tirsdag 27. mars 2012

Fine dager

Spring Forward
Og plutselig kom solen, og med den varmen, og selv om jeg egentlig ikke liker at det er så varmt i mars, nyter jeg den til fulle. Kjenner varmen bre seg i ansiktet, lar den trekke inn og gi meg fregner på nesen. Kjenner meg så fryktelig mye lettere enn for bare et par uker siden. Dagene flyter forbi i en strøm av sol, latter, musikk, bøker. Har nesten ikke mer skole. Spiser en is bare fordi. Kjenner at jeg nok allikevel ikke er et sommermenneske, fordi alle klærne jeg liker best er for varme, skjerfet føles kvelende og jeg blir rastløs av all denne stillesittingen i solen. Men jeg nyter, jeg er glad, og hver dag som går er en dag nærmere påskeferie, og etter det; Cuba. Den store, og for meg så ukjente, men lokkende, øya der ute i havet. Et eventyr.

Men for nå, la oss nyte det vi har her til lands. Solen, knoppene som springer ut på hver en gren, fuglekvitteret, lyden av grus mot asfalt.
Dette er fine dager. Det er vår.

tirsdag 13. mars 2012

Noen tanker om det å ha blitt 20.


Jeg er plutselig stor nok til å kjøpe sprit, jeg får ikke lenger rabatt på p-piller, noe jeg velger å tolke som at staten mener jeg nå er gammel nok til å bli mor, og bussprisene er høyere fordi folk på min alder stort sett har bil. Jeg er så voksen at det forventes at jeg straks skal flytte hjemmefra, begynne å studere, skape et liv på egenhånd, noe jeg både ser fram til med spenning, men og har felt, og kommer til å felle mange flere, tårer for. Den skumle overhengende tanken på at jeg om bare et par måneder må finne jobb, leilighet, for så å begynne på et helt nytt sted med omtrent helt nye mennesker samtidig. Jeg er ikke lenger tenåring og, som sagt, det forventes ting av meg, men mest av alt forventer jeg ting av meg selv. For dette er året jeg ønsker å bli et mer selvstendig menneske. Er nødt til å bli et mer selvstendig menneske, for hvordan klare meg hvis ikke?

Jeg tenker at september blir flott, da vil alt ha roet seg. Blitt stabilt, og jeg vet hvor jeg kommer til å være de neste årene. Men nå, nå føles det som om alt er kaos. Tusen bekymringer som til enhver tid flakser rundt meg, som gjør at jeg ikke vet hvor jeg skal feste blikket, som setter seg på skuldrene mine og gjør de tunge og anspente. Som gjør at jeg savner hjemme. Som gjør at jeg verdsetter stillheten og roen man får av å sette seg i en lysning i skogen bare for å lese og høre på musikk, mer enn jeg trodde var mulig.

Alikevel er jeg heldig. Jeg har venner som hører på meg, når jeg nok en gang forteller dem at jeg nok aldri får sommerjobb. Jeg har en mamma og pappa som oppmuntrende ber meg søke der og der, og jeg har en kjæreste som tørker tårene mine, eller lar meg gråte over telefonen når jeg er redd for at jeg ikke finner et sted å bo. Atpåtil er det vår, og med våren kommer sol og lettere tanker. Jeg velger fra nå av å prøve og nyte den framfor å ta sorgene på forskudd, noe jeg dessverre er ekspert på...

mandag 12. mars 2012

bare en muffins?

Peppermint Twist Cupcake ICE Challenge December
Cupcakes,cupcakes, cupcakes. Overalt hvor jeg snur meg finnes det cupcakes i en eller annen form. I en rosablogg der jenta feirer seg selv for noe ved å gi seg selv en cupcake, på facebook hvor noen poster bilder av at de har laget sine første, eller som pyntegjenstand i en interiørbutikk som blir dominert av 14 – eller 40 år gamle kunder. Men hvorfor dette utrolige fokuset på en liten muffins med overdrevent mye glasur på, jeg forstår det ikke?

Denne kaken har blitt en selvfølgelighet. Man forbinder den med typer folk, eller type klær. Da jeg gikk inn i en vintagebutikk i Amsterdam ble jeg møtt med at dette ikke bare var en klesbutikk, men også en knøttliten kafé hvor de bare solgte cupcakes. Jeg reagerte på sammenhengen og sa det til min kjære, hvorpå han svarte med å si: «ja, men du er jo sånn». Dette gjorde meg mektig provosert! Så om du går i kjole og er interessert i vintage/secondhand, ja da skal du i hvertfall ha en cupcake? Jeg gjentar: det er bare en kake. Hvorfor skal det være et naturlig tilbehør?
Cupcakes For Everyone!Attpåtil får jeg inntrykk av at dette på noen måter er et symbol på feminisme, noe jeg også la merke til at de skulle ta opp i feminismeuka 2012. Vi er sterke kvinner som nå tar steget ut på kjøkkenet av fri vilje, er det slik og forstå, og vi gjør dette ved å lage cupcakes? Absolutt ja til at jenter skal få være så jentete som de bare vil, vi er, eller gjør oss, på ingen svakere av den grunn, men gjør vi altså dette ved å bake en liten, gjerne rosa, kake? Er det slik vi skal vise at vi er selvstendige oppvakte kvinner?

Muligens har jeg missforstått alt, og overdrive det gjør jeg nok også, men jeg forstår altså ikke grunnen til det store, idiotiske mener nå jeg, fenomenet cupcakes. Er det bare fordi det egentlig smaker godt, er det bare fordi det er søtt og se på, eller er det mest fordi du blir påvirket av at du ser det overalt, og i såfall: hvorfor er det overalt? Opplys meg!

onsdag 7. mars 2012

I tulipanland


I vinterferien var jeg og herremannen i Amsterdam i Nederland. Det var dessverre ikke helt bra vær, men siden det var utenfor sesongen var det stille og fint, og jeg skjønte fort at jeg liker denne byen svært godt. Estetikken er så gjennomgående og fin, med høye, noen ganger skjeve husrekker,og kanalene med alle dens bruer som er opplyste om natten. Også alle syklene som står overalt. Vi spiste masse god mat, drakk god drikke, og kikket i butikker. Jeg overholdt kjøpestoppet mitt ganske bra (ikke helt med vilje, men jeg er fryktelig kresen) og endte bare opp med skjerfet på bildet, kjøpt på waterloopein market som forøvrig er ganske stort og relativt bra. Også besøkte vi Vincent Van Gogh musumet, og jeg ble overrasket hvor mye forskjellig den kunstneren har gjort!

Også var i dyrehage. Jeg spiste min første is dette året og var i ekstase over alt som var å se. Vi tilbragte 5 timer der! Jeg har egentlig litt delte meninger om dyrehager, men denne virket absolutt bra. Dyrene hadde store områder å bevege seg på, men også mer priavte områder de kunne hjemme seg bort på. Lemurene hadde foreksempel ingen egentlig innhegning med et ugjerdet området de oppholdt seg på. Også sies det at om dyr har det bra så reproduserer de seg, og i denne dyrehagen var det en elefantbaby, en løvebaby og 3 gorillababyer som var født i løpet av de siste 2 årene. Den ene gorillababyen var bare 3 dager gammel da vi så den! Men hva synes egentlig folk om dyrehager?

Jeg hadde i hvertfall en flott tur!

fredag 2. mars 2012

Monsteret kommer

Dette innlegget skulle vært postet i går, men "planglagt publisering" var visst ikke helt på godfot med meg.

I sammarbeid med Cappellen Damm og bokbloggturneen.no har jeg i denne omgang skrevet om boken Monsteret kommer av Patrick Ness. I går kunne du lese om den hos Silje, og i morgen hos Julie.

Monsteret kommer Patrick Ness

Conor bor hos moren sin, men moren er syk. Veldig syk, og derfor snakker ingen med han, ikke en gang lærerne ber om å få se leksene hans. Han føler seg usynlig, men det er inntill monsteret kommer. Det monsteret han ikke er spesielt redd for, fordi han hver natt ser et mye verre i det faste marerittet, det monsteret som alltid dukker opp syv over tolv. Det monsteret som er kommet for å fortelle han tre historier. Og som forventer at Conor skal fortelle det fjerde.

Før forfatteren Shiobahn Dowd døde av brystkreft i 2007 begynte hun på et nytt bokbrosjekt, som hun ikke fikk fullføt. Dette har Patrick Ness nå gjort, og i samarbeid med illustratør Jim kay har dette blitt en fantastisk, fin sterk og rørende ungdomsbok.
Denne boken leste jeg med intens iver! Den var fantastisk skrevet og personlig elsker jeg når man blander små historier inn i en roman. Jeg må inrømme at jeg til og med felte en tåre eller to i løpet av denne boken. Anbefales absolutt!!