morgengry

jeg står opp klokken 06.00, og idet jeg beveger meg ut i gangene er jeg akkurat passe våken til å kjenne på stillheten og roen et tomt lokale fører meg seg. tanken på at andre sover og at dette nå er mitt og bare mitt for en liten stund, er forunderlig tilfredsstillende. det er noe helt spesielt over den følelsen en tidlig morgen gir. på tross av at søvnen fremdeles sitter litt i, er det som om sansene er mer skjerpet. det er på denne tiden av døgnet musikk og en bok virkelig gjør seg gjeldende. plutselig forstår jeg sammenhenger i boken jeg på et annet tidspunkt ikke ville registrert. kan ta meg øyeblikk hvor jeg kikker tomt ut i luften mens tankebrikker kobles sammen. følelsen er så sterk at det danner et virtuelt bilde av puslebrikker som danner et motiv.


det hele slukes ned med en stor kopp kaffe. 
og så, sakte men sikkert, kan resten av verden våkne. jeg har fått mitt øyeblikk.

nordnorsk etterskjelv - lofoten

 sa hadet til bodø og hoppe på fergen til moskenes. klare for det lofoten ville bringe til bilferien vår.

på fergen speidet jeg etter hval, ettersom pappa fortalte at de hadde sett mange da de tok samme turen for noen år siden, men jeg så til min store skuffelse ingen. men jeg fikk ihvertfall sett fisk i hopetall, om enn ikke helt levende. noe av det første som møtte oss da vi la til i moskenes på lofoten, var nemlig rader på rader med det som skulle bli tørrfisk. og den noe spesielle, men allikevel friske, lukten slo i mot oss i det vi gikk i land. akkurat slik jeg hadde sett for meg lofoten skulle være!

spesielt å være omringet av to så mektige elementer som fjell og hav på en gang. kunne spasere ned til havet og på to kast få frokost til dagen etter pluss et fantastisk måkeshow på kjøpet. og å våkne klokken to på natten av at det høres ut som om teltet skal blåse til havs, og at det fremdeles er lyst ute.

og på tross av mye vind og regn, så fikk vi se en hel del fine og flotte ting. vi og de tyske bobilturistene. ja, for vi var ordentlig turister og gikk der vi burde gå og tok bilder der vi burde ta bilder, men de synes jeg liksom aldri blir like fine. også tenkte vi på hvor utrolig flott det må være for folk fra tyskland og danmark å få se landskap som dette, og at flesteparten av de som allerede bor i dette herlige landet, heller aldri får sett det, fordi det visstnok er mer spennende og eksotisk å ligge på en strand i hellas. da kjente vi oss som flott norsk ungdom, og spaserte litt rankere i vinden.

også besøkte vi henningsvær  (som torsken i sangen jeg gikk konstant med på hjernen under hele oppholdet) og sov i et av stedet eldste fiskevær, med rutet kreppsengetøy, en gammel radio og koselige gardiner. spiste nydelig fiskesuppe som seg hør og bør, og så solen fremdeles skinne klokken tolv om natten.

og denne ferien var akkurat det som trengtes. en liten virkelighetsflukt på tross av at den jo var høyst virkelig. stresset slapp taket og jeg ble igjen mitt gamle selv. da jeg kom tilbake var ting blitt satt i perspektiv og var ikke lenger like skumle. og det gikk det jo bra til slutt, for det gjør jo egentlig alltid det. en bare glemmer det litt, dessverre.

nordnorsk etterskjelv

så vi hoppet i bilen og dro, Kjartan og jeg. ut på eventyr i Norges landstrakte land. lot alle tanker som trykket ned og ikke opp, bli igjen hjemme, og bare kjørte. hørte på radioresepsjonen eller roadtripspilleliste, drakk statoil-kaffe og spiste daim-boller eller baconsnacks.

så på fjell, gikk i fjell. så på havet og fisket i havet. kjente på følelsen av å være bare oss, og det å kunne tenke bare på det som skjedde i akkurat det øyeblikket. ingen bekymringer om fortid, eller framtid.

og oppleve alt det positive og negative teltlivet har å by på. og alt det positive og negative nordland har å by på. den nordnorske vinden og kulden forente seg ikke fryktelig bra med telting, for eksempel. men den evigvarende solnedgangen gjorde det absolutt.

også litt snø fikk vi oppleve. alltid like morsomt i slutten av juni. her ved polarsirkelen ikke så langt fra Mo i Rana.

reiseruten den gikk som følger: oslo-melhus-leirfjord-sandnessjøen-kvina-bodø-lofoten-narvik-leirfjord-snåsa-hjem. og tro det eller ei, men jeg har flere bilder! det blir en slags avslutning med bilder bare fra lofoten.

  

oh, happy day!

I går fikk jeg telefonsamtalen som gjorde meg tusen tanker lettere. jeg og to venninner er nå stolte leietakere av verdens fineste leilighet, med en liten frokostbalkong, rosetter i taket, sykkelparkering og kort vei til absolutt alt. nå blir det endelig tid til å gjøre ingenting, og ikke minst, vise fram bilder fra den flotteflotte bilferien!

lykke

nordover

kilde

nå er bilen straks ferdig pakket og så begir i oss ut på en toukers bilferie, herremannen og jeg. destinasjonen vi kjører mot, er det noe lite spesifikke nordnorge. Vi ser hvor langt vi kommer, og snur når vi har lyst. på veien skal vi se fjord og fjell, flo og fjære, fisk og fugl. pluss noen familiemedlemmer og folkehøyskolekjenninger. jeg ser fram til havluft, midnattsol, turer i fjellet, og å fiske min egen middag. jeg gleder meg til å se landeveien fly bak meg, mens jeg skuer framover, eller lar håndflatene fly på luftbølgene ut av vinduet, mens jeg inhalerer duften av sjø og sol, med viten om at hvis jeg ser noe kjempefint, kan vi bare stoppe. for på denne turen er vi sjefene. vi kan gjøre hva vi vil. og alt stress og mas som gjør at drømmene mine ikke lenger er fine, det kan ligge igjen hjemme. jeg gleder meg til å ta bilder av strandblomster, av høye fjell, av teltet en fin solmorgen, av maten på primusen, av den evigvarende sommerkvelden, fugler som glir over vannflaten, og så uendelig mye mer. jeg tror det blir fint, og jeg tror det trengs akkurat nå.

men først tar jeg en mellomstopp i oslo og ser fine fhs-veninner, og drar på pitbullkonsert, ja du leste riktig, jeg skal på konsert med pitbull. adios.

påan igjen

det ble ingen leilighet, så drømmen om en egen lys leilighet i storbyen, med loppisfunn og koppeutstilling, kanskje en rosett i taket, byliv, parkliv og en fast sushirestaurant på hjørnet, står foreløpig på hold. tanken om at man er fryktelig liten i alt dette, er dominerende, men man kniper øyenen sammen, feller noen tårer, og starter på nytt.

jeg prøver (er ikke veldig flink, men jeg prøver) å tenke positivt. Jeg gleder meg til grilling med venner, jeg gleder meg til bilferie med herremannen. jeg gleder meg til sommerleir. jeg gleder meg til ting er i boks og jeg kan innrede, gå på oppdagelsesferd i nærområdet, men aller mest kjenne på følelsen at dette er mitt.
Så vi starter på nytt.

et sommerdøgn i musikktips

hei, her er fire utvalgte låter fra fire fantastiske album som nylig har blitt sluppet. nyt dem nå på sommeren for de er perfekte for denne årstiden, alle på hver sin måte.

Edward Sharpe & The magnetic zeroes nye album Here kom ut i dag, og jeg er så lykkelig! Det er helt fantastisk! Hele albumet og spesielt førstesporet Man on fire, skriker lange frokoster og late sommerdager. Turer i solen og bading. Jorbær og is. jeg vil hoppe av glede og danse i ring sammen med de
10 + medlemmene i bandet!
 
Everyman need a companion  av Father John Misty, er sistelåta på albumet Fear Fun. Joshua Tillman, kjent som J. Tillmann og også som tidligere trommis i et av mine favorittband Fleet Foxes, debuterer med nytt artistnavn på dette albumet som kom ut 1. mai.
denne sangen er for når man kjenner solen prikke på ryggen, mens man ligger og leser en bok på stranden. Tenker på hva man skal spise til middag, og at det egentlig hadde smakt med en is akkurat nå. men egentlig har Fear Fun en låt for alle anledninger.
Myth, debutsingelen på den nye plata til Beach House, Bloom, som kom ut 15. mai.
Perfekt for sommerkvelder hvor man kan sitte i shorts til solnedgang.

Også Sigur Rós slapp nytt album i dag, Valtari, her vist ved den nydelige låten Ég andar. 
for når solen og alle menneskene har gått, og du sitter igjen alene med tankene.