tirsdag 23. november 2010

best!

Jeg skulle ha lagt meg, men jeg klarer ikke før jeg får sagt dette. Klassen min er best. I dag fullførte vi en heidundranes konsert, for vi klarte å få konserten "p3Mua presenterer "ikke fullt så grisetidlig" til å bli akkurat det vi ønsket. Åh, midt mellom sliten og supergira er jeg egentlig bare veldig tilfreds med alt. Også det var så gøy! se her bare:
men det skal innrømmes at det blir litt deilig å ha det overstått også.

Med egne øyne.

I sammarbeid med bokbloggturneen, har jeg lest og skal nå fortelle folk litt om denne boken:
Med egne øyne av Arne Svingen og Christoffer Grav
Dette er en illustrert roman som handler om artisten Jim Winge.
 Ved en tilfeldighet møter han Lise, som er blind og får igjen oppleve følelsen av ikke å bli behandlet som en artist.
Også skjer litt sånt.
Men etter en hendelse rømmer Lise fra han, og Jim begynner en desperat jakt på å finne henne igjen.
"Det kunne vært en av de fantastiske tilfeldighetene som bare skjer en sjelden gang i livet. Sånt som de lager filmer av. Sånt som  sender varme ilinger gjennom folk. En liten hendelse som forandrer liv. Som om det var forutbestemt".
 "men fantastiske tilfeldigheter skjer ikke i dag."

Kort fortalt synes jeg denne boken var fantastisk. De vakre illustrasjonene bygget oppunder den fine teksten og handlingen, og sammen ble det bare vakkert. Jeg kan ikke annet enn å anbefale den sterkt og håpe den havner under mange juletrær!

Om dere er ønsker flere synspunkter kan man ta turen inn på gårsdagens annmeldelse hos Askeladden eller vente til i morgen for å lese den hos Netta.

torsdag 18. november 2010

biblioteket

gå gjennom hylleradene med bøker, dra fingere langs med ryggene bare for å kjenne. plukke ut bøker med fine navn, spennende font, eller et vakkert bilde. bla, lukte, se, føle. skrive opp nye navn i den uendelige listen.

finne en plass. sparke av seg skoene og krølle seg sammen i stolen som best det lar seg gjøre. lete fram musikken man liker best og en bok å lese på. kikke på alle menneskene man ikke kjenner, og allikevel føle seg så hjemme. akkurat der, i sin helt egne boble. koble ut. bare forsvinne for en stakket stund.  ah.

tirsdag 16. november 2010

But her fingers leave no imprints in desert ground, her song make no sound.

I morgen skal jeg på rockettothesky- konsert og jeg gleder som et barn! Og karma har visst bestemt seg for å være med meg, for i dag, da jeg akkurat mistet bussen og naturlig nok gikk innom platekompaniet for å drepe tid, fant jeg begge albumene, Medea og To sing you apple trees, som jeg har ønsket meg lengelenge, for 59 kr! O'lykke!

Om du ikke aner hvem frøkna er kan jeg si at musikken til rockettothesky, eller Jenny Hval, er fantastisk. Poetisk, melodiøst, spennende. Sjekk det ut her.

torsdag 11. november 2010

analogt på liksom #2

Så det viser seg at telefonen min er kulere enn først antatt, ikke bare kan jeg bruke den som bok, spillkonsol og  mp3spiller, for nå kan jeg bruke den som "retrokamera" også, som applikasjonen heter. Så nå har jeg blant annet polaroidkamera og pinholecamera i lomma til enhver tid. Ganske morro, og utfallet blir ikke så værst det heller.

onsdag 10. november 2010

Følelser i korte øyeblikk

City lights

  • Ta bussen hjem, stirre ut i mørket og lysene som gjør det hele så fint. Høre en fin sang på øret og plutselig føle seg så trist og melankolsk. Og forvirret, for hvorfor kan fine ting gjøre det med en?

  • Gå bestemt bort en vei alene i høye heler som klikker og klakker og sier "her er jeg" og novembersolen som stråler mot deg og lyser opp alle høstfargene fra løvet på bakken, gresset som enda er grønt og den blå himmelen som ruver over deg, og bare kjenne seg så plutselig sterk.

  • Sitte på skolen, prøve å følge med. Bla gjennom ting på internettet, se på folk som gjør ting, utretter ting. Fortsette å prøve å følge med på hva som blir sagt foran tavlen, bla i kalenderen å se alt som skal gjøres, og bare føle seg så utilstrekkelig.

  • Stå i mørket og plutselig høre en lyd, for så å snu seg å se at i lyset fra lykten  på husveggen danser løvet og at det er disse som lager den fine lyden, og plutselig bli så lykkelig fordi små, naturlige ting som det kan være så vakkert.
  • Se på bilder man har tatt av venner. Venner som smiler og ler, og plutselig bli så varm inne i seg fordi man føler seg så heldig som har opptil flere man kan le, gråte, tulle og være seg selv meg.

søndag 7. november 2010

helg.

Helg er ofte sene kvelder med gode venner. 
og ofte har man noe attåt. 
denne gangen, som så mange ganger tidligere, ble den tilbrakt på tjukkebo, som nå bare er veronicas bo.
og mens man hilste på folk man ikke hadde sett på en stund, ble det mørkere og mørkere. 
og til slutt sovnet man litt her og der.

Jeg hadde en fin helg, hadde du?

tirsdag 2. november 2010

En film på en tirsdag.

Tror jeg så en ny favorittfilm i dag. Driving Lessons. Jeg tror ikke jeg får fred i sjelen om jeg ikke deler den bort, så her kommer det bilder fra filmen så dere også skjønner at dette er en film verdt å se. Ja, også er det fantastiske skuespillere og musikk og alt. Og karakterene er briljante.
Ben, spilt av fantastiske Rupert Grint, er en beskjeden dikter, født inn i en svært religiøs familie, som også er noe spesiel. En meget overbeskyttende mor og en far som har en sterk lidenskap for fugler.
Den sommeren begynner han å jobbe for den tidligere skuespilleren Evie Walton og det blir begynnelsen på et sterkt vennskap
Også rømmer de. Tar bilen, selvom han egentlig ikke kan kjøre noe særlig, og drar til Scotland. Og dit skal jeg i desember og nå gleder jeg meg bare enda mer!
"I'm a poet. I understand the power of words."

Og den er bare så fin, så fin og vond og alt det som gjør en film bra. Og bare så det er sagt så er det ikke noe Harry Potter over dette, altså. På tross av at begge hovedrollene er derfra. Åh, om jeg trodde jeg elsket Rupert Grint før gjør jeg det hvertfall nå. Å herregud. Se den bare.

Ja, også PS. Det er første gangen jeg leker proff eller noe, og klipper bilder fra film, så beklager om klippingen er noe ujevnt i begynnelsen.