Legg meg inn.

"Hei, jeg heter Eirin. Jeg er 17 år og har vært spillavhengig i et par uker. Dette er noe jeg innså først i dag" Dette blir så fulgt av "Hei, Eirin" og spredd applaus. 


Mulig dette blir min framtid. Jeg har kommet til det punkt hvor jeg er redd for det, ja. Og synderen er ikke WOW, nettpoker, gambling eller andre farlige greier, men et mobilspill. Ikke et hvilket som helst spill,  nei vi snakker kongen, nei Diktatoren over alle mobilspill: Quadrapop! For en musikkunge er det som hypnose og se notene og g-nøklene falle ned i forskjellige farger, for så å stable de i riktig fargekombinasjon. Dette har nå gått så langt at jeg som en gang pleide å lese ganske mye, nå bruker tiden på bussen til dette. Jeg spiller også midt i en samtale, i kjedelige klassetimer, når jeg ser på tv og generelt når jeg har tid. Når jeg ikke spiller, tenker jeg på det. Her om dagen var jeg på randen av selvmord da det viste seg at quadrapop ikke er å finne som nettspill. Det veide nesten opp for nederlaget da jeg i dag fikk høre at man kan stille på nivåene, og på den måten raskere få fler poeng. Nå er livet verdt å leve igjen.


Så om du har en  sony ericson, så er det en stor sannsynlighet for at også du er i faresonen for spillavhengig het. Men nå stikker jeg, kara. Jeg skal spille Quadrapop.