følelsen av at man ikke klarer å lese fordi hjernen blir utkonkurrert av en mye sterkere følelse av å ville skrive. ønsket om et sted å kunne nedtegne svulstige adjektiver, voldsomme skildringer av enkle hendelser, og tankerekker som bunner ut i spørsmål som ingen kan svare på. finner det lettere å skrive om problemet enn noe annet. må jobbe med fantasien. en ser så mange klisjeer, ting som er oppbrukt, at man begynner å bli redd for at det ikke finnes noe originalitet igjen. selv går en rundt i et allerede skapt mønster, ennå en flyttet hit for bare et par måneder siden. er ikke lenger nervøs for trikkekontroll. en vet at billetten virker nå. er ikke lenger redd for å komme for sent, for det er bare slikt som skjer. drikker sin kaffe, spiser sin mat, ser sin serie. og dagene går. jeg kan forstå hvorfor folk leser fantasy...
onsdag 24. oktober 2012
tankerekke
følelsen av at man ikke klarer å lese fordi hjernen blir utkonkurrert av en mye sterkere følelse av å ville skrive. ønsket om et sted å kunne nedtegne svulstige adjektiver, voldsomme skildringer av enkle hendelser, og tankerekker som bunner ut i spørsmål som ingen kan svare på. finner det lettere å skrive om problemet enn noe annet. må jobbe med fantasien. en ser så mange klisjeer, ting som er oppbrukt, at man begynner å bli redd for at det ikke finnes noe originalitet igjen. selv går en rundt i et allerede skapt mønster, ennå en flyttet hit for bare et par måneder siden. er ikke lenger nervøs for trikkekontroll. en vet at billetten virker nå. er ikke lenger redd for å komme for sent, for det er bare slikt som skjer. drikker sin kaffe, spiser sin mat, ser sin serie. og dagene går. jeg kan forstå hvorfor folk leser fantasy...
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Nokre gonger er det å skrive så mykje mykje betre enn å lese!
SvarSlettEnig med Johanne;)
SvarSlettFint skrevet, Eirin!
SvarSlett