Følelser i korte øyeblikk

• Ta bussen hjem, stirre ut i mørket og lysene som gjør det hele så fint. Høre en fin sang på øret og plutselig føle seg så trist og melankolsk. Og forvirret, for hvorfor kan fine ting gjøre det med en?

• Gå bestemt bort en vei alene i høye heler som klikker og klakker og sier "her er jeg" og novembersolen som stråler mot deg og lyser opp alle høstfargene fra løvet på bakken, gresset som enda er grønt og den blå himmelen som ruver over deg, og bare kjenne seg så plutselig sterk.

• Sitte på skolen, prøve å følge med. Bla gjennom ting på internettet, se på folk som gjør ting, utretter ting. Fortsette å prøve å følge med på hva som blir sagt foran tavlen, bla i kalenderen å se alt som skal gjøres, og bare føle seg så utilstrekkelig.

• Stå i mørket og plutselig høre en lyd, for så å snu seg å se at i lyset fra lykten  på husveggen danser løvet og at det er disse som lager den fine lyden, og plutselig bli så lykkelig fordi små, naturlige ting som det kan være så vakkert.

• Se på bilder man har tatt av venner. Venner som smiler og ler, og plutselig bli så varm inne i seg fordi man føler seg så heldig som har opptil flere man kan le, gråte, tulle og være seg selv meg.