påske

påsken min var ca. alt. snø, regn, varmt, kaldt, fjell, hytte, båt. mye gøy og bra og fint. konklusjon: bra påske. enn du?

tisfordriv

og plutselig har jeg tid, og jeg bare, vet ikke, for dette er litt nytt for meg...

helt koko.

i forbinnelse med bokbloggturneen og Cappellen Dam har jeg vært så heldig å få denne herlige boka i posten:

Dette er en bok full av både fine og ufine barnerim, som undertittelen tilsier, og det stemmer på en prikk. I tillegg er den fylt med like fine og ufine illustrasjoner. Selv om det kalles barnerim, tror jeg nok trygt jeg kan si at dette er morro for både store og små! 

Også kan jeg legge til at denne funker ypperlig som morgenlektyre, ettersom jeg har humret som bare dét under diverse frokoster denne uken. Dette ga meg i det minste fikk en bra start på dagen i min helt ekstreme siste-året-på-vgs-skoleuke, som har resultert i at jeg har vært relativt pling i bollen selv. 

om du vil kan du sjekke gårsdagens anmeldelse i form av en videoblogg av Elin Bekkebråten Sjølie, eller morgendagens hos Hobitt.

gåtur.

med lukkede øyne spaserer man midt i veien. tar skritt for skritt mens man kjenner vinden blåse friskt i ansiktet. kjenner man fryser litt, men at det antagelig er fordi man kun har en tynn vårjakke på, og det at det tross alt er en vårjakke, og at det er sesongen for slikt, gjør det helt ok å fryse litt . og mens man går der ute i mørket, så endelig, på den korte passasjen fra et hus til et annet, får man tid og rom til å tenke. senke skuldrene  og la tankene flyte omkring. lukke seg fra omverden med musikken på øret og øynene lukket. Undrer seg over hvorfor man alltid bøyer hodet oppover når man går med lukkede øyne, akkurat som man instinktivt tror sansene fungerer bedre med et åpent ansikt. eller er det rett og slett følelsen av velbehag som gjør det? vinden som stryker mot kinnet, den skrekkblandede fryden man får ved å ikke ha kontroll. smiler av at man for første gang på en liten stund, er helt uten stress inni seg, og at i morgen, litt utpå dagen, vil man være ferdig med det aller værste. vel, i det minste for en god stund. teller sakte til tjue og fryder seg over at man fremdeles er midt i veien i det man åpner igjen øynene.

hejhejhallå

så vi rømte fra skolen og dro til Stockholm. partysvenskenes originale heimstad, og de ekte hipsternes yngleplass. hurra!

 vi ankom hotellet fredag kveld og ble møtt med "ankerdram" (ja, hotellet kjørte fullt skipstema og vi bodde i kaptein etellerannets rom) og matchende badekåpe og tøfler! hadde jeg bare hatt plass i kofferten...

og jeg tok hipsterrollen alvorlig og satt i den store vinduskarmen og tok bilder og kikket på hustakene rundt meg.

når vi ikke så madmen og spiste is, tuslet vi fram og tilbake langs gatene i Gamla Stan. det er noen forferdelig koselig gater.

og før vi visste ordet av det, og uten at jeg hadde tatt noe særlig med bilder, var vi plutselig på toget på vei hjem igjen. jeg lekte hipster bare litt til, men forsto fort jeg hadde feilet, da det på kameraet ikke lå et eneste bilde av hva jeg hadde spist på denne turen. 

og sist men ikke minst; reisefølget. ganske ok.

hyggelig tur, stockholm er fint!

eller vent. må vise tidenes innkjøp først:

omg!

sånn, ferdig.

vår beste dag

en fin morgen min mor kjørte meg til skolen, kom vi i snakk om de små tingene det er viktig å ikke glemme. Vi snakket om at det å se fram til noe, og ha ting å glede seg til, er fint, men at det er trist om det er sånn mennesker velger å se på livet. at dagene som kommer kun er en rekke av dager fram mot et lite høydepunkt. at man ved å se se fram også ser forbi alle de dagene som passerer i en grå sky, og kun er der som et skritt videre. for er ikke det viktigste å kunne nyte hver dag som den er, med det den gir? du vet som i sangen; dagen i dag kan bli vår beste dag. hold øynene åpne, sier jeg deg. det trenger ikke være mer enn å more seg over observasjonen av en gutt som har funnet opp sin egen ventelek på bussholdeplassen, hvor han hopper hver gang det kommer en bil, som var slik denne samtalen startet, eller andre ting som å unne seg en is i solen.

ja, og for dere som kanskje har hørt denne sangen på radio eller tv i det siste; her er orginalen og den er om mulig enda finere.

smellbongbong

en helt vanlig mandag kan gjøres litt bedre med kaffe, kransekake og smellbongbonger. Vi tok hattene på oss og leste vitsene vi ikke visste om vi skulle le eller gråte av. 

her er mammaen min. ingen er så gal som hun når hun er hyper, da blir det fort kaffeslabberas slik som dette, og alt tullet hun sier kommer gjerne ut mange forskjellige dialekter på en gang. eller svensk.

og her er kjært, eller kjartan om du vil. han er litt min og det er fint.

bra mandag.