et lite vink

hei. jeg ville bare si at jeg fremdeles finnes. at jeg ikke har druknet i hverdagen, men at jeg fremdeles svever rundt her. prøver å holde meg på overflaten.

har ikke rørt kameraet på måneder, men sist søndag dro jeg det med, og det viste seg som den mest perfekte dagen og tidspunktet jeg kunne å ha besøkt den beryktede ekebergparken på. for et vær, for et lys og for noen farger. (og noen skulpturer da, selvsagt).