pustepause

om et par dager rømmer jeg storbyen og skal endelig få tilbragt litt tid på den mye savnede hytta. da blir det tyttebærplukk, kortspill og lesing av forhåpentligvis ikke bare pensumbøker. det blir så deilig og få puste igjen! de siste månedene har alt gått i ett, og det har vært mye nytt. og komme tilbake til et sted fylt med så mye minner, og ikke minst ro og fred, blir nok ubeskrivelig. og kanskje skal jeg ta fram kameraet som har ligget å støvet de siste månedene også. i mens kan dere jo få kikke på noen bilder fra min siste ferie.

båtferie på svenskekysten i begynnelsen av august.

oslo

tiden har rast av gårde. ting jeg bekymret meg for i månedsvis var plutselig der, og viste seg overraskende nok, og gå smertefritt. på noe som virket som et sekund, klaffet alt, og siden det har jeg brukt tiden på å vende meg til dette nye livet. livet i storbyen, livet som kollektivbeboer, og ikke minst, livet som student. hver dag går jeg egentlig og fryder meg over følelsen av mestring. det å klare enkle ting som å bruke riktige kollektivobjekter for å komme meg steder. planlegge middager for så å gå og handle inn til uken. lese pensum. markere med den gule tusjen, og føle at du slik tar til deg informasjonen fysisk. sitte på lesesalen og kjenne på følelsen av at du er en av de mangemange som også sitter der og lurer på hva du skal bli når du blir stor, men av at du sitter akkurat der, føler at du er litt nærmere å bli noe. noe du kommer til å trives med.

også jobb til og med. som postbud. og det virker som det mest fantastiske fordi en går og går, og hører på musikk, og jobber samtidig. og det å gi en turist veibeskrivelser helt riktig, kjennes så flott. 

for nå bor jeg her, jeg kjenner meg hjemme.

og jeg lurer, hva driver dere med? hva har høsten bragt dere?