søndag 25. oktober 2009

15 minutes of fame. It's all about me.

Stort bilde

Jeg er i stor fare for å bli narsisistisk! Jeg er avbildet i svelviksposten. Å herregud, merker divanykkene spre seg allerede. Grunnen er at jeg skal spille konsert i dag. "Konsert igjen, ja den var ny. Hah" Er kanskje en mulig tanke som slår deg, men dette er noe litt annet. Jeg, selveste frk. Eirin Berge, skal ha sin debut som soloartist! Og det med et helt korps, i en stor hall! Jeg velger å tro at det var spenningen over dette som forstyrret min skjønnhetssøvn da jeg spratt opp kvart på 8 i dag. Tenk at i fem hele minutter er alles øyne på meg! Gosh, og enda vet jeg ikke hva jeg skal ha på meg! Iiiik! Kanskje jeg kan kreve stylist? Legge til i raideren blandt silkelaken og vann fra alpene?

 Ut fra mitt brede spekter av musikalske undere er det i dag Schindler's Liste som skal til pers, og dette skal akkopagneres av hele korpset. Jeg sitter i skrivende stund og funderer på om jeg på forhånd skal skaffe meg hemmelig nummer? Annyways så er det øvelser fra klokken ett, men som en ekte diva dukker jeg nok ikke opp før tre. Jeg venter ikke på noen, de får helle vente på meg, sier nå jeg. Ah, siden jeg våknet så tidlig får jeg i hvertfall øvd litt, selv om det er vanskelig og perfeksjonere det perfekte. Sukk. Jaja, konserten går nok bra. Har allerede sørget for ambulansepersonell som kan ta i mot besvimte sjeler. Så alt i orden! Du burde komme deg ned til strømhallen i svelvik  klokken seks i dag. Dette kommer nok til å bli historisk. Ciao!

ok, når sant skal sies: Jeg er dødsnervøs. Som sagt er dette første gangen jeg gjør noe som det her, og for meg føles det ganske stort. Jeg er kjemperedd nevene skal knekke sammen og at armene blir til gelé i det jeg begynner. Jeg er redd jeg skal spille surt, og jeg er redd jeg skal falle ut av hele greia, og stå der som en idiot. 
Men, egentlig så har jeg et lite håp i meg om at alt skal gå bra. Øvelsen i går gikk egentlig helt fantastisk, og jeg har gode venner som skal komme å se på. Så det skal nok gå. Håper det. Ønsk meg lykke til!  

tirsdag 20. oktober 2009

Høst er fint...

...men, snart er det vinter. Vi får nyte det så lenge vi kan.

søndag 18. oktober 2009

Jeg ønsker meg

En skrivemaskin.







Jeg vil ha en skikkelig ordentlig gammel skrivemaskin. En sånn hvor tastene står på stylter og lager lyder når de blir trykket på, og som sier pling når det ikke er mer av arket, og som igjen lager lyd når du må skyve den tilbake til starten av arket. Leste et sted noen som sammenlignet det som et Steinway for ord. Og det er jo nesten som å spille piano når du skriver på en sånn en. Avlsutter med å vise et klipp hvor det vises at man faktisk kan lage musikk ut av det. Musikkunge som man er.




Gi meg en sånn til Jul!

lørdag 17. oktober 2009

Legg meg inn.

"Hei, jeg heter Eirin. Jeg er 17 år og har vært spillavhengig i et par uker. Dette er noe jeg innså først i dag" Dette blir så fulgt av "Hei, Eirin" og spredd applaus. 


Mulig dette blir min framtid. Jeg har kommet til det punkt hvor jeg er redd for det, ja. Og synderen er ikke WOW, nettpoker, gambling eller andre farlige greier, men et mobilspill. Ikke et hvilket som helst spill,  nei vi snakker kongen, nei Diktatoren over alle mobilspill: Quadrapop! For en musikkunge er det som hypnose og se notene og g-nøklene falle ned i forskjellige farger, for så å stable de i riktig fargekombinasjon. Dette har nå gått så langt at jeg som en gang pleide å lese ganske mye, nå bruker tiden på bussen til dette. Jeg spiller også midt i en samtale, i kjedelige klassetimer, når jeg ser på tv og generelt når jeg har tid. Når jeg ikke spiller, tenker jeg på det. Her om dagen var jeg på randen av selvmord da det viste seg at quadrapop ikke er å finne som nettspill. Det veide nesten opp for nederlaget da jeg i dag fikk høre at man kan stille på nivåene, og på den måten raskere få fler poeng. Nå er livet verdt å leve igjen.


Så om du har en  sony ericson, så er det en stor sannsynlighet for at også du er i faresonen for spillavhengig het. Men nå stikker jeg, kara. Jeg skal spille Quadrapop.

torsdag 15. oktober 2009

HurraHurra!

I dag har jeg forstått at det kanskje ikke er så ille å være lærer allikevel. Ihvertfall ikke når de har elever som oss. Læreren vår fyller 60 år i morgen, og siden han ikke er på skolen denne dagen, ble det feiring i dag. Og da snakker vi skikkelig feiring med kake og ballonger.


jeg hadde muligens blitt litt skremt av 20noe folk som skrek hurra for deg, i det jeg kom inn døra. men jeg nevner allikevel, alle sammen, at jeg blir 18 på en mandag! (kake kreves)

I tillegg il bursdagssang, optikertime og prøveøving fikk jeg jaggu tatt meg en tur innom loppemarkedet barneskolen holder hvert år for tv- aksjonen. Jeg vil si jeg fikk med meg noen kupp og led ikke under det faktum at dette var drevet av barn, for barn, (stort sett). Må nevnes at barneskolebarn er drevende buisnessfolk, her blir du gitt stor pose så du skal ha plass mer, og de er ikke i veien for å snylte på seg et par kroner. Ikke det at det gjør noe her, med tanke på formålet, og at det når sant skal sies, var én krone.
                                        
Jeg har aldri vært så glad for å ha en VHS som funker før, og ja, det er spicegirls the movie! Selv barna i kassa ga meg noen skråblikk for mine kjøp, men alt dette kom altså på den nette sum av 23 kr, så vil si det var verdt det. Nå skulle jeg bare ønske jeg ikke hadde prøve i morgen, så jeg kunne satt meg ned med en av mine kjøp. jaja... back to work.

skal nevnes at dagens bilder er tatt med mobilkamera... noe må være galt når det tar bedre bilder enn det ordentlige?

onsdag 14. oktober 2009

Hei, liv. Hvor ble du av?



Det var en gang vi to hadde det fint sammen. Vi levde i harmoni, på en måte. Jeg hadde tid til så mangt, og jeg trodde jeg fikset alt. Nesten. Vel, de tankene er på sin egen vei ut av bilderamma. Da jeg satt fire timer med lekser i går, og tenkte med meg selv at det var lenge siden jeg hadde dratt på kafé med venner etter skolen, at jeg hadde vært med folk fra klassen, at jeg i det hele tatt ikke hadde dratt rett hjem for å øve på prøve, gjøre lekser etc. Da forstod jeg at du hadde rømt. Kjære liv, jeg savner deg, kan du ikke komme tilbake? I det minste sende et postkort og minne meg på hvordan det engang var? Men når jeg tenker meg om.. snart får jeg jobb også og da er du vel borte for godt. Jeg tror jeg er en smule selvdestruktiv, kanskje? 


slang med et emobilde på kjøpet.

tirsdag 13. oktober 2009

Eirins lille bok for små tekster, sitater m.m

Har du noen gang lest en bok og funnet et sitat, setning eller frase du ville huske, men glemmer senere hvilken siden det var på? Vel, det gjør jeg ganske ofte, og for å løse dette problemet har jeg gått til anskaffelse av en bok som er så liten at den får plass mellom permene på en bok. Denne skal jeg nå alltid ha med så det bare er å skrive det ned før jeg glemmer det. Også er det jo litt koselig å ha en fin bok, med masse fint i :)



lørdag 10. oktober 2009

Hei igjen, Blogspot.

Lenge siden sist, men jeg tror jeg har savnet deg. Jeg har kommet tilbake til deg, og jeg håper du kan tilgi mitt nesten ettårige rebelske oppgjør borte hos blogg.no. Jeg har innsett det er på tide å vende hjem ... jeg har blitt stor og jeg er glad jeg har tatt til fornuften. Her kan jeg forhåpentligvis slippe unna venneforespørsler fra 14 årige jenter som vil ha lesere, og konstante avbrudd i innleggene, reklamer for Self Tan og UGGs sier så alt for mye!

Håper jeg er tilgitt, og kan få en ny sjanse?
Gleder meg til nytt samarbeid.