Mesterdetektiven Purriot

Dette er en bokanmeldelse i sammarbeid med Cappelen Damms bokbloggturne. I går kunne du finne en anmeldelse hos thewitchofthenorth og i morgen kan du lese en hos Ellen

Cappelen Damm lanserer i år en ny krimserie for de alle minste, med mesterdetektiven Purriot i spissen. Serien som er skapt av forfatter Bjørn F. Rørvik og illustratør Ragnar Aalbu, bygger på Agatha Cristies folkekjære helt Poirot, og det er dette som skaper de største forventningene hos meg.

Desverre når ikke forventningene helt opp, på tross av at det er krimhøytiden påsken jeg sitter og leser boken i. Først og fremst finner jeg historien noe tynn. Boken er veldig kort, ikke mer en drøye femti sider, og jeg tenker det ikke hadde skadet med litt mer "kjøtt på beinet", eller et litt tykkere handlingsmønster. Jeg sliter også litt med å forstå på hvilken måte karakteren spiller på Poirot, annet enn at han er detektiv og har en fabelaktig bart. I denne historien virker karakteren Purriot nemlig en smule dum, noe jeg reagerte veldig ved. Jeg føler også at de andre karakterene er noe "oppbrukte". Den klomsete  Per Sille, einstøingen Ulf Ulv og den noe surrete Bestemor Blom.

Men det skal sies at denne boken jo er skrevet for de minste, altså aldersgruppen 6-9, som mest sannsynlig ikke har hørt om Poirot før, og som setter pris på en kortfattet og morsom fortelling. Det skal og sies at overgangen til krim for barn er gjort mesterlig, vist med en standard oppbygning med intervjuer av mistenkte og avslutning i kjent Cristie-stil. Sist men ikke minst vil jeg nevne de fantastiske illustrasjonene som virkelig er med på å gi karakterene liv.

Jeg tror det var Poirot- elskeren i meg som gikk for hardt ut i denne boken, men jeg tror nok dette kan bli en morsom serie for framtidige mesterdetektiver.