morgengry

jeg står opp klokken 06.00, og idet jeg beveger meg ut i gangene er jeg akkurat passe våken til å kjenne på stillheten og roen et tomt lokale fører meg seg. tanken på at andre sover og at dette nå er mitt og bare mitt for en liten stund, er forunderlig tilfredsstillende. det er noe helt spesielt over den følelsen en tidlig morgen gir. på tross av at søvnen fremdeles sitter litt i, er det som om sansene er mer skjerpet. det er på denne tiden av døgnet musikk og en bok virkelig gjør seg gjeldende. plutselig forstår jeg sammenhenger i boken jeg på et annet tidspunkt ikke ville registrert. kan ta meg øyeblikk hvor jeg kikker tomt ut i luften mens tankebrikker kobles sammen. følelsen er så sterk at det danner et virtuelt bilde av puslebrikker som danner et motiv.


det hele slukes ned med en stor kopp kaffe. 
og så, sakte men sikkert, kan resten av verden våkne. jeg har fått mitt øyeblikk.