noen bilder, bare

Det slo meg her om dagen at det er fryktelig lenge siden jeg har tatt bilder fordi jeg har lyst, og ikke fordi jeg bør eller må, så da tok jeg like godt kameraet med på en liten tur i den friske høstlufta. Å, som jeg elsker høst og den særegne lukten den har og det fine lyset den gir!

Satans yngel

Dette er en bokanmeldelse i samarbeid med Cappelen Damm og bokbloggturneen.no. I går blogget Thewichofthenorth om boken og i morgen blir det å finne en anmeldelse på Leserommet.

kilde

Den danske forfatterinnen Sanne Munk Jensen har her kommet med en frittstående oppfølger til romanen En dag skinner solen også under hundens hale fra 2008. I Satans Yngel er Alma blitt gravid sammen med kjæresten Tobi, og boken dreier seg om alle problemene det fører med seg, pluss noen til.

Boken er lettlest og består stort sett av dialoger, noe som ikke alltid fungerer kjempegodt, men som gjør det her på grunn av det gode språket. Man får med seg en god del av følelsene og tankene til hovedpersonen gjennom disse. I tillegg er jeg nå overbevist om at jeg aldri vil gjennomgå en fødsel, etter en grundig beskrivelse av dette. Historien består også av flere lag, noe som gjør det hele mer interessant.

Jeg irriterte meg noe over de mange diskusjonene med den overengasjerte venninnen i starten, men etter hvert glei dette bedre inn i historien. Noe annet var den konstante vekslingen mellom navnet til denne venninnen. Trine eller Tine? En enkel trykkfeil, som skaper noe forvirring. 

Men alt i alt er dette en god bok. Etter mye tungt lesestoff i det siste var dette en svært fornøyelig avveksling og boken ble slukt på et par dager.  

Post!

Noe av det morsomste som finnes er jo å finne noe morsomt i postkassen, og det er ikke mindre stas og finne noe i posthyllen sin på folkehøyskole. Jeg har mast og mast og her er litt av fangsten; masse finfin post! Men det skal sies at jeg også sender brev, altså. Man må gi for å få, som med det meste. Om du har lyst på post, så er det bare å sende noe til meg :)

eventyrverden

På fagfeltstur møtte vi på megabriller og gigakanin i en skulpturpark. Jeg tenkte at dette hadde passet i en eventyrverden. Sånn Alice i eventyrland- følelse fikk jeg. Det hele ble forsterket av lyden fra de mange sauene som vandret på stedet og lot seg klappe. Vi hadde strålende sol for første gang på tre uker og livet smilte.

også lurer jeg litt på hvorfor ingen kommenterer lenger...

It all starts with one

ok, føler det er megaselvutlevering her nå, men siden jeg elsker albumet og vil at hele verden skal oppleve det samme, pluss at jeg jo allerede har skrevet denne i skolesammenheng, så tenkte jeg liskom at ja, hvorfor ikke? 

Ane brun – It All starts with one

Utgitt: 9/11

Ballon Ranger recordings AB, under exlusive license to Universal Music AB

Ane Brun, som er mest kjent for sitt singer/songwriter- preg med kassegitaren og vakre tekster, dukker nå opp i en helt ny versjon på It all starts with one. Albumet i seg selv er råere og mer variert enn i tidligere album, og den noe enkle singer/songwriter-strukturen dukker kun opp i små doser, for eksempel i låta Words eller den helt “rene” Lifeline. Jevnt over er det et tettere klangbilde, utfordrende rytmikk, spennende harmonier og vakre melodier. Det er også et generelt fravær av bass, noe som bringer Anes nydelige stemme tydelig fram og gjenoppretter noe av singer/songwriter- følelsen.

Samarbeid.

 Albumet er produsert av Tobias Fröberg som har vært både utøver og produsent på flere av Anes tidligere utgivelser. Hun har også samarbeidet med andre artister på dette albumet; i tillegg til den nydelige duetten med Jose Gonzales, Worship, har hun med søstrene i First Aid Kit på vokal. Hun har også med seg trommeslagerne til Lykke Li og Miike Snow, og disse har nok hatt en god del å si for rytmikken i albumet.  Rytmikken kommer tydelig fram i de aller fleste låtene, men utmerker seg nok i låta Do you remember, der også Ane slipper seg løst vokalmessig og viser en side av seg selv vi aldri har hørt før. Det må nok også nevnes at dette er albumets beste låt.

En artist som blir.

Ane Brun er en artist som blir hos deg. Hun har en stemme som skjærer gjennom marg og ben, på den positive måten. Det er en slags sårhet i alt hun lager, men allikevel så mye positivitet. Dette er en dame som ikke gir seg, og takk gud for det. For med dette albumet klarte hun å ta skrittet enda et hakk videre. Hun har utviklet seg, men på en måte som er så riktig at det nye ikke blir for nytt og det gamle ikke glemt.

Albumet blir bare bedre og bedre jo flere ganger man lytter igjennom det og det er perfekt både på sene kvelder og solfylte dager. Jeg tør påstå dette blir et av høstens beste utgivelser her til lands.

Anbefalt av Eirin Berge

Terningkast: 6

Albumet kan du høre på her(wimp)

(kom gjerne med en kommentar om selve anmeldelsen, ros og ris)

safari

Det er helt ok og få Photoshop og Indesign av skolen!

(nå jobber vi med plateanmeldelser og det er kjempespennende og skummelt på en gang!)

fritidssyssler

ja, som jeg sa; vi strikker en del. også spiller vi biljard, det går så som så, men regner med jeg er proff når året er omme.

I går var vi i skogen og så grafisk sin første utstilling. Det var levende lys overalt, i fakler på bakken, i telys på vannet og i syltetøykrukker i trærne. Og så var det varm kakao. Jeg er så arg så arg på at jeg ikke tok med kameraet, for det var så vakkert med skogen, alle lysene og menneskene som gikk på stiene.

Men nå reiser jeg av gårde på fagfeltstur til Sverige, hvor vi skal på kunstutstilling.

fhs.

noen bilder tatt fra mine første uker på Skjeberg folkehøyskole.

Vi har hatt en tur til Dynekilen i Sverige, underholdningskveld, spilt noe minigolf, spilt mye mange andre spill og strikket en hel del, men akkurat det  siste har jeg ikke bilde av. Ellers så lærer jeg mye om journalistikk og har allerede skrevet mine første små oppgaver. Også regner det, tordner det, lyner det og hagler det en hel del her i Østfold, men alt i alt så trives jeg veldig godt!