I grew up i Boston, well actually I grew up in books

Fant himmelen på jord i maritastiftelsens butikk. Jeg mener; bøker til 30 og 15 kr? Dessverre blir jeg litt blind når jeg ser så mye flott på en gang, så ikke noe ble med hjem. Herremannen  derimot fant en del noter og var derfor om mulig i enda større ekstase enn meg selv. Kunne virkelig ikke funnet et bedre ly mot regnet!

og når jeg først nevner bøker, jeg er å finne her på bokelskere, en ganske morsom side for oss bokelskere

etterpå

Å, øya var så bra!! Og det på tross lange jobbdager i matboden. Lykke Li, skåling med tilfeldige forbipasserende på Kaizers, Team Me i solskinn, love of an orchestra med Noah And The Whale og et besøk og et lite intervju(?) i p3 studioet(!!!) gjorde det hele så veldig verdt det! Ja, og ikke minst de herlige menneskene jeg tilbragte uken med. Speilrefleksen fikk ikke være med inn på festivalen, men her var noen bilder fra sene nattetimer i en studenthybel etterpå.

med primus og alt!

Vi rømte vekk en helg; jeg fra min kjedelige sommerjobb, de andre fra sine evigvarende hjemmeisommerferien-dager. Ja, også var det én som bare sto der og tok i mot besøket og tok litt fri fra sin ikke-fullt-så -kjedelige sommerjobb, for å være med sine venner og sin kjære- det vil si meg. Det var så fantastisk, bare se:

 ja, med ordentlig primus og greier!

møtte plutselig en afrikansk dronning

 yours trouly.

 fant en gruve laget av tyskerne under krigen.

 det var så klisjé at jeg bare måtte.

Åshild bestemte seg for å utfoske verden

avsluttet turen med å leke desperant.

Å, alt var bare så fint og bra hele tiden! Dette er uten tvil et av mine beste sommerminner, hva er deres?

fordi jeg liker det.

Jeg har tenkt en del i det siste på hvorfor jeg gjør det jeg gjør, driver med det jeg driver med osv. Hvorfor tar deg jeg bilder for eksempel? Hvorfor legger jeg ut bilder her og der? Jeg er da ikke over gjennomsnittet interessert, spør meg om fotoutsyr og jeg kan mest sannsynlig ikke svare, jeg er da virkelig ikke spesielt flink, men enda gjør jeg det. Jeg leser bøker på bøker, gjerne flere i måneden, men hva får jeg ut av det? Lever jeg gjennom bøkene, bærer jeg på en indre drøm om å bli forfatter selv? Nei, i grunn ikke. Enn blogging da, hvorfor gjør jeg det? Jeg er ikke ekstremt kreativ, utrolig engasjert i noe, eller veldig flink til å skrive, så hvorfor? Er alt dette for å gjøre meg selv mer interessant, kanskje?

Nei, jeg vet nå hvorfor. Det er fordi jeg liker det, og det er grunn nok.

ny start

kilde

Folk sier ofte at sansene ikke virker ordentlig tidlig på morgenkvisten, at de ikke har kommet seg ordentlig ut av den dvalen søvnen skaper, men i blant føler jeg det annerledes, som om sansene i motetning blir mer skjerpet. Jeg sitter i bussen og hører musikken tydligere. Hvert ord, hver tone, hver stemning blir multiplisert med kanskje 20. Jeg ser klarere. morgensolen som lager vakre skygger på bakken, som skinner gjennom løvet så det ser ut som trærne gløder, som gjør at alle fargene blir ekstra sterke. Jeg registrerer mer. katter som piler over gaten med sin fulle lengde utstrakt i det det setter et ben foran det andre, jenter i skjørt som småløper med armene ustrakt, for å rekke et tog eller en buss, mennesker i vinduer.

Men å lese og å høre på musikk samtidig er vanskelig. Lyttingen tar overhånd, en av de må vike. På en måte er det som om sansene heller legger hele sin tyngde på å fungere en av gangen, og at det resulterer i at den sansen det velges å fokusere på, blir ekstra sterk. Sansene har enda ikke blitt forkludret av dagen, der så mye skjer på en gang, der man tar til seg så mange inntrykk at ingen blir registrert ordentlig og alt bare glir forbi.

Det er som om hver morgen også er en ny start for sansene, en ny sjanse til å prøve på ordentlig.

.

"vi mister hele tiden ting som er viktige for oss, alle sammen [...], viktige sjanser og viktige muligheter, følelser som aldri kommer tilbake. Det er en del av meningen med å leve. Men inne i hodet, i alle fall tror jeg det er der, fins det et lite rom der slike ting blir oppbevart som minner. Et rom som minner om et bibliotek, Skal vi kunne forstå vår sjelelige tilstand, må vi hele tiden fortsette å lage nye kartotekkort, vi må rydde og lufte og skifte vann på blomstene som er der inne. Sagt på en annen måte, så bor vi alle på hvert vårt bibliotek, i all evighet."

- Haruki Murakami - Kafka på stranden

Jeg liker tanken på at jeg har, eller kanskje er, mitt eget bibliotek.

tid til ro.

i dag så fant jeg den. roen, og det velbehag som følger med.

etter en slitsom dag på jobb, var jeg sulten, hadde vondt i hodet og alt jeg ønsket var å komme meg hjem, men så mistet jeg bussen. med kun ett minutt. passe sur trasket jeg noen minutter rundt, før jeg kikket rundt meg og tenkte: jeg har bok og jeg har sol. etter en liten stund hadde jeg også mat og iskaffe, og jeg hadde funnet en liten plass blant alle menneskene som også hadde bestemt seg for å nyte solen. jeg hadde også en helt time til å gjøre alt og ingenting før bussen kom. og det var da, mens jeg lå der blant det grønne gresset og  hørte på dette albumet, mens jeg vekselvis leste Kafka På Stranden av Murakami og kikket på folkene som gikk forbi, mens jeg for en gang skyld bare hadde tid, at jeg kjente det. den ultimate ro jeg så lenge har savnet.

moralen er: ta deg tid. tid til ro.

(apropos ro, jeg har nå fikset på innlegget under slik at alle bildene vises, så nå har jeg ro i sjelen over det også)