Og plutselig kom solen, og med den varmen, og selv om jeg egentlig ikke liker at det er så varmt i mars, nyter jeg den til fulle. Kjenner varmen bre seg i ansiktet, lar den trekke inn og gi meg fregner på nesen. Kjenner meg så fryktelig mye lettere enn for bare et par uker siden. Dagene flyter forbi i en strøm av sol, latter, musikk, bøker. Har nesten ikke mer skole. Spiser en is bare fordi. Kjenner at jeg nok allikevel ikke er et sommermenneske, fordi alle klærne jeg liker best er for varme, skjerfet føles kvelende og jeg blir rastløs av all denne stillesittingen i solen. Men jeg nyter, jeg er glad, og hver dag som går er en dag nærmere påskeferie, og etter det; Cuba. Den store, og for meg så ukjente, men lokkende, øya der ute i havet. Et eventyr.
Men for nå, la oss nyte det vi har her til lands. Solen, knoppene som springer ut på hver en gren, fuglekvitteret, lyden av grus mot asfalt.
Dette er fine dager. Det er vår.
For et fint bilde :)
SvarSlett