tankerekke

følelsen av at man ikke klarer å lese fordi hjernen blir utkonkurrert av en mye sterkere følelse av å ville skrive. ønsket om et sted å kunne nedtegne svulstige adjektiver, voldsomme skildringer av enkle hendelser, og tankerekker som bunner ut i spørsmål som ingen kan svare på. finner det lettere å skrive om problemet enn noe annet. må jobbe med fantasien. en ser så mange klisjeer, ting som er oppbrukt, at man begynner å bli redd for at det ikke finnes noe originalitet igjen. selv går en rundt i et allerede skapt mønster, ennå en flyttet hit for bare et par måneder siden. er ikke lenger nervøs for trikkekontroll. en vet at billetten virker nå. er ikke lenger redd for å komme for sent, for det er bare slikt som skjer. drikker sin kaffe, spiser sin mat, ser sin serie. og dagene går. jeg kan forstå hvorfor folk leser fantasy...