tid til ro.

i dag så fant jeg den. roen, og det velbehag som følger med.

etter en slitsom dag på jobb, var jeg sulten, hadde vondt i hodet og alt jeg ønsket var å komme meg hjem, men så mistet jeg bussen. med kun ett minutt. passe sur trasket jeg noen minutter rundt, før jeg kikket rundt meg og tenkte: jeg har bok og jeg har sol. etter en liten stund hadde jeg også mat og iskaffe, og jeg hadde funnet en liten plass blant alle menneskene som også hadde bestemt seg for å nyte solen. jeg hadde også en helt time til å gjøre alt og ingenting før bussen kom. og det var da, mens jeg lå der blant det grønne gresset og  hørte på dette albumet, mens jeg vekselvis leste Kafka På Stranden av Murakami og kikket på folkene som gikk forbi, mens jeg for en gang skyld bare hadde tid, at jeg kjente det. den ultimate ro jeg så lenge har savnet.

moralen er: ta deg tid. tid til ro.

(apropos ro, jeg har nå fikset på innlegget under slik at alle bildene vises, så nå har jeg ro i sjelen over det også)