Ut

Mange bokstaver i en rekke danner ord. Mange ord i rekke danner en setning. Og flere setninger i rekke danner kanskje en mening. Men hva er meningen? Nei, det vet ingen. 

Dette tenkte hun på da hun tok på seg gummistøvlene og vandret ut i verden. Vel, verden var kanskje det hun ønsket det skulle være, men egentlig så var det bare ut til skogen. Det var det nærmeste hun kom en annen verden enn den hun hadde hjemme. I det lille huset på toppen av bokken. Blant mor, far, og en katt. Opp en trapp og inn i det innerste rommet til venstre i huset, med ett vindu som hadde utsikt mot skogen. Alle timene hun satt ved skrivebordet foran vinduet var det den utsikten hun drømte seg bort i. Alle veier fører til rom, sier de. Vel, Da ligger de vel bak den skogen da, kanskje.

Så sa hun hadet til katten og satte i vei. 

en liste bare.

Denne høsten har vært fryktelig tung og føltes uendelig lang. Det som tidligere har vært min favorittårstid har i år gått gjennom alle sine forandringer uten at jeg har klart å fryde meg over dem. Men jeg prøver, og her kommer derfor en liste over fine ting jeg har gjort.

- Sett Harold and Maude. Denne får meg alltid til å smile og å se litt lysere på livet. Maude er fantastisk, og litt som henne håper jeg en gang å bli.

- Laget pizza som så ut som om den kan rett fra Vila Paradisio. og sånn smakte den også.

- Besøkt ekebergparken i solskinn

- Lest i og til slutt lest ut Min kamp 2. Knausgård er så vist ikke oppskrytt, om du spør meg. jeg er helfrelst!

- Gått på vettakollen og fått sett hele oslo fra oven. Også dette i strålende sol.

- Spist mang en vaffel på Uglebo på blindern.

- Prøvd Yin yoga.

- Strikket en del.

- Fulgt spent med på Broen hver mandag.

- Vært på radioresepsjonen show! Dessverre ikke premiereshowet med frieri og det hele...

- Endelig fått testet ut atmosfæren på den nye united bakeriesen på Sofies plass. fryktelig koselig.

- Fått opptil flere fungerende kollokviegrupper.

- Fagene jeg tar i år er interessante, og jeg er ikke helt klar til å bli ferdig med alle.

- Jenteonsdag med medstudiner.


Det var da noe i hvertfall, men kjanskje har du der ute et tips til noe annet fint som kan testes ut kanskje? Alt fra matrett, til film, bok, eller hva med et fint tur-tips? :)

et lite vink

hei. jeg ville bare si at jeg fremdeles finnes. at jeg ikke har druknet i hverdagen, men at jeg fremdeles svever rundt her. prøver å holde meg på overflaten.

har ikke rørt kameraet på måneder, men sist søndag dro jeg det med, og det viste seg som den mest perfekte dagen og tidspunktet jeg kunne å ha besøkt den beryktede ekebergparken på. for et vær, for et lys og for noen farger. (og noen skulpturer da, selvsagt).

sommeren jeg sykler

jeg minnes tilbake til solfylte somre, da man slang sekken med badetøy på ryggen, før man slang seg selv på sykkelen og raste ned de lange bakkene mot vannet, mens man utfordret seg selv til ikke å bremse, fordi det var om å gjøre å komme først ned. i blant ble det knall og fall, men også skrubbsår på knærne og skorper på albuene hører de gode sommerminnene til. så badet man hele dagen, før man til slutt vendte nesen hjem når det nærmet seg middag. da trillet man sykkelen opp bakkene som nå gikk oppover, mens man snakket om ditt og datt, og når man skulle møtes dagen etter for å gjøre akkurat det samme om igjen. og om igjen og om igjen hele sommeren igjennom.

så ble man eldre og man fikk busskort. Da benyttet man anledningen til å dra lenger unna og sykkeltur og svaberg, ble byttet ut med sladder mellom bussetene og sand. Sykkelen den ble mindre og mindre brukt for avstandene ble lengre og lengre.

Men da jeg flyttet lengst unna, begynte behovet å melde seg igjen. Da våren meldte sitt inntog etter en lang vinter med bussturer så korte at kun en side eller to ble fortært, begynte savnet etter den gamle tohjulingen å vokse. Selv om det ikke er badetøy i sekken jeg slenger på ryggen, sykler jeg nå hver dag. Kjenner igjen på den enkle friheten fart kan skape. Nyter lyden av hjul mot grus, spinningen i eikene, eller aller helst musikken fra høretelefonene. Lytter litt for høyt, i det jeg suser nedover, gjerne fortere enn bilene, for reglene er ikke de samme for oss. Skjener inn i svingene, velger selv veien. Er det for mye trafikk, eller faretruende trikkeskinner, smetter man grasiøst over på fortauet, og er herre over veien, også her. Kjører sikksakk mellom de spaserende menneskene, dukker for lavhengende løvtrær og glir over et gangfelt. Nyter følelsen av vind i håret, og den noe kjølige luften på lårene i det man farer inn i en ny dag. Og blåmerkene og skrubbsårene er på nytt en del av meg.

For dette er sommeren jeg sykler. 

bare nesten sommer

Åh, nå vil jeg bare bli ferdig med den hjemmeeksamenen jeg holder på med, så jeg kan få sommerferie og gjøre ting jeg har lyst til igjen! Som foreksempel å dra på båttur med pappa, som jeg gjorde forrige helg.

Om det ikke blir så mange flere båtturer i sommer, så blir det hvertfall mer strikking. Jeg gleder meg til å fortsette på min sommerutgave av god-morgen genseren fra Pickles.(selv om jeg må innrømme at jeg tar strikkepauser i eksamensskrivingen). 

håper alle har en fin start på sommeren!

ups

jeg har vist skaffet meg instagram! var lenge skeptisk, men etter at jeg ble sløvere og sløvere til å bruke kamaraet, fant jeg ut at dette kunne bli en fiffig måte å holde øyet vedlike. også er det jo morro da!
der heter jeg eiriniberge

Berlin

For tiden ser det ut som jeg driver reiseblogg, men det gjør jeg jo egentlig ikke. Allikevel har jeg reist en del i det siste, og ettersom hodet mitt har vært andre steder og kameraet har samlet støv når jeg har befunnet meg hjemme i oslo, er det dette jeg ønsker å dele her akkurat nu. Så ja, ca. en måned  etter at jeg kom hjem fra forrige reise, dro jeg videre. Denne gangen vendte jeg nesen mot Berlin og herremannen som har vært der på utveksling siden slutten av februar.


Åh, et var ubeskrivelig fint å komme ut av flyplassen å se at han sto der og ventet på meg. Og så var det ikke så fryktelig galt å komme til en sommervarm by i full blomstring heller.

For min del var det første gangen jeg besøkte denne byen, og Tyskland generelt, så litt turistting ble det gjort plass til. Fjernsynstårnet holdt det å se fra bakkenivå, men minnesmerket for Holocaust ble beskuet i nydelig kveldssol. En utrolig spennende installasjon, forøvrig.

Ettersom vi bodde i Dahlem måtte vi jo innom den botaniske hage, som praktisk talt herremannens nabo.

Før jeg reiste hadde jeg veldig høye forventnigner. Forventninger om en by med sjel, mengder med kafeer, søte butikker, og spennende gatekunst. Hvordan jeg har opparbeidet disse, er jeg litt usikker på, men jeg opplevde ikke byen helt slik jeg trodde den kom til å være. Jeg fant meget lite av det nevnte. Berlin er nok en by litt for stor for meg. Store avstander man oftest tar under bakken slik at et bybilde blir vanskelig å danne. I tillegg var det fryktelig mye byggearbeid overalt. Det er vanskelig å nyte synet av flott arkitektur på den ene siden, når bråket fra byggearbeidet fra den andre siden tar opp all fokus.

Heldigvis lettet noe av dette inntrykket seg da vi gikk langs kanalen. Plutselig løsnet den store byen litt opp og det var parker, steder å sette seg ned for å nyte solen og skrive noen postkort. Jeg tror Berlin er en by man må venne seg til, eller så har jeg vært på feil steder, eller jeg bare skjønner den ikke. Uansett likte jeg meg der mye bedre etter et par dager.

og da var det nesten allerede på tide å dra hjemover igjen, dessverre. Jeg håper jeg får komme tilbake snart, eller så får jeg vente tolmodig til min berliner kommer hjem.