ny start

kilde

Folk sier ofte at sansene ikke virker ordentlig tidlig på morgenkvisten, at de ikke har kommet seg ordentlig ut av den dvalen søvnen skaper, men i blant føler jeg det annerledes, som om sansene i motetning blir mer skjerpet. Jeg sitter i bussen og hører musikken tydligere. Hvert ord, hver tone, hver stemning blir multiplisert med kanskje 20. Jeg ser klarere. morgensolen som lager vakre skygger på bakken, som skinner gjennom løvet så det ser ut som trærne gløder, som gjør at alle fargene blir ekstra sterke. Jeg registrerer mer. katter som piler over gaten med sin fulle lengde utstrakt i det det setter et ben foran det andre, jenter i skjørt som småløper med armene ustrakt, for å rekke et tog eller en buss, mennesker i vinduer.

Men å lese og å høre på musikk samtidig er vanskelig. Lyttingen tar overhånd, en av de må vike. På en måte er det som om sansene heller legger hele sin tyngde på å fungere en av gangen, og at det resulterer i at den sansen det velges å fokusere på, blir ekstra sterk. Sansene har enda ikke blitt forkludret av dagen, der så mye skjer på en gang, der man tar til seg så mange inntrykk at ingen blir registrert ordentlig og alt bare glir forbi.

Det er som om hver morgen også er en ny start for sansene, en ny sjanse til å prøve på ordentlig.