spania.

i år oppfylte endelig mor utsagnet " neste år drar vi til syden, dere" og turen gikk da til Spania, La Cala, costa del sol. grunnet omstendighetene så har jeg ikke lagt ut ferie bilder før nå, og det er nok like greit, men uansett her er de. det er og godt og se tilbake på dager der man ikke hadde en eneste bekymring. 

så hva gjorde jeg/ vi, der borte i tyrefekternes land?

var mye på stranden.

kastet mye fiskesprett. dette var mitt forsøk...

besøkt et lite marked. 

beundret de fine blomstene og de morsomme trærne. det ene ser ut som en gigantisk annanas!

satt mye på verandaen og spilte yatsy. jeg tapte hver gang.

beundret fasadene. er ganske ivrig på det.

 kjørt til det som er det nærmeste du kommer Afrika.

 vi kom oss ikke til Afrika, men England, Gibraltar.

jeg smakte sushi for første gang. nå vet jeg what the fuzz is all about. kall meg frelst.

observert nydelig netter og morgener. 

og med det var ferien ferdig, og en helt fantastisk ferie var det og. kan ikke forklare hva som gjør at alle de øverste bildene er kornete... tror redigeringsprogrammet har gjort noe rart. beklager det. 

litt farge i en grå hverdag

color me katie

hei, er du kansje på jobb sånn som meg, eller ikke aner hva en skal finne på fordi det regner og alle en kjenner er langt borte på ferie, vel sjekk ut denne siden. åh, scanning og kjedelig jobbting går så mye bedre når jeg har dette å se på og atenke over alle tipsene (og radioresepsjonen på øret så klart, overlevelesesteknikk kaller jeg det).

ja, også har jeg vært på superferie i spania og jeg har masse fine bilder jeg vil vise, men siden jeg er på jobb og det liksom er ferie fordet, havner ting som å sette seg ned foran pcen litt lenger bak i prioriteringen. (også er jeg lat). men det kommer snart! stay tuned.

og sist men ikke minst: GOD SOMMER

sås.

bra jente hu der. svarer ja når jeg spør mamma om noe, fordi hun nok er litt mamma for meg. men så er vi som søstre óg. ikke redd for å diskutere og småkrangle, og erte hverandre gjør vi stadig. for vi vet jo hvor vi har hverandre, ikke sant. så det går fint, selv om du flytter til sørlandet og jeg til østfold. vi vet jo hvor vi har hverandre.

Tankeforveksling.

Jeg hadde forvekslet mine tanker med dine

Jeg trodde det var jeg som var lei, trist, utslitt og forvirret

Men det var dine tanker

Tankene hørte til i ditt hode, og ikke i mitt

Mine tanker var fine, glade og nysgjerrige

Dersom det ikke er mulig at begge får de gode

Så, her, vær så god, ta mine for en stund

Jeg vil heller være trist

Enn å se deg være det

- Sunniva

alt er grønt.

    

   

Søsteren min på peishylla.

I sammarbeid med bokbloggturneen  skal jeg blogge om boken Søsteren min på peishylla av Annabel Pritcher.

Boken handler om Jamie, eller James, som nettopp har fylt ti år. Søsteren hans Rose ble drept i et terroristangrep for fem år siden og nå flytter Jamie, den alkoholiserte faren og tvillingsøsteren til Rose, Jas, ut av London etter at moren stakk av med Nigel fra støttegruppen. Nei, det er ikke så greit å være Jamie, men det hjelper å være Spiderman og ha en med-superhelt på laget, M-jenta. 

Først syntes jeg boken var svært tung å komme videre i; jeg følte handlingen spilte for mye på velbrukte klisjeer, og språket var ikke spesielt godt. Boken er skrevet i jeg-synsvinkel sett fra Jamie, men jeg slet med å tro på hovedkarakteren. I det ene øyeblikket hadde han en ti-årings tanker om fotball, mens i det neste kunne han komme med setninger som "og i et tusendels sekund følte jeg håp", eller "og stillheten vedvarte". Dette er ikke ord og setninger jeg tror en tiåring ville ha formulert selv. I tillegg ble første eksempel, altså formuleringen "et tiendels sekund" gjentatt så altfor mange ganger. 

Men utover i boken bedret alt dette seg, handlingen tok seg godt opp, den ble faktisk så interessant at jeg holdt på å glemme å gå av bussen. I tillegg følte jeg at språket også ble bedre. Noe av det jeg likte best med boken var skildringen av forholdet mellom bror og søster og venn og venninne, men aller mest skildringene av en sønns indre strid mellom å ære sin far, og å gå sine egne veier og holde på den muslimske venninnen han har blitt så glad i. 

Alt i alt vil jeg si at jeg nok skulle ønske boken var skrevet med et jevnt over bedre språk, men at den allikevel  virkelig fortjener å blir lest!

om du ønsker flere anmeldelser om denne boka kan du sjekke Tiril sin her eller sjekke ut Askeladden sin i morgen.

ps. er lenge siden jeg har skrevet anmeldelse nå, så om det er noen synspunkter er det bare å legge igjen en kommentar.

malelag

i dagens tips og triks-spalte står malelag på agendaen. om du har et rom som trengs å pusses opp, hvorfor ikke inviter vennene dine over for å hjelpe til med malingen? det hele avsluttes med middag og vin. et virkelig supert tips, om jeg får si det selv.