Bali

I stedet for tradisjonell påskeferie, som jeg forsåvidt elsker, ble årets versjon noe utradisjonell. Min mor, søster og jeg tok nemlig turen til øya Bali i Indonesia for å besøke min tremenning og hennes mor. Hytta, skiturer og påskemarsipan ble byttet ut med stekende varme, restaurantbesøk og fantastiske opplevelser. Selv om Bali nok kan kan trekke tankene til mange mot hvite strender, fest og moro og et eksotisk sted for norske studenter å ta exphil. var det ikke dette vi verken kom for eller opplevde. (vær forberedt på en mengde bilder!)

Vi bodde i byen Ubud, litt inn i landet, og tok kun korte utflukter til havet. Ubud er et mekka for yogaentusiaster, og selv om jeg nok ikke er en av dem, fikk jeg prøvd meg litt. Opplevd dette som veldig spesielt og innsiktsfylt, yoga er så mye mer enn bare en fin måte å trene kroppen på, også sinnet får jobbet litt her. Dette er nok noe først og fremst de internasjonale beboerne utnytter seg av, og mange på reise oppsøker. Balineserne selv er også svært opptatt av det spirituelle, men gjennom sin religion, hinduismen. Mens vi var der pågikk dere vitkigste høytid, Galungan, og dette kom til syne gjennom pyntede gater og ofringer hvor en du gikk. Religionen er muligens også hovedgrunnen til at det er så utrolig fredelig på Bali. Her er trenger man ikke trafikkregler i større grad, fordi man er så respektfulle, og om man glemmer å løse døren, er heller ikke dette noe problem. Tyveri er en sjeldenhet.

Vi bodde ikke langt fra en skog kalt Monkey forest, og som du nok gjettet, er den full av aper! I tillegg til apene, en helt fantastisk vegetasjon, med trær så mektige at jeg følte meg rent underlegen. Det skal sies at all vegetasjon på Bali er fantastisk. Det er grønt overalt!

også ble det som nevnt noen utflukter. Først en tur til Sanur, en strand nærmere Denpasar, Balis hovedstad.

I den andre uken tok vi en tur ut til en øy. Vi reiste til The Gilies, en liten øygruppe utenfor Lombok. I stedet for Gili T som er kjent som party-øya, oppholdt vi oss på den roligere Gili Air i to netter. Her snorklet vi, hilste på skilpadder og syklet på tvers av øya for å få med oss solnedgangen. Hyggeligere mennesker enn på Gili Air har jeg ikke møtt. Her hilser alle på alle, en vennlighet man ikke møter annet enn på trange turstier i Norge.

Den tøffeste og mest ekstreme utflukten derimot, var turen vår til en vulkan for å se på soloppgangen. Vi begynte klatringen opp Mount Batur ca. klokken fire om morgenen og gikk i bekmørket med lommelykt etter en guide i nærmere to timer før vi nådde toppen. En ubeskrivelig følelse å stå der å se soloppgangen og den fantastiske utsikten den synliggjorde.

også var det aper der også!

Etter to uker var det fryktelig trist å si hadet til denne fantastiske øya. Dette var en helt uforglemmelig tur, og kanskje dette kan inspirere flere til å sjekke ut Bali som et reisemål for framtiden?