Usynlig.

I dag har jeg sett en film som fram til nå har vært relativt usynlig for meg, selv med bare seksere på terningen.

 

De Usynlige er en av de sterkeste filmene jeg har sett på lenge. Den er grusom og vakker på samme tid. Du blir satt i en posisjon hvor du ikke lenger klarer å skille hvem som er ond og hvem som er god, og hvem du i såfall skal holde med. Filmen er ispedd en fantastisk regi og orgelmusikk jeg ikke visste gikk an, noe som gjør det utrolig gode manuset, skrevet av blant annet Harald Rosenløw Eeg, som også skrev manuset til Hawaii/Oslo, hakket mer fantastisk. Men egentlig vil jeg ikke late som om jeg snakker fagprat. Jeg vil at alle skal se filmen, slik at folk da skjønner hvor vanskelig den er å beskrive, men at det lille jeg presterte likevell faller på plass. Det er verdt det.

Og pst. Hverken Ane Dahl Torp, Aksel Hennie eller Nicolai Kleve Broch er med.
Om du vil vite mer er bildene lånt fra Hjartesmil.