finne noe i posthyllen sin på folkehøyskole. Jeg har mast og mast og her er litt av fangsten; masse finfin post! Men det skal sies at jeg også sender brev, altså. Man må gi for å få, som med det meste. Om du har lyst på post, så er det bare å sende noe til meg :)

eventyrverden

2011-09-16T14:11:00.000+02:00

På fagfeltstur møtte vi på megabriller og gigakanin i en skulpturpark. Jeg tenkte at dette hadde passet i en eventyrverden. Sånn Alice i eventyrland- følelse fikk jeg. Det hele ble forsterket av lyden fra de mange sauene som vandret på stedet og lot seg klappe. Vi hadde strålende sol for første gang på tre uker og livet smilte.

også lurer jeg litt på hvorfor ingen kommenterer lenger...

It all starts with one

2011-09-14T23:18:00.000+02:00

ok, føler det er megaselvutlevering her nå, men siden jeg elsker albumet og vil at hele verden skal oppleve det samme, pluss at jeg jo allerede har skrevet denne i skolesammenheng, så tenkte jeg liskom at ja, hvorfor ikke?

Ane brun – It All starts with one

Utgitt: 9/11

Ballon Ranger recordings AB, under exlusive license to Universal Music AB

Ane Brun, som er mest kjent for sitt singer/songwriter- preg med kassegitaren og vakre tekster, dukker nå opp i en helt ny versjon på It all starts with one. Albumet i seg selv er råere og mer variert enn i tidligere album, og den noe enkle singer/songwriter-strukturen dukker kun opp i små doser, for eksempel i låta Words eller den helt “rene” Lifeline. Jevnt over er det et tettere klangbilde, utfordrende rytmikk, spennende harmonier og vakre melodier. Det er også et generelt fravær av bass, noe som bringer Anes nydelige stemme tydelig fram og gjenoppretter noe av singer/songwriter- følelsen.

Samarbeid.

Albumet er produsert av Tobias Fröberg som har vært både utøver og produsent på flere av Anes tidligere utgivelser. Hun har også samarbeidet med andre artister på dette albumet; i tillegg til den nydelige duetten med Jose Gonzales, Worship, har hun med søstrene i First Aid Kit på vokal. Hun har også med seg trommeslagerne til Lykke Li og Miike Snow, og disse har nok hatt en god del å si for rytmikken i albumet. Rytmikken kommer tydelig fram i de aller fleste låtene, men utmerker seg nok i låta Do you remember, der også Ane slipper seg løst vokalmessig og viser en side av seg selv vi aldri har hørt før. Det må nok også nevnes at dette er albumets beste låt.

En artist som blir.

Ane Brun er en artist som blir hos deg. Hun har en stemme som skjærer gjennom marg og ben, på den positive måten. Det er en slags sårhet i alt hun lager, men allikevel så mye positivitet. Dette er en dame som ikke gir seg, og takk gud for det. For med dette albumet klarte hun å ta skrittet enda et hakk videre. Hun har utviklet seg, men på en måte som er så riktig at det nye ikke blir for nytt og det gamle ikke glemt.

Albumet blir bare bedre og bedre jo flere ganger man lytter igjennom det og det er perfekt både på sene kvelder og solfylte dager. Jeg tør påstå dette blir et av høstens beste utgivelser her til lands.

Anbefalt av Eirin Berge

Terningkast: 6

Albumet kan du høre på her(wimp)

(kom gjerne med en kommentar om selve anmeldelsen, ros og ris)

safari

2011-09-13T09:42:00.000+02:00

Det er helt ok og få Photoshop og Indesign av skolen!

(nå jobber vi med plateanmeldelser og det er kjempespennende og skummelt på en gang!)

fritidssyssler

2011-09-08T08:02:00.001+02:00

ja, som jeg sa; vi strikker en del. også spiller vi biljard, det går så som så, men regner med jeg er proff når året er omme.

I går var vi i skogen og så grafisk sin første utstilling. Det var levende lys overalt, i fakler på bakken, i telys på vannet og i syltetøykrukker i trærne. Og så var det varm kakao. Jeg er så arg så arg på at jeg ikke tok med kameraet, for det var så vakkert med skogen, alle lysene og menneskene som gikk på stiene.

Men nå reiser jeg av gårde på fagfeltstur til Sverige, hvor vi skal på kunstutstilling.

fhs.

2011-09-05T10:38:00.000+02:00

noen bilder tatt fra mine første uker på Skjeberg folkehøyskole.

Vi har hatt en tur til Dynekilen i Sverige, underholdningskveld, spilt noe minigolf, spilt mye mange andre spill og strikket en hel del, men akkurat det siste har jeg ikke bilde av. Ellers så lærer jeg mye om journalistikk og har allerede skrevet mine første små oppgaver. Også regner det, tordner det, lyner det og hagler det en hel del her i Østfold, men alt i alt så trives jeg veldig godt!

Jeg er det dikt

2011-08-29T22:44:00.000+02:00

kilde

Jeg er det dikt som ingen skrev.

Jeg er det alltid brente brev.

Jeg er den ubetrådte sti

og tonen uten melodi.

Jeg er den stumme leppes bønn.

Jeg er en ufødt kvinnes sønn,

en streng som ingen hånd har spent,

et bål som aldri er blitt tent.

Vekk meg! Forløs meg! Løft meg

opp av jord og berg, av hånd og kropp!

Men intet svarer når jeg ber.

Jeg er de ting som aldri skjer.

- Inger Hagerup, Jeg gikk meg vill i skogene (1939)

Jeg lånte min første bok på skolebiblioteket i dag( jeg måtte skrive meg på i et gammelt boklånekort inne i boka!). En samling dikt fra forskjellige diktsamlinger av Inger Hagereup. Jeg er frelst. Ellers har jeg hatt første dag med valgfag. Jeg har anime, volleyball, strikking, tradisjonsmat og mangfold. I dag fikk jeg spille volleyball og se min første japanske tegneserie noensinne. Gleder meg veldig til å begynne med resten!

I'm good, I'm gone.

2011-08-23T22:44:00.001+02:00

Et lite utdrag av min nåværende bolig. Et lite rom i førsteetasje i borgen- bygget på Skjeberg folkehøyskole. Jeg begynte på fagfeltet kulturjournalistikk på mandag og jeg kan allerede si at dette blir et bra år!

pakker mine ting og drar.

2011-08-18T19:59:00.000+02:00

Æ, på søndag flytter jeg! nå er det bare pakke, pakke, sex og singelliv, pakke, møte venner, pakke. alt føles som et eneste kaos. Rommet liket så godt som hodet. Men nå begynner ting og komme litt mer på plass. Ja, ting er mer i boks (ehehe, håper dere lo av ordspillet).

Jeg har sortert håndarbeidene mine. plukket ut hvilke bøker som skal med. Det ble de jeg ikke har lest enda og Harry potter, selvfølgelig. Trodde forresten jeg hadde mistet min evne til å kjøpe bøker, men neida. I går fikk to bli med meg hjem fra Fretex (til 50 kr, hurra!). Drømmen om havet av Ketil Bjørnstad og roman 1987 av Dag Solstad. Gleder meg!

jeg har ryddet i koppeskapet og tatt den nådeløse beslutningen om hvilke som får bli med meg på eventyr. (den brune nederst ga jeg i innflyttningsgave til meg selv så den er en selvfølge)

Puttet all teen i min nye te-boks. Jeg elsker forresten søstrene grene mer en mamma. Neida, ikke fullt så mye, men nesten.

Og alle klærne er tatt ut og brettet sammen. Noen får blir igjen, noen ble gitt bort og massemasse får bli med meg. Egentlig redd det ikke er plass i skapet der borte. uff....

Å,er så fryktelig spent og gruer meg masse, men egentlig tror jeg det blir helt fantastisk! Jeg må bare komme meg gjennom de to første dagene.

I grew up i Boston, well actually I grew up in books

2011-08-16T18:00:00.006+02:00

Fant himmelen på jord i maritastiftelsens butikk. Jeg mener; bøker til 30 og 15 kr? Dessverre blir jeg litt blind når jeg ser så mye flott på en gang, så ikke noe ble med hjem. Herremannen derimot fant en del noter og var derfor om mulig i enda større ekstase enn meg selv. Kunne virkelig ikke funnet et bedre ly mot regnet!

og når jeg først nevner bøker, jeg er å finne her på bokelskere, en ganske morsom side for oss bokelskere

etterpå

2011-08-15T00:05:00.000+02:00

Å, øya var så bra!! Og det på tross lange jobbdager i matboden. Lykke Li, skåling med tilfeldige forbipasserende på Kaizers, Team Me i solskinn, love of an orchestra med Noah And The Whale og et besøk og et lite intervju(?) i p3 studioet(!!!) gjorde det hele så veldig verdt det! Ja, og ikke minst de herlige menneskene jeg tilbragte uken med. Speilrefleksen fikk ikke være med inn på festivalen, men her var noen bilder fra sene nattetimer i en studenthybel etterpå.

med primus og alt!

2011-08-05T23:59:00.000+02:00

Vi rømte vekk en helg; jeg fra min kjedelige sommerjobb, de andre fra sine evigvarende hjemmeisommerferien-dager. Ja, også var det én som bare sto der og tok i mot besøket og tok litt fri fra sin ikke-fullt-så -kjedelige sommerjobb, for å være med sine venner og sin kjære- det vil si meg. Det var så fantastisk, bare se:

ja, med ordentlig primus og greier!

møtte plutselig en afrikansk dronning

yours trouly.

fant en gruve laget av tyskerne under krigen.

det var så klisjé at jeg bare måtte.

Åshild bestemte seg for å utfoske verden

avsluttet turen med å leke desperant.

Å, alt var bare så fint og bra hele tiden! Dette er uten tvil et av mine beste sommerminner, hva er deres?

fordi jeg liker det.

2011-08-04T08:52:00.000+02:00

Jeg har tenkt en del i det siste på hvorfor jeg gjør det jeg gjør, driver med det jeg driver med osv. Hvorfor tar deg jeg bilder for eksempel? Hvorfor legger jeg ut bilder her og der? Jeg er da ikke over gjennomsnittet interessert, spør meg om fotoutsyr og jeg kan mest sannsynlig ikke svare, jeg er da virkelig ikke spesielt flink, men enda gjør jeg det. Jeg leser bøker på bøker, gjerne flere i måneden, men hva får jeg ut av det? Lever jeg gjennom bøkene, bærer jeg på en indre drøm om å bli forfatter selv? Nei, i grunn ikke. Enn blogging da, hvorfor gjør jeg det? Jeg er ikke ekstremt kreativ, utrolig engasjert i noe, eller veldig flink til å skrive, så hvorfor? Er alt dette for å gjøre meg selv mer interessant, kanskje?

Nei, jeg vet nå hvorfor. Det er fordi jeg liker det, og det er grunn nok.

ny start

2011-08-03T10:17:00.003+02:00

kilde

Folk sier ofte at sansene ikke virker ordentlig tidlig på morgenkvisten, at de ikke har kommet seg ordentlig ut av den dvalen søvnen skaper, men i blant føler jeg det annerledes, som om sansene i motetning blir mer skjerpet. Jeg sitter i bussen og hører musikken tydligere. Hvert ord, hver tone, hver stemning blir multiplisert med kanskje 20. Jeg ser klarere. morgensolen som lager vakre skygger på bakken, som skinner gjennom løvet så det ser ut som trærne gløder, som gjør at alle fargene blir ekstra sterke. Jeg registrerer mer. katter som piler over gaten med sin fulle lengde utstrakt i det det setter et ben foran det andre, jenter i skjørt som småløper med armene ustrakt, for å rekke et tog eller en buss, mennesker i vinduer.

Men å lese og å høre på musikk samtidig er vanskelig. Lyttingen tar overhånd, en av de må vike. På en måte er det som om sansene heller legger hele sin tyngde på å fungere en av gangen, og at det resulterer i at den sansen det velges å fokusere på, blir ekstra sterk. Sansene har enda ikke blitt forkludret av dagen, der så mye skjer på en gang, der man tar til seg så mange inntrykk at ingen blir registrert ordentlig og alt bare glir forbi.

Det er som om hver morgen også er en ny start for sansene, en ny sjanse til å prøve på ordentlig.

.

2011-07-29T18:00:00.001+02:00

"vi mister hele tiden ting som er viktige for oss, alle sammen [...], viktige sjanser og viktige muligheter, følelser som aldri kommer tilbake. Det er en del av meningen med å leve. Men inne i hodet, i alle fall tror jeg det er der, fins det et lite rom der slike ting blir oppbevart som minner. Et rom som minner om et bibliotek, Skal vi kunne forstå vår sjelelige tilstand, må vi hele tiden fortsette å lage nye kartotekkort, vi må rydde og lufte og skifte vann på blomstene som er der inne. Sagt på en annen måte, så bor vi alle på hvert vårt bibliotek, i all evighet."

- Haruki Murakami - Kafka på stranden

Jeg liker tanken på at jeg har, eller kanskje er, mitt eget bibliotek.

tid til ro.

2011-07-28T19:25:00.002+02:00

i dag så fant jeg den. roen, og det velbehag som følger med.

etter en slitsom dag på jobb, var jeg sulten, hadde vondt i hodet og alt jeg ønsket var å komme meg hjem, men så mistet jeg bussen. med kun ett minutt. passe sur trasket jeg noen minutter rundt, før jeg kikket rundt meg og tenkte: jeg har bok og jeg har sol. etter en liten stund hadde jeg også mat og iskaffe, og jeg hadde funnet en liten plass blant alle menneskene som også hadde bestemt seg for å nyte solen. jeg hadde også en helt time til å gjøre alt og ingenting før bussen kom. og det var da, mens jeg lå der blant det grønne gresset og hørte på dette albumet, mens jeg vekselvis leste Kafka På Stranden av Murakami og kikket på folkene som gikk forbi, mens jeg for en gang skyld bare hadde tid, at jeg kjente det. den ultimate ro jeg så lenge har savnet.

moralen er: ta deg tid. tid til ro.

(apropos ro, jeg har nå fikset på innlegget under slik at alle bildene vises, så nå har jeg ro i sjelen over det også)

spania.

2011-07-26T20:35:00.001+02:00

i år oppfylte endelig mor utsagnet " neste år drar vi til syden, dere" og turen gikk da til Spania, La Cala, costa del sol. grunnet omstendighetene så har jeg ikke lagt ut ferie bilder før nå, og det er nok like greit, men uansett her er de. det er og godt og se tilbake på dager der man ikke hadde en eneste bekymring.

så hva gjorde jeg/ vi, der borte i tyrefekternes land?

var mye på stranden.

kastet mye fiskesprett. dette var mitt forsøk...

besøkt et lite marked.

beundret de fine blomstene og de morsomme trærne. det ene ser ut som en gigantisk annanas!

satt mye på verandaen og spilte yatsy. jeg tapte hver gang.

beundret fasadene. er ganske ivrig på det.

kjørt til det som er det nærmeste du kommer Afrika.

vi kom oss ikke til Afrika, men England, Gibraltar.

jeg smakte sushi for første gang. nå vet jeg what the fuzz is all about. kall meg frelst.

observert nydelig netter og morgener.

og med det var ferien ferdig, og en helt fantastisk ferie var det og. kan ikke forklare hva som gjør at alle de øverste bildene er kornete... tror redigeringsprogrammet har gjort noe rart. beklager det.

litt farge i en grå hverdag

2011-07-20T12:31:00.001+02:00

color me katie

hei, er du kansje på jobb sånn som meg, eller ikke aner hva en skal finne på fordi det regner og alle en kjenner er langt borte på ferie, vel sjekk ut denne siden. åh, scanning og kjedelig jobbting går så mye bedre når jeg har dette å se på og atenke over alle tipsene (og radioresepsjonen på øret så klart, overlevelesesteknikk kaller jeg det).

ja, også har jeg vært på superferie i spania og jeg har masse fine bilder jeg vil vise, men siden jeg er på jobb og det liksom er ferie fordet, havner ting som å sette seg ned foran pcen litt lenger bak i prioriteringen. (også er jeg lat). men det kommer snart! stay tuned.

og sist men ikke minst: GOD SOMMER

sås.

2011-07-05T12:58:00.000+02:00

bra jente hu der. svarer ja når jeg spør mamma om noe, fordi hun nok er litt mamma for meg. men så er vi som søstre óg. ikke redd for å diskutere og småkrangle, og erte hverandre gjør vi stadig. for vi vet jo hvor vi har hverandre, ikke sant. så det går fint, selv om du flytter til sørlandet og jeg til østfold. vi vet jo hvor vi har hverandre.

Tankeforveksling.

2011-06-16T22:50:00.000+02:00

Jeg hadde forvekslet mine tanker med dine

Jeg trodde det var jeg som var lei, trist, utslitt og forvirret

Men det var dine tanker

Tankene hørte til i ditt hode, og ikke i mitt

Mine tanker var fine, glade og nysgjerrige

Dersom det ikke er mulig at begge får de gode

Så, her, vær så god, ta mine for en stund

Jeg vil heller være trist

Enn å se deg være det

- Sunniva

alt er grønt.

2011-06-13T22:46:00.000+02:00

Søsteren min på peishylla.

2011-06-08T19:48:00.000+02:00

I sammarbeid med bokbloggturneen skal jeg blogge om boken Søsteren min på peishylla av Annabel Pritcher.

Boken handler om Jamie, eller James, som nettopp har fylt ti år. Søsteren hans Rose ble drept i et terroristangrep for fem år siden og nå flytter Jamie, den alkoholiserte faren og tvillingsøsteren til Rose, Jas, ut av London etter at moren stakk av med Nigel fra støttegruppen. Nei, det er ikke så greit å være Jamie, men det hjelper å være Spiderman og ha en med-superhelt på laget, M-jenta.

Først syntes jeg boken var svært tung å komme videre i; jeg følte handlingen spilte for mye på velbrukte klisjeer, og språket var ikke spesielt godt. Boken er skrevet i jeg-synsvinkel sett fra Jamie, men jeg slet med å tro på hovedkarakteren. I det ene øyeblikket hadde han en ti-årings tanker om fotball, mens i det neste kunne han komme med setninger som "og i et tusendels sekund følte jeg håp", eller "og stillheten vedvarte". Dette er ikke ord og setninger jeg tror en tiåring ville ha formulert selv. I tillegg ble første eksempel, altså formuleringen "et tiendels sekund" gjentatt så altfor mange ganger.

Men utover i boken bedret alt dette seg, handlingen tok seg godt opp, den ble faktisk så interessant at jeg holdt på å glemme å gå av bussen. I tillegg følte jeg at språket også ble bedre. Noe av det jeg likte best med boken var skildringen av forholdet mellom bror og søster og venn og venninne, men aller mest skildringene av en sønns indre strid mellom å ære sin far, og å gå sine egne veier og holde på den muslimske venninnen han har blitt så glad i.

Alt i alt vil jeg si at jeg nok skulle ønske boken var skrevet med et jevnt over bedre språk, men at den allikevel virkelig fortjener å blir lest!

om du ønsker flere anmeldelser om denne boka kan du sjekke Tiril sin her eller sjekke ut Askeladden sin i morgen.

ps. er lenge siden jeg har skrevet anmeldelse nå, så om det er noen synspunkter er det bare å legge igjen en kommentar.

malelag

2011-06-06T14:45:00.000+02:00

i dagens tips og triks-spalte står malelag på agendaen. om du har et rom som trengs å pusses opp, hvorfor ikke inviter vennene dine over for å hjelpe til med malingen? det hele avsluttes med middag og vin. et virkelig supert tips, om jeg får si det selv.

oldemor

2011-05-29T20:22:00.000+02:00

vet ikke helt hva de skal bli enda, men er de ikke fine?

2011-05-27T10:24:00.001+02:00

"(...) men eg hugsar eg sa at eg var glad i deg. Eg hadde aldri sagt det før, og eg hugsar enno følelsen av å stå der og nettopp ha sleppt dei orda ut av munnen. Eg har aldri hatt barn, og eg kjem sikkert aldri til å få det heller, men om eg skal forsøke meg på å vere poetisk, kan eg seie at å sleppe akkurat dei orda ut av munnen, var omtrent det same som når ei mor slepper barnet sitt ut i verda og ho står der og håpar at folk tar del i mot det og behandlar det godt. Og det gjorde du. "eg er glad i deg, eg òg" sa du, og fordi du mislikte store ord og følelsar, og fordi eg var så glad og rørt akkurat da at eg var redd for å øydelegge alt saman ved å seie noko som du ville oppfatta som pompøst eller patetisk, sa eg ikkje meir på ei lang stund."

Carl Frode Tiller - Innsirkling.

bare et livstegn. boka/bøkene bør forresten leses.

kilde ukjent :(

ræss tjueelleve

2011-05-01T19:56:00.000+02:00

kom mai du skjønne promille. hohehøhå. neida. joda.

ha en ellers fin 1. mai!

påske

2011-04-28T22:45:00.000+02:00

påsken min var ca. alt. snø, regn, varmt, kaldt, fjell, hytte, båt. mye gøy og bra og fint. konklusjon: bra påske. enn du?

tisfordriv

2011-04-12T19:42:00.000+02:00

og plutselig har jeg tid, og jeg bare, vet ikke, for dette er litt nytt for meg...

helt koko.

2011-04-09T17:39:00.000+02:00

i forbinnelse med bokbloggturneen og Cappellen Dam har jeg vært så heldig å få denne herlige boka i posten:

Dette er en bok full av både fine og ufine barnerim, som undertittelen tilsier, og det stemmer på en prikk. I tillegg er den fylt med like fine og ufine illustrasjoner. Selv om det kalles barnerim, tror jeg nok trygt jeg kan si at dette er morro for både store og små!

Også kan jeg legge til at denne funker ypperlig som morgenlektyre, ettersom jeg har humret som bare dét under diverse frokoster denne uken. Dette ga meg i det minste fikk en bra start på dagen i min helt ekstreme siste-året-på-vgs-skoleuke, som har resultert i at jeg har vært relativt pling i bollen selv.

om du vil kan du sjekke gårsdagens anmeldelse i form av en videoblogg av Elin Bekkebråten Sjølie, eller morgendagens hos Hobitt.

gåtur.

2011-04-07T22:25:00.001+02:00

med lukkede øyne spaserer man midt i veien. tar skritt for skritt mens man kjenner vinden blåse friskt i ansiktet. kjenner man fryser litt, men at det antagelig er fordi man kun har en tynn vårjakke på, og det at det tross alt er en vårjakke, og at det er sesongen for slikt, gjør det helt ok å fryse litt . og mens man går der ute i mørket, så endelig, på den korte passasjen fra et hus til et annet, får man tid og rom til å tenke. senke skuldrene og la tankene flyte omkring. lukke seg fra omverden med musikken på øret og øynene lukket. Undrer seg over hvorfor man alltid bøyer hodet oppover når man går med lukkede øyne, akkurat som man instinktivt tror sansene fungerer bedre med et åpent ansikt. eller er det rett og slett følelsen av velbehag som gjør det? vinden som stryker mot kinnet, den skrekkblandede fryden man får ved å ikke ha kontroll. smiler av at man for første gang på en liten stund, er helt uten stress inni seg, og at i morgen, litt utpå dagen, vil man være ferdig med det aller værste. vel, i det minste for en god stund. teller sakte til tjue og fryder seg over at man fremdeles er midt i veien i det man åpner igjen øynene.

hejhejhallå

2011-03-30T22:00:00.000+02:00

så vi rømte fra skolen og dro til Stockholm. partysvenskenes originale heimstad, og de ekte hipsternes yngleplass. hurra!

vi ankom hotellet fredag kveld og ble møtt med "ankerdram" (ja, hotellet kjørte fullt skipstema og vi bodde i kaptein etellerannets rom) og matchende badekåpe og tøfler! hadde jeg bare hatt plass i kofferten...

og jeg tok hipsterrollen alvorlig og satt i den store vinduskarmen og tok bilder og kikket på hustakene rundt meg.

når vi ikke så madmen og spiste is, tuslet vi fram og tilbake langs gatene i Gamla Stan. det er noen forferdelig koselig gater.

og før vi visste ordet av det, og uten at jeg hadde tatt noe særlig med bilder, var vi plutselig på toget på vei hjem igjen. jeg lekte hipster bare litt til, men forsto fort jeg hadde feilet, da det på kameraet ikke lå et eneste bilde av hva jeg hadde spist på denne turen.

og sist men ikke minst; reisefølget. ganske ok.

hyggelig tur, stockholm er fint!

eller vent. må vise tidenes innkjøp først:

omg!

sånn, ferdig.

vår beste dag

2011-03-22T20:53:00.000+01:00

en fin morgen min mor kjørte meg til skolen, kom vi i snakk om de små tingene det er viktig å ikke glemme. Vi snakket om at det å se fram til noe, og ha ting å glede seg til, er fint, men at det er trist om det er sånn mennesker velger å se på livet. at dagene som kommer kun er en rekke av dager fram mot et lite høydepunkt. at man ved å se se fram også ser forbi alle de dagene som passerer i en grå sky, og kun er der som et skritt videre. for er ikke det viktigste å kunne nyte hver dag som den er, med det den gir? du vet som i sangen; dagen i dag kan bli vår beste dag. hold øynene åpne, sier jeg deg. det trenger ikke være mer enn å more seg over observasjonen av en gutt som har funnet opp sin egen ventelek på bussholdeplassen, hvor han hopper hver gang det kommer en bil, som var slik denne samtalen startet, eller andre ting som å unne seg en is i solen.

ja, og for dere som kanskje har hørt denne sangen på radio eller tv i det siste; her er orginalen og den er om mulig enda finere.

smellbongbong

2011-03-15T19:58:00.000+01:00

en helt vanlig mandag kan gjøres litt bedre med kaffe, kransekake og smellbongbonger. Vi tok hattene på oss og leste vitsene vi ikke visste om vi skulle le eller gråte av.

her er mammaen min. ingen er så gal som hun når hun er hyper, da blir det fort kaffeslabberas slik som dette, og alt tullet hun sier kommer gjerne ut mange forskjellige dialekter på en gang. eller svensk.

og her er kjært, eller kjartan om du vil. han er litt min og det er fint.

bra mandag.

litt vår.

2011-03-13T19:21:00.001+01:00

du vet sånne små ting som å ta på seg vårsko for første gang etter en lang vinter, spise årets første ute-is, selv om det er egentlig litt for kaldt, bare fordi det er sol, gå med åpen jakke og høre fuglekvitteret, selv gjennom musikken på øret, og å lukke øynene, se det blinke hvitt på innsiden av øyelokket, og kjenne varmen fra solen på nesen, det er små vårtegn, og de gjør meg så voldsomt glad!

bildekilde

lotteri.

2011-03-02T11:26:00.000+01:00

dette vil jeg veldigveldig ha hvertfall, så gå inn å se selv, da vel!

there's to much coffeine in you're blood stream, and a lack of real spice in youre life.

2011-03-01T23:03:00.000+01:00

det er ferie. jeg har plutselig ingen jobb. alle andre er på mer eller mindre spennende reiser, mens jeg er her. så ekstremt rastløs.

kliss.

2011-02-24T20:27:00.000+01:00

når jeg ser på klokka og den kanskje er 21.21, så vet jeg ikke lenger hva jeg skal ønske meg,

for jeg har jo deg. så vet du det. litt kliss bare.

kilde

søss

2011-02-17T21:00:00.000+01:00

ja, det er mine ben.

hey nineteen.

2011-02-16T16:28:00.001+01:00

så vips var jeg nitten, eller rettere sagt i går. og ja, jeg føler meg faktisk bittelitt mer voksen. i dag har jeg kjøpt lykke for bursdagspenger. (de er til og med litt røde. omg) hurra.

le monde

2011-02-12T00:36:00.000+01:00

Hun skvetter. Noe traff plutselig hodet hennes. Hun ser på det som triller bortover gulvet og finner ut at det var verden som smalt ned på henne. Ingen stor metafor, men verden i form av en badeball. Sammen med denne blir en tusj rukket mot henne og hun får beskjed om å ringe rundt de stedene i verden hun aller mest vil besøke. Idet hun griper om tusjen sier han " jeg lover å en gang ta deg med til minst et av stedene du ringer rundt" I iver går hun løs med tusjen og ballen blir stødig og taktfast fylt av små røde ringer.

forsinket

2011-01-30T18:02:00.000+01:00

her er et par bilder som kommer litt forsinket. litt nyttårsaften og litt stavangertur i midten av januar.

først nyttårsaften:

også stavnger med sektmedlemmene (og sekt er tull, men det skjønner dere, sant?).

og den fineste kafeen som finnes befinner seg i stavanger og vi spilte scrable og drakk kakao, og jeg tapte ikke fordi jeg fikk masse hjelp... men jeg var ivrig da.

og det var bursdag, og bursdagsbarnet var i strålende humør...

og det var alle andre også.

fine dager.

hej

2011-01-25T13:54:00.000+01:00

kilde

ville bare dele med verden at jeg har det veldig bra om dagen, Så for å fortsette den fine bølgen, fortell meg hva som gjør deg glad akkurat nå.

noe å tenke på:

2011-01-17T08:18:00.000+01:00

Enten går det bra, eller så går det over.

visdomsordet befant seg på en dodør i Stavanger, også syntes jeg i grunn det var en ganske fin ting. Dopoesi er visst ok noen ganger.

fine ting på en tirsdag.

2011-01-11T08:26:00.001+01:00

white blank page - mumford and sons

det siste bildet, som kanskje er det aller fineste spør du meg, er det noen som har lagt ut på weheartit uten kilde. ganske dumt det. så dagens oppfordring er: værsåsnill og legg ut riktig kilde på bilder du finner på nett, så godt det lar seg gjøre... weheartit er ikke en kilde.

om latter.

2011-01-05T21:38:00.000+01:00

Oscar Wilde sier: latter er slett ingen dårlig begynnelse på et vennskap og absolutt den beste måten å avslutte det på. det er ingen ting som er så godt som å le. når du ler så du får vondt i magen, tårene spruter og du nesten ikke får puste. Jeg tror at når man ler, ler en ordentlig rett fra magen- latter, ja, da er du så nær lykken man kan komme, for man tenker ikke på annet enn det som var ustyrtelig morsomt i det øyeblikket man ler, og man glemmer verden litt, rett og slett. og som det sies i Fiskerjenten av Bjørnson: intet i verden er mer smittende enn latter, og især latter som er aldeles ufattelig.

Dagens oppfordring: ikke glem å ha det gøy. le mer!

årskavalkade del 3

2011-01-03T00:32:00.000+01:00

Så var siste delen av året 2010 på plass, riktignok noen dager inne i det nye året.

september:

I september var vi på klassetur til Praha, Tsjekkia. Vi besøkte en fangeleir fra krigen, var i operaen (min første) og andre konserter, og var generelt turister. En faktastisk tur som gjør det enda verre og forlate klassen min etter dette halvåret.

dro direkte fra flyplassen og praha til snarøya på cisvleir, der jeg og noen cisv-venner skulle være kjøkkenstab. det var mer stress enn vi trodde, for 70 personer er mange. ja, også klarte vi og matforgifte noen da. hurra. men ellers var det bare bra.

ellers var september starten på høst for meg, og jeg elsker høst mest!

også ble jeg ferdig med sjalet jeg begynte på i feburar...

oktober:

jeg forsto endelig hvordan det gamle objektivet til far funket på mitt kamera, og tok mange bilder. her er pappa.

det var høstferie og jeg dro på hytta med mor og søster. vi gikk tur, plukket noen bær, leste bok og spilte ludo. sånt man gjør på hyttetur.

jeg leste halvbroren, og hadde enda ikke blitt lei av verken norsksæremne eller boken.

også var jeg på en fantastisk konsert med, og hørte masse på, thomas dybdahl, men har ikke noe bilde fra det.

november:

første helgen i november var det hurra meg rundt på tjukkebo. og det er alltid stas!

man tok den siste kaffen ute, før vinteren kom for alvor, og testet ut retrokamera-funksjon på mobilen.

også hadde vi endelig den store tredjeklassekonserten - eller aulakonserten - "p3 mua presenterer: ikke fullt så grisetidlig", som gikk fantastisk!

og jeg forelsket meg komplett i filmen taxi driver og rupert grint.

desember:

i desember leste jeg dorian gray og elsket den.

besøke scotland, både edinburgh og glasgow, kjørte tog, pariserhjul, så på julelysene og var på konsert med belle & sebastian i hjembyen deres!

og jeg tok bilder av vinterdrammen.

ellers gledet jeg meg masse til jul. kjøpte fine gaver, fikk fine gaver og spiste uante mengder snop. Også var også dette året over med et pang. jeg tar 2011 i mot med åpne armer, dog litt skjelvende. det ventes mange forandringer; jeg blir russ, er ferdig på vgs og begynner forhåpentligvis på folkehøyskole. jeg får nok mange nye bekjenstskaper og håper så inderlig jeg klarer å holde på alle de gamle.

godt nyttår godt folk!