Berlin

For tiden ser det ut som jeg driver reiseblogg, men det gjør jeg jo egentlig ikke. Allikevel har jeg reist en del i det siste, og ettersom hodet mitt har vært andre steder og kameraet har samlet støv når jeg har befunnet meg hjemme i oslo, er det dette jeg ønsker å dele her akkurat nu. Så ja, ca. en måned  etter at jeg kom hjem fra forrige reise, dro jeg videre. Denne gangen vendte jeg nesen mot Berlin og herremannen som har vært der på utveksling siden slutten av februar.


Åh, et var ubeskrivelig fint å komme ut av flyplassen å se at han sto der og ventet på meg. Og så var det ikke så fryktelig galt å komme til en sommervarm by i full blomstring heller.

For min del var det første gangen jeg besøkte denne byen, og Tyskland generelt, så litt turistting ble det gjort plass til. Fjernsynstårnet holdt det å se fra bakkenivå, men minnesmerket for Holocaust ble beskuet i nydelig kveldssol. En utrolig spennende installasjon, forøvrig.

Ettersom vi bodde i Dahlem måtte vi jo innom den botaniske hage, som praktisk talt herremannens nabo.

Før jeg reiste hadde jeg veldig høye forventnigner. Forventninger om en by med sjel, mengder med kafeer, søte butikker, og spennende gatekunst. Hvordan jeg har opparbeidet disse, er jeg litt usikker på, men jeg opplevde ikke byen helt slik jeg trodde den kom til å være. Jeg fant meget lite av det nevnte. Berlin er nok en by litt for stor for meg. Store avstander man oftest tar under bakken slik at et bybilde blir vanskelig å danne. I tillegg var det fryktelig mye byggearbeid overalt. Det er vanskelig å nyte synet av flott arkitektur på den ene siden, når bråket fra byggearbeidet fra den andre siden tar opp all fokus.

Heldigvis lettet noe av dette inntrykket seg da vi gikk langs kanalen. Plutselig løsnet den store byen litt opp og det var parker, steder å sette seg ned for å nyte solen og skrive noen postkort. Jeg tror Berlin er en by man må venne seg til, eller så har jeg vært på feil steder, eller jeg bare skjønner den ikke. Uansett likte jeg meg der mye bedre etter et par dager.

og da var det nesten allerede på tide å dra hjemover igjen, dessverre. Jeg håper jeg får komme tilbake snart, eller så får jeg vente tolmodig til min berliner kommer hjem.