torsdag 8. januar 2015

Leseåret 2014


På tross av lite blogging de siste årene, leser jeg like mye som før, og dette med en årlig oppsummering er en tradisjon jeg liker å holde på. Ikke bare for å få dele årets leseopplevelser med andre og inspirere til lesning av disse favorittene, men også som en fin oppsummering for meg selv. Ofte er det lett å glemme det man leste i starten av året, og ved å konkret bla seg tilbake i egne arkiv, gjennoppfrisker man disse inntrykkene.

I år har jeg i alt lest 28 bøker på til sammen 7717 sider, og her kommer en liste over de jeg likte aller best i kronologisk rekkefølge etter når på året jeg leste dem. Dette fordi tidspunkt ofte har nesten like mye å si som handling for hvor mye inntrykk en bok setter. På et hvis blir derfor dette en salgs oppsummering av mitt år også. (og litt fordi det er umulig for meg å sette opp en liste over bøker i prioritert rekkefølge).

Den Store Gatsby - F. Scott Fitzgerald

Jeg så denne på kino sommeren før, og på tross av den voldsomme "mise- en- scenen" (har gått filmfag i år, ser dere) og det hurtige tempoet klarte filmen likevel og få med seg mye av de rolige partiene og det vakre språket. Jeg ønsket derfor også å lese historien, og ble ikke skuffet. Fitzgerald skildrer Gatsby og hans lengsel glimrende gjennom pennen til hans venn Nick Carraway.

Mrs. Dalloway - Virginia Woolf

I våres tok jeg et fag om modernistisk litteratur. Blant mye tungt, kom denne som et friskt pust. Woolf fletter flere historier inn i denne romanen som retter en pekepinn mot det sosiale miljøet i amerika etter første verdenskrig. Selvom det på mange måter er en etterkrigsroman, handler den også i stor grad om en personlig eksistensiell krise. Om valg, og om man har tatt de riktige.

Fuglane - Tarjei Vesaas

Litt mer modernisme, men denne gangen norsk. Tok et fag i norsk litteratur denne våren, og dette var en av de jeg likte aller best på pensum. Det er et eller annet med litterær minimalisme altså, det som ikke sies, men som allikevel ligger der mellom linjene. Hvordan hverdagen mellom et voksent søskenpar defineres, Hvordan Mattis reflekterer rundt egne språklige, så vel som psykologiske hindre. Og effekten av en tredjeman i deres lille verden.

Evig Søndag - Linneá Myre

Midt i eksamenstresset mot slutten av våren og begynnelsen av sommeren bestemte jeg meg for å ta et avbrekk med noe selvvalgt lesestoff. Valget falt lett på denne boken jeg lenge hadde ønsket å lese av en fortfatter jeg allerede hadde kjennskap til gjennom blogguniverset. Timer tilbrakt i vår frelsers gravlund med solskinn og økende varme, føk forbi i det jeg slukte denne romanen om Linnéa og hennes spiseforstyrrede tankesett. Jeg er stor fan av lange avsnitt om refleksjon over ditt og datt, og dette fikk jeg en akkurat passe dose av her. I tillegg til at hennes ærlighet ispedd galgenhumor og ironi gjør det hele desto mer spiselig, for å bruke dette ordet i humorens ånd.

Parissyndromet - Heidi Furre

Forfatter og verk oppdaget gjennom blogg- del to. Denne boken hadde jeg også ønsket å lese lenge, men hadde så høye forventninger at jeg nesten ikke turte begynne. Da jeg etter en uke i fjellet ankom Bergen med kun tid for hånden, var det derimot ikke mulig å utsette det lenger. Og forventningene levde opp. Denne romanen om en jente som flytter til metropolen Paris, men som likevel ikke klarer slutte å tenke på hjemstedet og det som befant/befinner seg der, var en herlig kontrast til generasjon - prestasjonsmaset vi får i fleisen hele tiden. Ting går ikke alltid som en har tenkt. Altså en bok om savn, vennskap og kanskje om egne forventinger til en selv, og hvordan en skal takle det når ting ikke blir slik en trodde.

The perks of being a wallflower - Stephen Chosky

Man har kanskje sett denne på film allerede, og hvis ikke kan jeg absolutt anbefale den. Allikevel er boken bedre. Språket i denne er fantastisk, og jeg har utallige eselører å vise til. Igjen så er det refleksjon som er nøkkelen. I denne er det  den unge gutten Charlie som reflekterer over vennskapene han danner seg, om kjærlighet, minner, og om redsel.

Breakfast of Campions - Kurt Vonnegut

Den siste boken jeg leste dette året, og også den største overraskelsen. I tohundre sider tenkte jeg at dette var en god bok, men ikke helt for meg, men så endret alt seg og jeg elsket den. Vonnegut har en stil som muligens har inspirert vår egen Erlend Loe. Korte setninger, ironisk distanse og naivitet. Men mot slutten innser man at det er så mye mer enn det. Det ble til slutt en slik bok som jeg føler meg må lese en gang til for å få med meg alle detaljene, nå som jeg er var dem.


Da gjenstår bare å ønske alle et flott leseår i 2015!