bare en muffins?

Cupcakes,cupcakes, cupcakes. Overalt hvor jeg snur meg finnes det cupcakes i en eller annen form. I en rosablogg der jenta feirer seg selv for noe ved å gi seg selv en cupcake, på facebook hvor noen poster bilder av at de har laget sine første, eller som pyntegjenstand i en interiørbutikk som blir dominert av 14 – eller 40 år gamle kunder. Men hvorfor dette utrolige fokuset på en liten muffins med overdrevent mye glasur på, jeg forstår det ikke?

Denne kaken har blitt en selvfølgelighet. Man forbinder den med typer folk, eller type klær. Da jeg gikk inn i en vintagebutikk i Amsterdam ble jeg møtt med at dette ikke bare var en klesbutikk, men også en knøttliten kafé hvor de bare solgte cupcakes. Jeg reagerte på sammenhengen og sa det til min kjære, hvorpå han svarte med å si: «ja, men du er jo sånn». Dette gjorde meg mektig provosert! Så om du går i kjole og er interessert i vintage/secondhand, ja da skal du i hvertfall ha en cupcake? Jeg gjentar: det er bare en kake. Hvorfor skal det være et naturlig tilbehør?

Attpåtil får jeg inntrykk av at dette på noen måter er et symbol på feminisme, noe jeg også la merke til at de skulle ta opp i feminismeuka 2012. Vi er sterke kvinner som nå tar steget ut på kjøkkenet av fri vilje, er det slik og forstå, og vi gjør dette ved å lage cupcakes? Absolutt ja til at jenter skal få være så jentete som de bare vil, vi er, eller gjør oss, på ingen svakere av den grunn, men gjør vi altså dette ved å bake en liten, gjerne rosa, kake? Er det slik vi skal vise at vi er selvstendige oppvakte kvinner?

Muligens har jeg missforstått alt, og overdrive det gjør jeg nok også, men jeg forstår altså ikke grunnen til det store, idiotiske mener nå jeg, fenomenet cupcakes. Er det bare fordi det egentlig smaker godt, er det bare fordi det er søtt og se på, eller er det mest fordi du blir påvirket av at du ser det overalt, og i såfall: hvorfor er det overalt? Opplys meg!