torsdag 28. april 2011

påske

påsken min var ca. alt. snø, regn, varmt, kaldt, fjell, hytte, båt. mye gøy og bra og fint. konklusjon: bra påske. enn du?

tirsdag 12. april 2011

tisfordriv

og plutselig har jeg tid, og jeg bare, vet ikke, for dette er litt nytt for meg...

lørdag 9. april 2011

helt koko.



i forbinnelse med bokbloggturneen og Cappellen Dam har jeg vært så heldig å få denne herlige boka i posten:
Dette er en bok full av både fine og ufine barnerim, som undertittelen tilsier, og det stemmer på en prikk. I tillegg er den fylt med like fine og ufine illustrasjoner. Selv om det kalles barnerim, tror jeg nok trygt jeg kan si at dette er morro for både store og små! 

Også kan jeg legge til at denne funker ypperlig som morgenlektyre, ettersom jeg har humret som bare dét under diverse frokoster denne uken. Dette ga meg i det minste fikk en bra start på dagen i min helt ekstreme siste-året-på-vgs-skoleuke, som har resultert i at jeg har vært relativt pling i bollen selv. 

om du vil kan du sjekke gårsdagens anmeldelse i form av en videoblogg av Elin Bekkebråten Sjølie, eller morgendagens hos Hobitt.

torsdag 7. april 2011

gåtur.

med lukkede øyne spaserer man midt i veien. tar skritt for skritt mens man kjenner vinden blåse friskt i ansiktet. kjenner man fryser litt, men at det antagelig er fordi man kun har en tynn vårjakke på, og det at det tross alt er en vårjakke, og at det er sesongen for slikt, gjør det helt ok å fryse litt . og mens man går der ute i mørket, så endelig, på den korte passasjen fra et hus til et annet, får man tid og rom til å tenke. senke skuldrene  og la tankene flyte omkring. lukke seg fra omverden med musikken på øret og øynene lukket. Undrer seg over hvorfor man alltid bøyer hodet oppover når man går med lukkede øyne, akkurat som man instinktivt tror sansene fungerer bedre med et åpent ansikt. eller er det rett og slett følelsen av velbehag som gjør det? vinden som stryker mot kinnet, den skrekkblandede fryden man får ved å ikke ha kontroll. smiler av at man for første gang på en liten stund, er helt uten stress inni seg, og at i morgen, litt utpå dagen, vil man være ferdig med det aller værste. vel, i det minste for en god stund. teller sakte til tjue og fryder seg over at man fremdeles er midt i veien i det man åpner igjen øynene.