søndag 29. november 2009

Hjelp!

Om man hadde kunnet drukne i ting man skulle/burde ha gjort, hadde jeg ligget på bånn av Marianegropa.

Btw. Geografi kan brenne (selvom jeg tydeligvis har fått med meg at marianegropa er dyp, en eller annen gang,.).. og det kan samfunnsfag å... og komp.lekse. Hallo! alle har da hørt glade jul et sekssifra antall ganger.Og på toppen av det... eller på bånn om du vil. Pappa fyller 50! han er med andre ord halvveis til 100, og det er ganske gammelt det. Grunnen til at jeg fortviler over dette er ikke det faktum at pappa snart kan omtales som gammel, men at jeg, hans eldste datter, enda ikke har funnet ut hva jeg skal gi! Det er faktisk en helt grusom følelse! Og greia er at jeg faktisk ikke har tid til å finne det ut heller! Jeg har vært innom en haug med ideer, men ingen går jo. Det nærmeste jeg har kommet noe jeg kan kjøpe, er en Sykkelhjelm. uansett om mamma ga han en sykkel, må dette være det mest stusseligste man kan gi en person!
vær så snill; Hjelp Meg!


Å jeg burde ha øvd, og hekla og lest mer på prøve og dusja og muligens slappa litt av. menmen.... også sitter jeg her. jeg er grusom. Å hadde ikke dataen atpåtil hvert like treig som en snegle i sirrup, hadde jeg kunnet trøste meg med Bat for Lashes....Om ikke annet kan jeg leve på tanken om at et er 2 dager til første desember... men det er ikke snø, det betyr  2 dager igjen til pappas bursdag, ikke blåfjell, men Nilus i svingen... så det var ikke så kult alikvell. ja, jeg er negativ. 

Nå skal jeg velge det minst fornuftige i burde-rekka mi, og hoppe i dusjen. Og vær så snill, og kom med bursdagstips!

onsdag 25. november 2009

Ukens Du veit at..




Eller ukens og ukens.. kunne vært månedens, årets eller dagens for all I care, men poenget er at jeg elsker Du Veit At - konklusjoner.



Du veit at du er nerd, når du bruker mer tid på It's enn på Face.


Om du spør deg selv hvordan dette er mulig, har jeg et ord å si deg; It's prosjekter. Å jada. Det har gått til det punktet hvor jeg ikke lenger følger med i timen, men er fortapt i en evig diskusjon om et oppfunnet samfunn, på nettopp, It's learning. Trist? Nei, jeg har det faktisk utrolig morro, selvom jeg kanskje ikke lenger oppdaterer statusen på face ved å si hvor lite jeg liker norsk, eller i det hele tatt får med meg hvilken oppgave vi skal gjøre i geografi, så klarer jeg meg da aldeles utmerket.

Slenger likeså et ukensTips med på kjøpet: Rask fram noen mednerder, finn på en søkt tittel og start et prosjekt!






tirsdag 24. november 2009

Musikk for høstmørket.

Da jeg så denne her kunne jeg ikke la være å lage en spilleliste! Håper det er noe som funker der.


søndag 22. november 2009

Denne helga har jeg...

... Funnet ut at det ikke er så kult å invitere på tacomiddag når du ikke
    har salat eller ost.
... Spist kjøttdeig som egentlig gikk ut i juli. (det var fryst ned... men alikevell)
... Gosset meg over at jenta med stemme som en barnestjerne på 50- tallet, gikk ut av x- factor.
... Lekt ninja og klatret i byggestillas midt på natten.
... Blitt minnet på at stålstilas ikke er så kult, men heller ganske skummelt 
    når du er ti meter oppe i lufta.
... Hatt en ledig ettermiddag til å gjøre ingenting.
... For første gang sett Snehvit og de syv dvergene.
... Hvert på min første 18. års bursdagsfest,
... Spist oreokake av gulvet. 
... Lekt ungkaren.
... Sett New Moon.
... Fått bekrefta at Jacob er 100 000 000 ganger finere enn Edward.
... Blitt flau over norske oversettere. eks. Cougar - Kuvøsemoms. nei, jeg tuller ikke.
... nesten blitt flau over at jeg poster et innlegg som dette, av ren latskap.


... Hatt det veldig fint!:)

onsdag 18. november 2009

Go' Mor'ææææææn!

Ikke undervurder Bergensbølgen som har regjert musikkmiljøet i de siste årene. Fra før av har vi kjernekaren  Sondre Lerche, som nå har gjort det ganske greit over dammen, nemmelig Amerika, vi har de rødjoggedress bekledde  gutta i Datarock,  vi har fjorårets urørt vinner, Mattias Telez og i år har vi minst to artister fra urørt som har gjort et navn ut av seg. Disse to er ikke bare fra Bergen, men synger også på skingrende bergensk med skarre R og det hele. Først er det rapperen Lars Vaular, som du kanskje husker med den ekstremt fengende sangen Solbriller.  Men bandet jeg skal fram til i dag er selvfølgelig John Olav Nilsen og Gjengen.

Disse kara har gjort seg ganske greit bemerka på P3, hvor de har rukket å fått sendt av gårde tre singler. Ti ganger tusen, Diamanter og Kirsebær og nå sist ute; Valiumsvalsen. Jeg var også så heldig å fikk se dem på Øyafestivalen i år, og omtrent alle gikk rundt å sang på ti ganger tusen ,etter konserten.  Om du likte disse sangene, må  du løpe å kjøpe debut albumet som kom ut 14. september i år, Det er for sant til å være godt. Denne må jeg si jeg synes er skikkelig bra! Jeg har selv tenkt at radiosinglene har vært litt like og muligens litt bråkete? Men da jeg fikk høre albumet oppdaget jeg at de også kunne være mer varierte. De har også en utrolig nydelig sang som heter Virvelvind og en trist  men nydelig sang kalt, Hull i himmelen.  Dette albumet har flere stemninger, artige introer og  refreng, forskjellig instrumentbruk og tekstene er veldig greie til å synge med på. Tekstene er jo også som nevnt på norsk, og for en litt sløv person som meg klarer jeg dermed å følge med i teksten og forså innholdet. Jeg tror også dette albumet treffer folk med dets enkle, men samt så ekte tekster og titler. Det er blant annet en sang som heter: Ting jeg lærte når eg venta på bussen.  Og hvem har da ikke opplevd det? Dette er et skikkelig herlig Høst/vinter album, selvom det funker knakanes godt på festival om sommeren også!

 Med andre ord; Jeg vil at dere skal høre på  John Olav Nilsen Og Gjengen  - For sant til å være godt
Og det kan dere også gjøre på My space profilen deres.

søndag 15. november 2009

Too small?






.....you're never too small.

fredag 13. november 2009

Inspired!

Jeg har fått hekta på heklesjangeren, Amigurumi.

J



                                              



 Selv er jeg i gang med en rosa kanin :)

Alle bildene er hentet fra We heart it. Om du ønsker flere kuule bilder, trykk her: Her


tirsdag 10. november 2009

Bannepakt del 2

Nå sitter jeg her på jobb igjen, har foreløpig ikke støtt på noen fettnippel-fakturaer, men spenninga forsvant en smule etter jeg fant ut hva det var... Annywhooo tenkte jeg skulle komme med en oppdatering på hvordan bannepakten min har gått når jeg først sitter her på denne paktensstol. Må dessverre innrømme overfor stolen, dette rom, meg selv og bloggverden at det har nok skjedd svært lite. Spyr fremdeles ut ord som forderva suppe (remember?), tror alikevell jeg har klart og bytte ut en del med ordet fanker'n, som har blitt flittig brukt i det siste. Akk ja... bare en retning og gå mot veien til dene fine frøken jeg innerst inne er.

mandag 9. november 2009

søndag 8. november 2009

"Anna og Klara ønsker dukken din og deg en god reise"

Ensomme meg ble i går reddet av Enya,som lurte på om jeg ville bli med til Oslo. Og det ble jeg selvfølgelig med på! Ikke bare reddet hun meg fra ensomheten og livet som Viggo, men hun viste meg butikken jeg nå har bestemt meg for å gifte meg med. Vi snakker en dansk, mini versjon av ikea bare tusen ganger søtere ting, og Billigere! Ok, det er en ekstrem mini versjon også, men det er da jaggu bare bra :) Søstrene Grenes, er virkelig verdt et besøk!

Fikk her endelig virkeliggjort drømmen om en rød koffert!



 Følte meg som en liten jente som hadde rømt hjemmefra, da jeg vandret Oslo rundt med en rød koffert, sløyfe i håret, og turkise gummistøvler. Føltes i grunn ganske deilig, og kunne være liten og uansvarlig for en stakket stund.

Fra mini ikea, fikk jeg da også kjøpt noe så jeg kunne mini pusse opp rommet, også.

hei hurra, for veggklistremerker!

Har btw gjort avtale med min far, og får nå låne speilrefleksen. Nå skal jeg bli flink! Skal også bli flink i andre ting, så skal derfor gå og øve nå. Håper folk har hatt en god helg!

torsdag 5. november 2009

Mysteriet er oppklart.

Om du har fulgt med begikk store deler av arbeidsdagen med på å fundere på hva i huleste en Fettnippel er. I frykt av at bilder jeg ikke ville se, kunne dukke opp om jeg søkte, har jeg ikke gjort det før Eline, i en litt for kjedelig time, tok utfordringen. 

Dette er da altså en fettnippel:


i grunn meget lite spennende... og fremdeles er spørsmålet like sterkt på hvorfor noen i huleste velger å kalle en mutterlignende greie, for noe sånt.

sæææært....

onsdag 4. november 2009

Sorgen har ikke tilbakevirkende kraft.

Jeg leste i en bok her om dagen noe som fikk meg til å tenke på et dilemma.
Det handlet om et par som hadde mistet sin datter. Letemannskaper lette overalt men de fant henne ikke. Foreldrene fryktet det verste, og de bar om seg med sorg og smerte. Plutselig får de beskjeden om at datteren er funnet. De blir jublende glade. Hopper i hverandres armer, ler og gråter om hverandre av pur lykke. Men så viser det seg at det var en feil, jenta var ikke deres, og datteren deres hadde blitt observert flytende i isvannet med ansiktet ned. Foreldrene var nå ekstremt ulykkelige, sinte, følte de var blitt holdt for narr. Og sorgen tok over for lykken som tidligere hadde funnet sted.

Men, og nå er resten sitert fra boken, var ikke denne misforståelsen en gave? Hadde de ikke fått innvilget et ekstra øyeblikk av lykke, før sannheten ødela dem? Var ikke døden blitt utsatt, og i dette øyeblikket levde de kanskje sterkere og tydeligere enn noen gang? Burde de ikke heller være takknemmelige, for sorgen har ikke tilbakevirkende kraft. Øyeblikket de trodde datteren levde er fremdeles sant.
Fra boken Saabye Cirkus av Lars Saabye Christensen

Hva tenker du om dette?
jeg vet neimen ikke om jeg kan svare selv jeg, jeg tror også jeg vill ha følt meg lurt, levd på en lykke som ikke føltes sann. Men som det blir sagt her, så er det jo nettopp det den har vært. For som forfatteren nevner,  er nok dette det lykkeligste øyeblikket de noen gang har hatt, det triste er bare en fortsettelse på den sorgen de hadde, da de fremdeles ventet....


Why does it always rain on me?

eller snør om du vil....


tirsdag 3. november 2009

Hei og hopp. Bortsett fra å sitte på jobb og fundere over fakturaer fra byggevarelagere som selger produkter kalt Fettnippel, hvor jeg da lurer færlt på hva det er fornoe og hvem som finner på å kalle det noe sånnt, har jeg kommet opp med en pakt til meg selv.

Man skulle kanskje ikke tro det, men jeg har begynt å banne som en gris, eller for å sitere Jørgen: Værre enn en gutt fra byggfag, og da er det tydeligvis ganske ille. Dette må åpenbart gjøres noe med, og da trenger jeg litt hjelp.

Vær så snill og kom opp med noen freshe alternativer, altså med andre ord; Opplys mitt ordforåd, og kanskje også en om jeg glemmer meg og glipper ut med et neinei-ord, gi meg et lite klaps på skuldern og et strengt blikk? Eller enda bedre, gi meg sjokolade om jeg har vært flink!?

Jeg starter fra nå av med å bli ett nytt og bedre menneske!
(I will keep you posted)