Bare én time.

Om en time vil nok en skoleuke være over. Bortsett fra at dette har ikke vært nok en skole uke, det har vært den uken. Den fæle uken alle har gruet seg til lenge, men om en time er den over, og man kan endelig strekke ut armene, myse mot solen og tenke " nå er det helg, og jeg fortjener å nyte den til fulle".

Da jeg våknet i dag morgen kjentes det ut som jeg hadde vært ute på en snurr dagen før. Hodet verket og kroppen kjentes umåtelig tung. Sannheten var at jeg kun hadde svevd på lykkerus dagen før. lykken over akkurat hva, er et spørsmål for meg selv inkludert, men noen dager er man bare på toppen av verden. Og det er fint. Det kan muligens ha hatt noe med egg og bacon - frokost  ( på en torsdag!), en matte-tentamen som gikk over all forventning, Dots i sekken, lån av oslokollektiv-månedskort, som resulterte i at jeg, bare fordi jeg kunne, dro til Oslo helt alene for å vandre i gater og spise is. Det var så fint! Jeg ble supersliten, selvfølgelig, men hadde lovet meg selv å ikke gå til grunne av den grunn. Jeg tror jeg har brukt meg selv helt opp denne uken, og gårsdagens lykke var siste rest. Nå er jeg, igjen, humørløs og ekstremt sliten. Beklager.

Men, om en time er det helg, og da, ja da, blir alt bra.
(Og på mandag skal jeg rulle til skolen, for søster konfirmeres på søndag. Hurra for kaker (og for at det ikke er jeg som må få tildelt tusen kleine taler)!)

Tanker før man sovner.

Dette tenkte jeg da jeg la meg i går, og jeg bare måtte skrive det ned. Da jeg hadde gjort det sovnet jeg med en gang hodet traff puten.

Gi meg sommer, nå.

4 tentamener og 1 prøve på én uke er ikke godt for hverken sjel eller kropp. Allerede tirsdag vil dette dyret legge seg ned som en ball, og ikke strekke seg ut før fredagen er omme. Da skal det feires med kjole og voksenbrus at denne grusomme uken er over, og at den fine måneden mai trer inn. Det blir fint. Fram til da; Gi meg en energiboost, for den er på bånn. Gi meg motivasjon, for den er manglende pga sistnevnte. Og hver så snill noen, endre disse rare matteoppgavene! Jeg bryr meg fint lite om at Tone er irritert over trafikklysene, og lurer på hva sannsynligheten er for å få rødt to ganger på rad. Prisen av hageslanger finne jeg også meget unødvendig, og om det er mulig å fylle en flate med rektangulære mangekanter, tar jeg en dag jeg selv skal legge fliser.

Uff, og akk og ve.

Babe on a budget.

Nå er sommerferie så godt som bestilt, og jeg har kommet fram til den ikke fult så fine konklusjonen at jeg praktisk talt er blakk.... Så fra nå av er jeg Babe on a Budget. Dette betyr at materielle goder tar kvelden for en god stund. Siste kjøp av denne altfor fristende sorten, går til noe som antakelig er hvert vær krone, nemlig Hjartesmil Magasinet (kjøp det du Og!). Gleder meg som en unge til det dumper ned i min beskjedne postkasse!

Så jeg har en liten oppgave til dere:

- Vær så snill å ikke be meg med på kafé, for jeg har sannsynligvis altfor lyst.

- Hold meg fast om jeg ser en fin kjole. (jeg ryddet i skapet, og kom fram til at jeg har 24!!!)

- Ikke la meg kjøpe is... ikke engang om det er den superfantastiske og billige Isabella Lakris! 

- Ikke la meg gå innom platekompaniet. Det er farlig.

Det er bare så veldigveldig dumt at det er fint vær og snart mai med mange festlige dager.

Et brev markert "haster".

Kjære noen der ute i den vide verden.
Vær så snill og gi meg ambisjoner og framtidsplaner. Jeg ønsker å gå med bestemte skritt mot et mål. Ikke lenger vakle videre med skjelvende skritt, mot noe ukjent langt borte. Jeg orker det ikke mer. Det er for skummelt.

På forhånd takk.

Orkester for én.

Da var det dags for en ny runde med Bokbloggturneen. Denne gangen er det Enmannsorkester av  Eivind Buene, som skal til pers. Dette er debutromanen til unge Herr Buene, så dette var ekstra spennende å få lov til å være med på.

Denne romanen handler om fem forskjelle personer, på fem forskjellige plasser i livet. Felles for de alle er at i løpet av denne boken vil livene deres endres nokså drastisk. Noen kommer dit de lenge har ønsket å være, noen går dypere inn i seg selv, noen finner nye ting viktigere enn før, og for noen er det alt på en gang.  Det hele avsluttes av en stormfull fiolinkonsert.

Det var tittelen på romanen som først fanget min oppmerksomhet, og når man leser videre i boken er det ingen tvil om at forfatteren har en fortid i den klassiske musikkbransjen. Her bugner det av musikkreferanser, og for en musikkelev som meg selv, var dette kjempestas! Jeg må likevel presisere at om du ikke er viden kjent i den klassiske musikkhistorien, er det nok ikke noe problem.  Boken er veldig godt skrevet, med en fin klang over det hele. Jeg må innrømme at jeg i begynnelsen hadde litt vansker med å "henge med", fordi hvert kapitel handler om én person og er skrevet 3. person med få skildringer, men ettersom kapitlene ble kortere og man ble mer kjent med karakterene, bedret dette seg masse. Jeg synes også det generelle skriftspråket ble mye bedre, jo lenger ut i boken man kom.

Det er som om jeg har eksplodert, tenker han. Som om jeg eksploderer kontinuerlig, og de mikroskopiske bitene av meg umerkelig går inn i et allestedsnærværende, usynlig nettverk.

Jeg er blitt en del av lyset, luften. Av snøen.

I blant er det direkte vakkert. Men denne boken bør først og fremst leses på grunn av slutten. Måten denne er skrevet på er beundringsverdig, det er bare så synd at veien dit føles litt lang til tider.

Om du vil vite mer kan du lese gårsdagens anmeldelse fra Lena eller vente til i morgen når det er Marianne sin tur. 

Siden jeg fremdeles er fersk, er det kjempestas med kommentar på anmeldelsen :)

For ditt eget beste.

I dag vil jeg at alle skal høre på dette fantastiske albumet av The Middle East, og drømme om mørke høstkvelder og lune sommernetter. Og se på fine bilder på we heart it, eller lese en god bok. Alt du vil, så lenge det er koselig og fint.

Prestekrager er forresten yndlingsblomsten min. Så vet du du det.