Bare én time.

Om en time vil nok en skoleuke være over. Bortsett fra at dette har ikke vært nok en skole uke, det har vært den uken. Den fæle uken alle har gruet seg til lenge, men om en time er den over, og man kan endelig strekke ut armene, myse mot solen og tenke " nå er det helg, og jeg fortjener å nyte den til fulle".

Da jeg våknet i dag morgen kjentes det ut som jeg hadde vært ute på en snurr dagen før. Hodet verket og kroppen kjentes umåtelig tung. Sannheten var at jeg kun hadde svevd på lykkerus dagen før. lykken over akkurat hva, er et spørsmål for meg selv inkludert, men noen dager er man bare på toppen av verden. Og det er fint. Det kan muligens ha hatt noe med egg og bacon - frokost  ( på en torsdag!), en matte-tentamen som gikk over all forventning, Dots i sekken, lån av oslokollektiv-månedskort, som resulterte i at jeg, bare fordi jeg kunne, dro til Oslo helt alene for å vandre i gater og spise is. Det var så fint! Jeg ble supersliten, selvfølgelig, men hadde lovet meg selv å ikke gå til grunne av den grunn. Jeg tror jeg har brukt meg selv helt opp denne uken, og gårsdagens lykke var siste rest. Nå er jeg, igjen, humørløs og ekstremt sliten. Beklager.

Men, om en time er det helg, og da, ja da, blir alt bra.
(Og på mandag skal jeg rulle til skolen, for søster konfirmeres på søndag. Hurra for kaker (og for at det ikke er jeg som må få tildelt tusen kleine taler)!)