Bokbloggturneen: Vinterjenter

Jeg debuterer i dag som blogger for bokbloggturneen, med romanen vinterjenter av Laurie Halse Anderson.

"Så forteller hun det, med ord som drypper ut sammen med tranebærmuffinssmulene og kommaer dryppet i kaffen".  Slik får Lia vite at hennes tidligere bestevenninne, Cassie er funnet død, og slik begynner også romanen om Lia, som sliter med spiseforstyrrelser, som har en mor som først og fremst er lege, en far som først og fremst er professor, en stemor som ikke har peiling, og en stesøster som forguder henne.  Dette er en historie om en jente, som både er hjemsøkt av egne tanker  og av en avdød eksbestevenn, og det hele startet med en pakt hun var oppsatt på å fullføre. Hun skulle bli tynnest.

Vinterjenter er en sterk roman, som tar opp et viktig, men nokså tabubelagt tema; spiseforstyrrelser. I denne romanen blir vi kjent med Lia, som lider av nettopp dette, og vi får innblikk i hennes tanker om mat, seg selv, familien og andre. Og her har forfatteren gjort en strålende jobb. Det var så lett å bli revet med, å bli i ett med Lia. Men allikevel ble jeg skremt over tankene hennes. Det er ingen tvil om at dette er en syk person, men jeg legger ikke skjul på at det var svært interessant og se det fra den vinkelen.  Man skjønner hvor vanskelig det må være for familien og for andre kjente, og også for den rammede selv, da det hele blir en ond sirkel det er vanskelig å komme ut av.

Dette er en bok som jevnt over er veldig godt skrevet, med gode sammenligninger, godt, ungdommelig språk og med en god gripeevne. Det eneste jeg kan pirke ved er at forfatteren har brukt noen virkemidler  i teksten som jeg følte ble litt for mye, og som tok oppmerksomheten vekk fra den gode flyten. Det ble litt overdramatisk rett og slett, men jeg vente meg til det etter hvert og la heller merke til hvor godt resten var. Som nevnt var tilstedeværelsen i boka svært god. Til tider så god at man får lyst til å kaste boken fra deg i fortvilelse over Lia, men du fortsetter å lese fordi du vil vite hvordan det går. Og hvordan det går har jeg ikke tenkt til å fortelle. Det må du lese og finne ut selv, for det bør du faktisk.

Om du vil vite mer om denne boken kan du sjekke gårsdagens anmeldelse hos Knirk, eller vente til i morgen, da det er Kari Hsin tur.

Ps. Siden dette var min debut lurer jeg veldig på hvordan den ble mottatt. Om det manglet noe, om noe var uklart, eller rett og slett at det var godt skrevet, så legg gjerne igjen en kommentar. :)