Som innviklet kassettbånd.

kilde

Noen ganger er det så mange tanker som kjemper om en plass, at alle havner i en klump på midten og ikke gir noen mening. En gang tenkte jeg for meg selv at det er som et gammelt kassettbånd som har viklet seg sammen i en stor knute. Det inneholder så mye, men der og da er det umulig og tyde det. Om du får løs en bit her og en bit der, så er det allikevel bare ord som ikke gir noen mening i sin enkelthet.

Tunneler.

Hiehei, i dag er det min tur til å blogge om boken Tunneler skrevet av Rod Gordon & Brian Williams for bokbloggturneen. I går var det Chatarina og i morgen er det Christine sin tur.

Boken handler om 14 år Will, som akkurat som hans far, har en lidenskap for graving. Han har ikke mange venner, og pga hans lyse hud og hvite hår blir han kalt Snøhvit og andre ikke fullt så koselige navn. Da er det godt han i det minste har én. Chester er en gutt med kraftig eksem, som klarer og holde vekk mobberne med sin fysiske styrke, og han synes at graving er ganske så interessant han også. Chester er Wills beste og eneste venn, og å være på utsiden er ikke så ille når de er to. Da de plutselig oppdager et pent utsmykket kammer langt inne i en av tunnelene de har gravd, begynner ting å skje. Gustne menn med hatt, frakk og tykke solbriller beveger seg mistenkelig rundt i nabolaget, og faren til Will forsvinner sporløst. Da de oppdager en hemmelig tunnel i farens kjeller begynner for alvor en eventyrlig, men farlig ferd i et tunnelnettverk under Londons gater.    

Boken er veldig godt skrevet og selv om Will er hovedkarakteren i denne boken får man også skiftvis et innblikk i de andre familiemedlemmenes liv, i egne kapitler eller avsnitt. En vri jeg likte godt. Både karakterene og stedene de befinner seg på er beskrevet veldig godt, og derfor blir et så lett og leve seg inn i boken og å ha sin egen filmvisning mens man leser. Boken har veldig klare spenningstopper hvor den har en veldig kraft som driver deg til å lese videre, men jeg synes dessverre at det gikk litt sakte framover mellom disse. Det tok rett og slett en god stund før jeg følte boken startet.

Avsluttningsvis vil jeg si at dette er en godt skrevet bok med godt språk og gode skildringer, som jeg tror mange i målgruppen ung ungdom vil kunne like svært godt. Den traff ikke dessverre ikke helt meg, men det kan ha noe med at forventningene ble litt for høye da jeg leste den var blitt sammenlignet med J.K Rowlings verker.

Og psst. Dette var bok én i en serie på fire, så om du leser den og liker den godt, så har du mer og glede deg til!

litt nytt å se på, og et selvkomponert visdomsord også.

Og plutselig er det sommer og musikk og venner og fester og ikke noe skole, og all tid blir tilbragt vekk fra hjemmet. Man har ikke lenger tid til å sitte stille og rolig alene, og blogg blir ikke hovedprioritet (og det virker ikke som det å lese og kommentere blogg er hovedprioriteringen til folk der ute heller, når jeg først er inne på det). Men så har man plutselig litt tid allikevel- for alt handler jo om at man har tid til det man har lyst til- også finner man ut at det har kommet en lettere måte å forandre utseende på bloggen på, og man smiler litt av det. Og smiler enda mer når man finner ut at man kan ha prestekrager i bakgrunnen, og det er så fint for prestekrager er yndlingsblomsten i hele verden til denne noen, men ikke spør henne om hvorfor, for det finnes jo tross alt så mange andre fine blomster der ute, ikke sant? Men så tenker hun seg litt om og sier at det er fordi den vokser opp hvor den vil og strekker seg over alle de andre blomstene i all sin enkle skjønnhet, ikke prangende overhodet. Og det er så fint, for det er sånn det burde være for alt og alle!

Og om du ikke klarer å lese hva som står under det nye bildet på toppen, så kan jeg si det her for sikkerhetsskyld. Det står: Bare lev... for det er så trist om du en dag forstår at du burde ha gjort det. Og dette poppet inn i hodet mitt fordi jeg var så sliten etter en hektisk uke med festival, vinonsdager og overnattinger, hvor jeg så tenkte jeg at det er så veldig verdt det, for det er nå jeg er ung. Man er først ung og dum om man ikke utnytter det. Så les og lær verden.
Også har alt litt lysere farger, for det er jo tross alt sommer ikke sant?

Og om designet er bare stygt og plagsomt, og du heller vil ha det gamle, så si ifra.
og pssst, om du lurer på hvordan jeg har tegnet headeren, så trykk her og prøv selv!

Som perler på en snor.

Hver mandag jobber jeg som støttekontakt og i dag perlet vi. Jeg bestemte meg for å lage smykker, og her er resultatet:

En veldig kjapp og enkel, om ikke billig måte å skaffe seg en unik pynt i form av hva du måtte ønske!

og pssst. Å være støttekontakt er en helt fantastisk jobb hvor man gleder en annen ved å blant annet gjøre koselige ting som dette. Det er bare å høre med kommunen du bor i for de trenger det nok helt sikkert!

En fin helg fordelt over noen få bilder og stikkord i tilfeldig rekkefølge.

- Sol, sommer og varmt.

- Byttekveld hvor man kommer tomhent og ender opp med masse klær og mat i magen.

- Røde lepper og negler.

- Working Class Hero på Union, som betyr mengder av supre konserter!

- Stå foran på Kråkesølv, og får en gangs skyld kunne tekstene til noe som helst. 

- Få setlista til John Olav Nilsen og gjengen, og forresten stå foran der også.

- Fine venner.

- Smart og ny bruk av tamponger. 

- Få vite at diskjokke er fra Svelvik, noe som gjorde meg en smule stolt, for så å dra med folka å rave som guder..

- Vinpicnik med Rummy.

- Franske eventyr.

- Bli overfalt av fulle folk fra The Navigators, som prøvde å stagedive i en hotellgang. 

- Finne ut at det er overraskende lyst ute klokken 4 på morgenen. 

- Endelig kunne kjøpe seg øl på konsert, fordi man var gammel nok. 

Og bildene, de må du takke Veronica og hennes nye fantastiske objektiv for.

unbeknowst to most, the world is completely controlled by a single pipe smoking rabbit.

Hei, vil du ha et lite tips på en torsdag? Om du kjeder deg og trenger noe morsomt, samtidig fint og noen ganger tankefullt, så ta en titt på arbeidet til Marc Johns. Han er den morsomste og kuleste jeg vet om om dagen. Hurra!

'

Denne karen er nok ikke ny for alle i blogg og internettverden da han har holdt på en stund, men om han er det for deg så kan du se mer her og her.

Noen ganger holder det ikke å si man klarer det.

Hei, Eirin heter jeg. Jeg har hovne øyne, tørr hals, sminke som ikke lenger er der, og et tungt hode. Det jeg ikke har er lappen. I dag strøk jeg på oppkjøring.

Takk for venner som er der når tårene strømmer og man nesten ikke får puste gjennom hikstene. Takk for venner, som selv om de er syke, tar i mot en jente som rømmer fra skole, mennesker og spørsmål hun ikke vil svare på. Bare en bagatell, ja kanskje, men det vitner vel bare om hvor godt resten av livet mitt er, når årets nederlag er en ikke bestått  førerprøve. 

Nå skal jeg se film og fortsette å velte meg rundt i selvmedlidenhet.