søndag 29. august 2010

Applaus for..

...Veronica som har reddet dagen, natten, livet, bloggen og meg ved å lage dette fantastisk fine designet. Å nei dere, jeg er overhodet ikke overdramatisk! Appalus er dere så vennlige!

Ja også en liten applaus til lillesøss, som fyller femten om en halvtime. Jeg lover dere, jeg har tidenes gave og den er selvfølgelig pakket inn i avispapir. Gavepapir er noe herk, folkens.

Og bare en bitteliten ting til sist, en applaus til dugnadsjeler som arrangerer loppemarked, så jeg kan finne mengder med fine bøker og klær og sko for ca. ingenting.

torsdag 26. august 2010

Hei Høst.

Ja, hei igjen. Nøyaktig 16 dager siden sist, men det føles som en evighet. Noe av grunnen kan være at det i mellomtiden har skjedd en god del. Noe bra og noe mindre bra. Titter innom i dag for å avslutte et kapittel, nemlig sommeren 2010. I dag klippet jeg av alle årets festivalbånd.
Her ser du, øya, slottsfjell, Cambridge, Hove og Elvefestivalen liggende på bordet. Ferdig. Og jeg føler meg en smule naken, men det er i grunn helt ok. Sommeren er ferdig.

Begynner å komme mer og mer i hverdagsmodus, og det er kanskje like greit. Hadde helt glemt hvor fantastisk det er å bare kunne koble helt av. Sånn som du bare kan etter en hel dag med skole. Sitte på bussen med kaffe i koppen, musikk på øret og en bok som er så fengende at du virkelig klarer å se bort i fra gjengen bak deg, som mellom latterkrampene og "glad i deg"- utrop høylytt stønner alfabetet. Vel, jeg gjorde det da, og jeg koste meg. Boken er forresten Beatles av Lars Saabye Christensen. Åh, så bra!

Avslutningsvis vil jeg oppfordre folket til å koke en kopp te, eller kaffe - herregud jeg har prestert å bli like avhengig som en gammel mann- knyte skjerfet godt i nakken, finne fram håndarbeidet og se en fin film, (Selv så jeg Everything is Illuminatet, basert på boken av Jonathan Safran Foer her om dagen, og den kan anbefales!) for  nå er det Høst. Hurra!

tirsdag 10. august 2010

Your Secret.

Mens jeg er på tur kan dere se og nyte denne i mens.

Your secret from Jean-Sebastien Monzani on Vimeo.

For folk som trenger bare litt ekstra positivitet.


I dag fant jeg denne benken. En ja- benk. Da ble jeg glad. Også tenkte jeg at dette kan være en sånn benk som du kan gå til på dager hvor du bare trenger litt mer ja i livet ditt. En sånn benk som varmer når du setter deg på den, sånn gjennom hele kroppen, vet du. Og uten at du merker det strømmer fine tanker gjennom hodet ditt. Som for eksempel at det rett ovenfor benken er et stort bibliotek hvor man kan låne ubegrenset med film, bøker og musikk, helt gratis. (I dag lånte jeg forresten seks cder på en gang). At det finnes gode ting i verden som sjokolade, lakris og is-kaffe. At været kan være fint både når det regner og er sol, det kommer bare an på hva du gjør det til selv.  At det alltid finnes en eller annen film som passer til humøret. Og det samme med musikk. At det ikke skal mer til for å føle seg fantastisk, enn det å kunne legge seg å sove når du er trøtt. At det finnes kulturkort for ungdommer, som gjør at vi kan se på fantastiske konserter for 50 kr. Alt dette er ting og rope "ja" for og hadde det ikke vært fint med en benk som minte deg på det? Man glemmer fort sånt egentlig. Trist er det.

Ja også roper jeg høyt "ja" for i morgen drar jeg på Øya, og har endelig fått meg et sted og bo. Det er også verdt og rope "ja" for folk som lar en stakkars ikke-planlegger få en madrass, selv om vi strengt tatt bare har kjent hverandre i et par dager-

søndag 8. august 2010

Ut på tur. Del 3 - Camebridge

Her er siste del av ferien, og den ble tilbragt i Camebridge, en mindre by utenfor London en plass. Hovedgrunnen til at vi skulle på Camebridge Folkfestival. En utrolig trivelig festival, som er verdt et besøk.
Det går en kanal gjennom hele Camebridge, og langs den er det masse kanalbåter. I to sekunder trodde jeg at jeg var tilbake i Frankrike og i filmen Chocolate. Så ingen Johnny Depp, da.
I Camebridge sykler alle, og vi ville da så absolutt ikke være noe dårligere. Også får man se så mye fint, blant annet kuer som går midt i veien. 
Dette bildet er det vel strengt tatt Enya som har tatt, men jeg synes det er så fint og det illustrerer ettermiddagene ganske greit. Man blir sliten av oppleveleser.
Når du er er i England MÅ du drikke Pimm's!

Og nå er det bare ti dager til skolen begynner, og nesten alt av opplevelser er ferdig (bortsett fra Øya, som jeg reiser til om et par dager!) Så derfor håper jeg alle har hatt en fortreffelig sommer!



fredag 6. august 2010

En historie om en okse.

Ja, da var bokbloggturneens sommerferie over og jeg starter for fullt med den søte Historien om Ferdinand, som handler om oksen Ferdinand som mye heller vil sitte under korketreet sitt og nyte lukten av blomstene, enn å stange hoder og sloss slik som de andre unge oksene.

Historien Om Ferdinand er en kjent fortelling skrevet av forfatteren Munro Leaf, som først fikk boken utgitt i 1936. Senere har også disney laget et kortfilm fra denne historien, som mange nok kjenner svært godt til. (Den går i hvertfall hver jul på NRK!) I denne utgaven er hele historien illustrert med tegninger i sort/hvitt av Robert Lawson, som jeg må si har gjort en svært god jobb. Dette er ordentlig fine tegninger som man lett setter inn i sammenhengen med historien. Selve fortellingen er også lettlest, så denne fungerer fint til bruk ved høytlesning for barn, hvor de da kan følge bildene, eller som en bok for de som nettopp har begynt å lese selv.

Kort fortalt vil jeg si at dette er en veldig søt fortelling i seg selv, men med tegningene blir det tilsammen en flott helhet! Som alle barnefortellinger - ja, jeg vil si det er det- har også denne en moral, nemelig at det alltid er best og være seg selv, men når jeg tenker meg om er dette en moral folk i alle aldre bør ta til seg. 

Bildene har jeg lånt fra gårsdagens bokblogger i Julies bokbabbel og i morgen kan du lese en ny anmeldelse hos Cathrine.

torsdag 5. august 2010

Ut på tur. Del 2- London

Da fikk jeg et avbrekk fra jobb og sosialisering og kan derfor endelig dele flere bilder og minner fra ferieturen min. Reisen tok vi med tog under havet, og  vel fremme fikset vi oystercard  og var klare for nok en storby. Fant greit fram til hostelet, som overhodet ikke var så ille som vi forventet. Bayswater er veldig greit for billige hostel altså. Det var et lite tips. Vel, her er bilder.

Vi var på mange markeder og det var så masse fint! Her er vi på Greenvich marked, verdt et besøk! Og om du går litt vekk fra markedet så kommer du, det gjorde i hvertfall vi, til et søtt lite loppemarked. Og der fant vi skatter.

På markedet fant jeg denne herligheten, med den søteste bruksanvisningen jeg har sett! Dessverre produseres ikke filmen til denne kameratypen lenger og ikke har jeg batterier, så vi får se.
Engelske hus og tak og piper er noe av det fineste jeg vet!
Dra til portobello! Det er en utrolig fin gate, med masse butikker av alle slag. Mye vintage. Om du fortsetter hele gaten vil du nå et lite marked, hvor ting er en smule billigere enn i butikkene i gaten.

London var som sagt fantastisk og vi var ute og så på livet noen ganger også. Morro var det! Siste del av ferien blir camebridge, og det kommer så fort jeg kan!


Bitterfitte.

Det regner ute. Masse. Og det er fint tenker jeg. for aller mest vil jeg løpe vekk fra jobb og alt, og slenge meg under dyna og se på film og spise is. Vil ikke engang ta meg bryet for å slå opp den nye prikkete paraplyen, men løpe i dette regnet til hele jeg er våt og er nødt til å ta en varm dusj. Lenge. Ja, jeg er der igjen og jeg har en jeg-kommer-til-og-være-alene-for-alltid- dag. Men nytt fra andre lignende dager så er jeg i dag også sint. Typ slå noen hardt og trampe i gulvet. Så ja... du kan vel med rette kalle meg en bitterfitte.

Ja, og den som sa "jeg er ikke sint, bare veldig veldig skuffet" var en dust. Det er så mye enklere å takle å være sint enn skuffet.

Btw. Folk som kysser på bussholdeplasser er ekle. stryk bussholdepalssen, si overalt. æsj.
(Og jeg er klar over at klokken ikke er ni en gang, men det er farlig hvor mye man rekker å tenke i denne jobben)

tirsdag 3. august 2010

tittelløs #3

Jeg vandret hjem fra butikken en dag og i det jeg passerte den gamle barneparken min så jeg en jente komme mot meg på sykkel. I det hun var rett ved meg stoppet hun plutselig sykkelen og stirret rett på meg med store øyne. Ikke redde eller usikre, men mer interesserte og jeg tør nesten å si med ærefrykt. Etter noen sekunder med disse store øynene rettet mot meg, sa hun et forsiktig hei. Jeg svarte selvfølgelig, men litt fraværende, for alt jeg lurte på var hva hun så?

mandag 2. august 2010

Ut på tur. Del 1- Paris.

Og der var jeg hjemme igjen. Denne to uker lange ferien trenger jeg ikke et sekunds tenketid på å si at har vært den beste ferien noen sinne. Det har vært absolutt helt fantastisk! Jeg har sett så mye, opplevd så mangt, møtt nye mennesker, nytt solen, overlevd regn, drukket mye vin, og egentlig mye annet også og akk, å så mange fine øyeblikk. Noen har jeg fanget med kamera, og her kommer tre dager i Paris i bilder. pluss noen reisetips.
Tips: om du skal til Paris book på Montclair youthhostel, det ligger på montmartre og er derfor veldig sentralt, men samtidig utenfor turiststedene så alt i området er veldig billig! Også er det alltid folk og snakke med. Kanskje blir det en liten fest også. Og det er billig. stort pluss.
Sacre ceur er fantastisk! Gå inn og hør nonnene synge. Bare synd folk det er stappfullt med respektløse mennesker som snakker høyt.
Tips: Besøk Salvador Dalí museet. Det er utrolig mye vakkert og spennende og se og det relativt få besøkende, så du får nyte så lenge du vil. Også er det midt på Montmartre.
Picnik foran Eiffeltårnet måtte vi ha. Og vet du hva det beste er? Alt dette plusspluss kostet oss 3 euro hver. vi snakker vin til 1.99. Hurra! De som sier Frankrike er dyrt, har åpenbart vært på feil sted.
Paris var fantastisk! Hostelet var vi som nevnt veldig fornøyd med, og der møtte vi mange morsomme mennesker. Vi hadde kvelder ute med vin og utsikt over Paris, og også en dag hvor vi dro til stedet hvor de serverer vin på tåteflaske som jeg leste om her, men vi var dumme turister som ikke skjønte det at du må bare ta alt du får og betale senere uansett om du ikke er sulten. Så servitøren ble sint og ville ikke prate med oss mer, også ble det kjempeflaut også gikk vi. Men vi var der da. 

Og vet du vet du hva mer!? På flyplassen, altså rygge, på vei til Paris så står vi plutselig rett ved siden av hypokonderen i Amélie! åherregud, jeg var allerede i paris jeg da. Og som vi glodde. Stakkars dame, håper hun ikke kan norsk for vi var i ekstase.  

En annen dag kommer videre i ferien, og det var minst så fantastisk! Stay tuned.