lørdag 30. oktober 2010

En trist og blodig fortelling

I dag blogger jeg for bokbloggturneen, om boken Teodor Sterk - En trist og blodig fortelling. Skrevet av Jan Chr. Næss. I går blogget Carro og i morgen er detElikkens tur.





Vel, jeg kan starte med å si at boken er akkurat det den lover. En trist og blodig fortelling. Da Teodor på 10 årsdagen får vite at faren hans er død, tror han ikke det kan blir stort verre. Men på tross av alle positive tanker han prøver å tenke, kan det visst det. Fordi faren nå er død, og moren som dro da han var bare spedbarnet bor på Cuba, må han må bo hos Skrittpartiets representant i kommunestyrets utvalg for barne- og ungdomssaker, Sivert Jensen, og familien hans. Og om det ikke høres  så ille ut, vel da har du tydelig ikke møtt Sivert Jensen og tvillingsønnene hans.

Jeg må bare først og fremst si at dette var en overraskende bok. Ja, for dette var virkelig lesning med skrekkblandet fryd. Man visste aldri hva det neste ville bli, men at det sannsynligvis kunne forventes å være verre enn det forrige. Og med verre mener jeg grusomt, bestialsk, skrekkelig. Overhodet ikke dårlig eller kjedelig! I tillegg har forfatteren her kastet vekk alt om politisk korrekthet, og jeg må innrømme at det i dagens "frykt for å såre alle og enhver" var ett friskt pust. Og om man ser med riktige briller, som min norsklærer til stadighet sier, så er det også ganske morsomt. Man kan få et lite bilde på hva jeg mener her i et utdrag fra da moren til tvillingene blir drept av et kjøleskap og Teodor må ta alle arbeidsoppgavene: " Teodor har vært en slem gutt". Smilte Sivert Jensen. "Men når har vi i det minste en vaskeekte negerslave. Og moren deres har jeg begravd i hagen, så dere kan besøke henne når dere vil". Og utsagn som dette gjentar seg til stadighet. Selv om dette er i det mest ekstreme laget, kan man ikke unngå å tenkte på en person med en viss navnelikhet, og dette ga meg mange morsomheter i løpet av boken.

Ja, også kan man ikke unngå å bli forferdelig glad i Teodor da. En gutt med mer pågangsmot og positivitet tror jeg ikke man finner for ofte. Uansett hvor fæl verden ser ut klarer han å finne noe positivt med tilværelsen. Som at han innestengt i et bur hvor det kryper slanger på alle kanter, tenker han i det minste blir en kløpper i naturfag og biologi nå som han har så god tik tid å pugge slanger på nært hold.

Boken var utrolig godt skrevet, og med artige små vridninger, jeg likte svært godt. Sist men ikke minst er det alltid morsomt med en bok med illustrasjoner, og fine var de også, men det var kanskje litt får når det først skulle være illustrert?

Konklusjonen må bli at dette var en bok jeg trivdes godt med. Den overrasket, hadde godt språk og god flyt og karakterer du klarte å leve deg inn i. Rett og slett en bok jeg vil anbefale! Men det er kanskje greit man holder seg til en aldersgrense på 10+.

tirsdag 26. oktober 2010

Framtid.

Hørte sangen, skrev teksten og fant så bildet. Hør gjerne sangen samtidig du også. 


Tumblr_l8r5y31tpz1qc78uuo1_500_large

Hun løper. Løper så fort hun kan. Drar hendene langs stråene hun passerer. De glir raskt gjennom de smale fingrene hennes i det hun farer forbi dem. Over hodet hennes er himmelen blå, og solen reflekteres  og sender tusen nye stråeler ut fra det lange lyse håret som flagrer bak henne som en kappe.  Vindler seg rundt seg selv, og ville gjort en svimmel om man så for lenge. Den eneste lyd hun kan høre bortsett fra sine egne hjerteslag og den myke, dumpe lyden av bare ben mot jord, er fugler som synger i det fjerne og vinden i trærne rundt. Hun fortsetter. Tar lange taktfaste steg. Hun snur på hodet og ser at overalt rundt henne er det grønt. Grønt så langt øye kan se. Bena flyr over bakken og hun river med seg en blomst. En prestekrage som stiger mot himmelen. Og mens hun løper ler hun, for det er ingen frykt som driver henne. Det er glede. Hun løper av lykke. Mot lykke.

Skulle ønske det var meg. Framtid er skummelt.

søndag 24. oktober 2010

En helt vanlig dag på butikken

video
Bare sånt man gjør i blant. I hovedrollene har man Enya og Jørgen. Bak kameraet står jeg. 

torsdag 21. oktober 2010

liten.

å bare sitte time etter time å utforske ny musikk. grave dypere og dypere inn i internettet. oppdage mange så utrolig flinke folk. så mye fint. ikke bare musikk, men foto og skriverier og alt! og bare sitte igjen med at, fakk, verden, ja selv Norge, er så vanvittig stort, og jeg er så vanvittig liten.

onsdag 20. oktober 2010

Len deg tilbake bare.

Håper denne spillelisten får deg til å gjøre akkurat det.

tirsdag 19. oktober 2010

Et øyeblikk.

Sliten. Miste bussen. Nesten gråte fordi derfor. Vandre rundt med fin musikk på øret. Slå seg ned i en bokhandel. Lese. Fremdeles ha fin musikk på. Mennesker rund en som snakker. Forstyrrer kanskje. Og plutselig føle seg så grenseløst ensom bare...

mandag 18. oktober 2010

Høst. En bildeserie om du vil.

Noen bilder jeg tok i høstferien.
Jeg elsker høsten veldigveligveldig mye!
og ps. jeg redigerer ikke bilder. (bare noen ganger litt på mettningen, men thats it) jeg vil at de skal være som de er.

fredag 15. oktober 2010

It seems i have a weaknes i didn't know about.


Ja, jeg har en rygg, og det regner jeg med at de fleste har, men min er jeg ikke helt venn med om dagen. Så man rømmer fra skolen og hjem til sofa, og man tenker det kan bli ganske koselig med tv-serier og sofa og te, men ganske lite blir koselig når man har vondt. Det er liksom litt altoppslukende det, da. Heldigvis har man fine ting å se fram til. På søndag blir det konsert med Thomas Dybhdal. Og hallo, Thomas Dybhdal på høsten i oktober til og med. Det er forutbestemt til å bli bra.

torsdag 14. oktober 2010

Nesten som før

Med tusenting som foregår om dagen, er det lett og glemme seg litt bort. Dette innlegget skulle derfor egentlig vært postet i går, men her kommer det da. bedre sent enn aldri, er det ikke?



Da var det tid for .bokbloggturneen igjen med boken Nesten som før med tekster skrevet av forskjellige forfattere. I går var det Shauri som skrev, og i morgen er det Knirk sin tur.

Det første som slo meg da jeg pakket opp boken var omslaget. Det lyste at dette var en morsom og lettlest bok, noe den senere beviste. Nesten som før er , som boken selv sier, 11 historier om det å være omtrent 14. Her er det forskjellige forfattere som har skrevet vært sitt bidrag og de er morsomme, søte, dramatiske og ja, rett og slett om ting som man tenker på når man er omtrent 14. Alt fra forelskelse, om det å være mørkeredd og til det å så veldig ønske seg en BH.

Dette er en bok som passer godt for folk på omtrent 14, noe min søster på 15 kan bekrefte, og for  de litt eldre som kan se tilbake på den usikre tiden.  Så trenger du noe greit og enkelt lesestoff, eller eventuelt noe du kan underholde din 13 år gamle niese med er dette et godt valg.



mandag 11. oktober 2010

hyttekos og fjell og sånn.

Jeg jobbet ca. hele ferien og hadde derfor ikke mye til ferie, men siste helgen dro jeg på hytta med mor og søster og der koblet jeg helt av. Endelig. Masse bilder tok jeg også og her er hytte og fjell oppsummert.


Hytte er fint og fjell er ikke så ille det heller. Høst er best. Håper alle andre hadde en fin ferie!

onsdag 6. oktober 2010

analogt på liksom.

En stund har jeg hatt et objektv til kamaeraet mitt liggende på skrivebordet, og i går så fikk jeg det endelig til å fungere som jeg vil. Dette er superhurra for nå kan jeg endelig ta bilder inne i høstmørket! Det jeg har hatt tidligere, et Nikkor 18 -135 mm, har kun hatt blender ned til 5.6. Nå har jeg 50mm, og blender ned til 1.8. Dette er nerdespråk så kort fortalt er det ganske stor forskjell. Her er noen smakebiter:
Hils på Pappa.
Boken jeg leser om dagen, halvbroren av Lars Saabye Christensen. (Btw, jeg tror jeg elsker Saabye Christensen. ah.)
Småbiter av mitt rom. Må benytte sjansen til å fortelle om figuren man ser på det nederste bildet. Det er en av de fineste gavene jeg har fått! Den heter to like og jeg fikk den av en av mine beste, som også er født på samme dag som meg.
Ehm, ja også et selvportrett sånn helt på slutten. 

 Jeg tror jeg elsker det nye/gamle objektivet, jeg!


Ps. I morgen stikker jeg avgårde på Kings of Convenience konsert! Hurra!


Ganske enkelt

I Praha ble det selvsagt noe shopping og det jeg tror jeg annser som det beste kjøpet, må være denne boka. 
 Dette er rett og slett en omtrent ferdig utfylt dagbok, hvor du så kan krysse av på alternativene. 

Alle sidene er forskjellige og forskjellig satt opp, men her har du i hvertfall én. 
Boken kommer i forskjellige farger og på innsiden prøver den å si hva slags person du er på grunn av fargevalget. Ganske morsomt. Synes ingen burde glemme å plystre, i grunn. Eller klemme for den saks skyld. 

Mannen bak er kunstneren og forfatteren Phiillip Keel, som lagde boka som en respons på det å ha så mye å gjøre at man glemmer hva som får en til å smile. Dette synes jeg er en ganske fint gjort og jeg vet at jeg smiler av denne hvertfall! Heldigvisheldigvis finnes det vol. 2 og 3 også, da er det ikke superkrise om man skriver ut denne med det første. 


Besøk simplediary.com og kjøp en du også da vel!

 ps. beklager all skriftendring i det siste, men bloggen lever sitt eget liv litt.