En trist og blodig fortelling

I dag blogger jeg for bokbloggturneen, om boken Teodor Sterk - En trist og blodig fortelling. Skrevet av Jan Chr. Næss. I går blogget Carro og i morgen er detElikkens tur.

Vel, jeg kan starte med å si at boken er akkurat det den lover. En trist og blodig fortelling. Da Teodor på 10 årsdagen får vite at faren hans er død, tror han ikke det kan blir stort verre. Men på tross av alle positive tanker han prøver å tenke, kan det visst det. Fordi faren nå er død, og moren som dro da han var bare spedbarnet bor på Cuba, må han må bo hos Skrittpartiets representant i kommunestyrets utvalg for barne- og ungdomssaker, Sivert Jensen, og familien hans. Og om det ikke høres  så ille ut, vel da har du tydelig ikke møtt Sivert Jensen og tvillingsønnene hans.

Jeg må bare først og fremst si at dette var en overraskende bok. Ja, for dette var virkelig lesning med skrekkblandet fryd. Man visste aldri hva det neste ville bli, men at det sannsynligvis kunne forventes å være verre enn det forrige. Og med verre mener jeg grusomt, bestialsk, skrekkelig. Overhodet ikke dårlig eller kjedelig! I tillegg har forfatteren her kastet vekk alt om politisk korrekthet, og jeg må innrømme at det i dagens "frykt for å såre alle og enhver" var ett friskt pust. Og om man ser med riktige briller, som min norsklærer til stadighet sier, så er det også ganske morsomt. Man kan få et lite bilde på hva jeg mener her i et utdrag fra da moren til tvillingene blir drept av et kjøleskap og Teodor må ta alle arbeidsoppgavene: " Teodor har vært en slem gutt". Smilte Sivert Jensen. "Men når har vi i det minste en vaskeekte negerslave. Og moren deres har jeg begravd i hagen, så dere kan besøke henne når dere vil". Og utsagn som dette gjentar seg til stadighet. Selv om dette er i det mest ekstreme laget, kan man ikke unngå å tenkte på en person med en viss navnelikhet, og dette ga meg mange morsomheter i løpet av boken.

Ja, også kan man ikke unngå å bli forferdelig glad i Teodor da. En gutt med mer pågangsmot og positivitet tror jeg ikke man finner for ofte. Uansett hvor fæl verden ser ut klarer han å finne noe positivt med tilværelsen. Som at han innestengt i et bur hvor det kryper slanger på alle kanter, tenker han i det minste blir en kløpper i naturfag og biologi nå som han har så god tik tid å pugge slanger på nært hold.

Boken var utrolig godt skrevet, og med artige små vridninger, jeg likte svært godt. Sist men ikke minst er det alltid morsomt med en bok med illustrasjoner, og fine var de også, men det var kanskje litt får når det først skulle være illustrert?

Konklusjonen må bli at dette var en bok jeg trivdes godt med. Den overrasket, hadde godt språk og god flyt og karakterer du klarte å leve deg inn i. Rett og slett en bok jeg vil anbefale! Men det er kanskje greit man holder seg til en aldersgrense på 10+.