ups

jeg har vist skaffet meg instagram! var lenge skeptisk, men etter at jeg ble sløvere og sløvere til å bruke kamaraet, fant jeg ut at dette kunne bli en fiffig måte å holde øyet vedlike. også er det jo morro da!
der heter jeg eiriniberge

Berlin

For tiden ser det ut som jeg driver reiseblogg, men det gjør jeg jo egentlig ikke. Allikevel har jeg reist en del i det siste, og ettersom hodet mitt har vært andre steder og kameraet har samlet støv når jeg har befunnet meg hjemme i oslo, er det dette jeg ønsker å dele her akkurat nu. Så ja, ca. en måned  etter at jeg kom hjem fra forrige reise, dro jeg videre. Denne gangen vendte jeg nesen mot Berlin og herremannen som har vært der på utveksling siden slutten av februar.


Åh, et var ubeskrivelig fint å komme ut av flyplassen å se at han sto der og ventet på meg. Og så var det ikke så fryktelig galt å komme til en sommervarm by i full blomstring heller.

For min del var det første gangen jeg besøkte denne byen, og Tyskland generelt, så litt turistting ble det gjort plass til. Fjernsynstårnet holdt det å se fra bakkenivå, men minnesmerket for Holocaust ble beskuet i nydelig kveldssol. En utrolig spennende installasjon, forøvrig.

Ettersom vi bodde i Dahlem måtte vi jo innom den botaniske hage, som praktisk talt herremannens nabo.

Før jeg reiste hadde jeg veldig høye forventnigner. Forventninger om en by med sjel, mengder med kafeer, søte butikker, og spennende gatekunst. Hvordan jeg har opparbeidet disse, er jeg litt usikker på, men jeg opplevde ikke byen helt slik jeg trodde den kom til å være. Jeg fant meget lite av det nevnte. Berlin er nok en by litt for stor for meg. Store avstander man oftest tar under bakken slik at et bybilde blir vanskelig å danne. I tillegg var det fryktelig mye byggearbeid overalt. Det er vanskelig å nyte synet av flott arkitektur på den ene siden, når bråket fra byggearbeidet fra den andre siden tar opp all fokus.

Heldigvis lettet noe av dette inntrykket seg da vi gikk langs kanalen. Plutselig løsnet den store byen litt opp og det var parker, steder å sette seg ned for å nyte solen og skrive noen postkort. Jeg tror Berlin er en by man må venne seg til, eller så har jeg vært på feil steder, eller jeg bare skjønner den ikke. Uansett likte jeg meg der mye bedre etter et par dager.

og da var det nesten allerede på tide å dra hjemover igjen, dessverre. Jeg håper jeg får komme tilbake snart, eller så får jeg vente tolmodig til min berliner kommer hjem.

Bali

I stedet for tradisjonell påskeferie, som jeg forsåvidt elsker, ble årets versjon noe utradisjonell. Min mor, søster og jeg tok nemlig turen til øya Bali i Indonesia for å besøke min tremenning og hennes mor. Hytta, skiturer og påskemarsipan ble byttet ut med stekende varme, restaurantbesøk og fantastiske opplevelser. Selv om Bali nok kan kan trekke tankene til mange mot hvite strender, fest og moro og et eksotisk sted for norske studenter å ta exphil. var det ikke dette vi verken kom for eller opplevde. (vær forberedt på en mengde bilder!)

Vi bodde i byen Ubud, litt inn i landet, og tok kun korte utflukter til havet. Ubud er et mekka for yogaentusiaster, og selv om jeg nok ikke er en av dem, fikk jeg prøvd meg litt. Opplevd dette som veldig spesielt og innsiktsfylt, yoga er så mye mer enn bare en fin måte å trene kroppen på, også sinnet får jobbet litt her. Dette er nok noe først og fremst de internasjonale beboerne utnytter seg av, og mange på reise oppsøker. Balineserne selv er også svært opptatt av det spirituelle, men gjennom sin religion, hinduismen. Mens vi var der pågikk dere vitkigste høytid, Galungan, og dette kom til syne gjennom pyntede gater og ofringer hvor en du gikk. Religionen er muligens også hovedgrunnen til at det er så utrolig fredelig på Bali. Her er trenger man ikke trafikkregler i større grad, fordi man er så respektfulle, og om man glemmer å løse døren, er heller ikke dette noe problem. Tyveri er en sjeldenhet.

Vi bodde ikke langt fra en skog kalt Monkey forest, og som du nok gjettet, er den full av aper! I tillegg til apene, en helt fantastisk vegetasjon, med trær så mektige at jeg følte meg rent underlegen. Det skal sies at all vegetasjon på Bali er fantastisk. Det er grønt overalt!

også ble det som nevnt noen utflukter. Først en tur til Sanur, en strand nærmere Denpasar, Balis hovedstad.

I den andre uken tok vi en tur ut til en øy. Vi reiste til The Gilies, en liten øygruppe utenfor Lombok. I stedet for Gili T som er kjent som party-øya, oppholdt vi oss på den roligere Gili Air i to netter. Her snorklet vi, hilste på skilpadder og syklet på tvers av øya for å få med oss solnedgangen. Hyggeligere mennesker enn på Gili Air har jeg ikke møtt. Her hilser alle på alle, en vennlighet man ikke møter annet enn på trange turstier i Norge.

Den tøffeste og mest ekstreme utflukten derimot, var turen vår til en vulkan for å se på soloppgangen. Vi begynte klatringen opp Mount Batur ca. klokken fire om morgenen og gikk i bekmørket med lommelykt etter en guide i nærmere to timer før vi nådde toppen. En ubeskrivelig følelse å stå der å se soloppgangen og den fantastiske utsikten den synliggjorde.

også var det aper der også!

Etter to uker var det fryktelig trist å si hadet til denne fantastiske øya. Dette var en helt uforglemmelig tur, og kanskje dette kan inspirere flere til å sjekke ut Bali som et reisemål for framtiden?

utdrag

Her er et par av grunnene til at jeg elsket Buzz Aldrin - hvor ble det av deg i alt mylderet?, så utrolig mye. 

jeg tenkte på hvor ensomt det kan være å være barn, hvor beinhardt det er innimellom, som å presse blåhvaler inn i fotobokser, og bak hvert eneste hushjørne du løper mot kan du støte på den største lykken som kan oppdrives, som gjør at du mer eller mindre eksploderer, eller den mørskeste avgrunnen du ikke ante fantes, den som gjør at du sover med lyset på, tenker at du aldri kan bli bra igjen, ingenting kan noensinne bli bra igjen. Og du kravler til skolen med hendene foran deg, for du er en reptil og du gjør det dårlig, du får dårlige karakterer, du tenker at om du ikke får det til her kommer du aldri til å få det til, for det har de sagt til deg, du kommer alltid til å stå utenfor. Og senere, når det likevel ikke gikk så værst, med den voksne refleksjonen, alderens etterpåklokskap. Det skal ikke bli lettere. Du slipper ikke unna selv om du blir voksen. Det skal alltid kreve alt du har av krefter, skal nesten slite deg fra hverandre. I hvert fall føles deg slik, som om ingenting er forandret. Men i virkeligheten er det det. Alt er forandret. og du merker det en morgen, en ettermiddag, en søndag i februar, en ellers dårlig dag, du merker at noe er annerledes, for du vet at du ikke ville vært barn igjen, ikke for alt i verden, og du tenker at du ikke hadde orket det en gang til, og så merker du at noe har sluppet taket i deg. Som å gå rundt i byen den første dagen uten vinterstøvler. Myke joggesko. Du er nærmere bakken. Du har nærmere fotfeste. Noe har sluppet taket og du blir i stand til å tenke tanken: Det er ikke så farlig.

 ♥ 

Hun dukker opp overalt i landet, er hun som du alltid møter på, før eller senere, på bussen, på toget på flyet hun som du ikke legger merke til før du har satt deg, hun som du plutselig møter blikket tilm og du rødmer, blir varm, for det skal ikke gå an å forelske seg så raskt som dette, det skal ikke gå an slik, bare på utseende, bare på et kort blikk, men det gjør det, og du sitter på bussen og tenker at du bør gå bakover nå, du bør si noe, tenker du, du bør gå av på samme stoppestedet som henne, for du kommer aldri til å møte et finere menneske enn dette. Og hvis du bare våger det, hvis du bare sier noe nå, går av sammen med henne, går bort til henne, klemmer henne, da har du kanskje, kanskje eller helt sikkert, møtt den ene personen i universet som kan gjøre deg til det lykkeligste menneske som noen gang har funnes. Men du gjør ikke det. Du går nesten aldri av på samme stoppested. Du reiser deg ikke i bussen, sier noe til henne, eller ham. Dere blir sittende, ser på hverandre eller ser bort, til en av dere går av og du glemmer det noen timer senere, til en morgen, ti, tjue år senere, da du med ett kjenner det samme stikket, klarer å se henne for deg, og du vet du skulle ha trukket i snoren den dagen, du skulle sagt noe. Du gjorde ikke det, og det eneste du sitter igjen med er vissheten om at du i hvert fall en eneste gang, ett øyeblikk i livet ditt , var elsket slik, helt uten forbehold, helt uten krav, Et eneste øyeblikk, et knips med to fingre. Melodramatisk.

♥

- Johan Harstad, Buzz Aldrin - hvor ble det av deg i alt mylderet?, 2005, Gyldendal

snømagi

og en går langs kveldsmørke gater mens snøen daler sakte ned, og en tenker at selv om man har opplevd dette så uendelig mange ganger før, slutter det aldri å forbløffe – snøen og dens totale fortryllelse.  Fnuggene som daler sakte ned og forvandler ethvert sted til et noe vakkert og rolig. Ja, til og med travle Oslo blir en snefylt kveld omgjort til stillheten selv. en går gatelangs med store øyne og tar til seg roen og de gode følelsene som følger med den. Sniktitter inn i opplyste stuer mens man kjenner fuktige fnugg på brennende kinn. Ser hvordan lyset fra gatelyktene og de få julelysene som fremdeles dekorer trær og balkonger, omkranset av hvirvlende snøfnugg, gir omgivelsene en helt annen stemning. Alt går saktere, og for en stakket stund får en tid til å tenke. En observerer barn som leker, fedre som drar sine små på akebrett og kjærester som holder hender. Og plutselig blir man overveldet av en glede så sterk at en tar seg i å ta noen raske jentehopp, fordi en må få utløp for det på et vis. En glede som muligens bunner i det at det ikke skal mer til enn noe så naturlig før man ser skjønnheten vi er omringet av. 

Unik notatbok

Jeg er en av dem som elsker notatbøker. Følelsen av å skulle gå på jakt etter en notatbok som er helt perfekt til sitt formål, eller bare for øynene, for så å kunne føre sine notater sirlig ned. Men det viser seg ofte at det ikke alltid er like lett, for utvalget er så uendelig stort, og dessverre også ofte noe dyrt, så jeg tenkte: hva med å prøve å lage en selv? Dette er også en ypperlig gaveidé, for her står du helt fritt til å designe noe spesielt og personlig til den utkårede. Eller til deg selv, for det er da ikke noe i veien for å lage en gave til seg selv.

Det finnes utrolig mange måter å lage dette på, men her kommer oppskriften på hvordan jeg utformet min.

Man begynner med selve papiret. Jeg har her delt det opp i fire bunker med tilsammen seks ark i hver. Dette for at boken skal kunne lukke seg, og ikke forbli konstant oppslått, noe den automatisk gjør hvis du har for mange ark brettet sammen. Størrelen kan man bestemme selv, men her er det brukt et A4-ark brettet på langs, for så å bli klippet i to, slik at boken blir A6.

Til permen er papp et greit materiale. Jeg klippet opp en riskartong, noe som fungerte godt ettersom den allerede hadde de riktige brettene. Denne former du så til papirbunken.

Til permens utseende er det egentlig bare fantasien som setter grenser, men jeg gikk for det lett formelige gråpapiret. Jeg brukte to lag så ikke riskartongens design skulle skinne igjennom.

Så kommer den vanskelige og tidkrevende delen, nemlig å sette det hele sammen. For lettere å sy den sammen, boret jeg hullene først. jeg brukte en oppspretter, men en nål er også brukbart. Her er det veldig viktig at alle hullene i de fire bunkene stemmer overens. Vær obs på arkets plassering, ettersom hullene "bytter plass" jo lenger mot midten arket ligger. Jeg boret hullene med tre og tre ark brettet sammen, og brukte så den første hele bunken som mal for de neste tre. 

 Før man går i gang med nål og trå kan det være hyggelig med personlig beskjed på første side, for eksempel.

Så er det bare å tråkle i vei. 

Og vips så har man en bok!

Denne ble gave til Herremannen som skal på utveksling til Berlin denne våren.

Lykke til!