snømagi

og en går langs kveldsmørke gater mens snøen daler sakte ned, og en tenker at selv om man har opplevd dette så uendelig mange ganger før, slutter det aldri å forbløffe – snøen og dens totale fortryllelse.  Fnuggene som daler sakte ned og forvandler ethvert sted til et noe vakkert og rolig. Ja, til og med travle Oslo blir en snefylt kveld omgjort til stillheten selv. en går gatelangs med store øyne og tar til seg roen og de gode følelsene som følger med den. Sniktitter inn i opplyste stuer mens man kjenner fuktige fnugg på brennende kinn. Ser hvordan lyset fra gatelyktene og de få julelysene som fremdeles dekorer trær og balkonger, omkranset av hvirvlende snøfnugg, gir omgivelsene en helt annen stemning. Alt går saktere, og for en stakket stund får en tid til å tenke. En observerer barn som leker, fedre som drar sine små på akebrett og kjærester som holder hender. Og plutselig blir man overveldet av en glede så sterk at en tar seg i å ta noen raske jentehopp, fordi en må få utløp for det på et vis. En glede som muligens bunner i det at det ikke skal mer til enn noe så naturlig før man ser skjønnheten vi er omringet av.