Det kommer plutselig. Kan vare i fem minutter, et par timer eller dager. Opp og ned.
Kommer snikende når jeg er alene på bussen, i et folksomt klasserom, tomme ganger. Hvor som helst. Blir for klisjé å si mørket, men det er omtrent sånn. Et slør.Tanker om alt og ingenting. Usikkerhet. Frykt. Framtid, fortid. Store spørsmål som hva vil jeg? Hva blir jeg? Hvem blir jeg? Hvem er alle andre? Stress. Mye på en gang. Sliten. Vil bare sove for så å våkne til et liv som allerede er levd og med alle minnene inntakt. Nei, splittet. Vil oppleve, se. Men tenk om .... Alltid tenk om noe.
Beklager, jeg har dårlige dager jeg også. Jeg er jo bare menneskelig.
Kjenner meg igjen.
SvarSlettTe og stearinlys og nye spillelister på Spotify. Det gjør alt litt finere.
Det er lov å ha dårlige dager, og da er vi her for å gi deg klemmer og trøstende ord <3
SvarSlett