Det er fint vær og jeg er ubesluttsom.

I dag er det fint vær og det er bra, men i dag vil jeg egentlig bare kunne se det fra vinduet.

Jeg startet dagen med tårer og hulk, til munnen var salt og hodet tungt. Med andre ord; jeg fullførte Boktyven. Selv om det er andre gang slår det meg nok en gang hvor utrolig trist den er. Trist, men vakker. Den var til og med kanskje verre (/bedre, ettersom hvordan du ser på det) denne gang, fordi jeg hele tiden visste at jeg kom til å bli trist og derfor bygde det opp mot det punktet der alt skjedde.

I dag er det fint vær, men aller mest vil jeg sitte inne å gjøre ingenting. Eller egentlig gjøre masse. Jeg vil se film og hekle på sjalet mitt. Jeg vil lese bruksanvisningen på kameraet mitt, så jeg faktisk kan klare å ta bilder. Jeg vil sitte her og drømme meg bort. Se på fine ting jeg ikke har, og fine steder jeg ikke er. Jeg vil lese blogger som gir meg håp, inspirasjon og glede og jeg vil prøve å skape noe lignende selv. Men med et kamera man enda ikke skjønner, et hode som enda er litt tungt etter tårene fra boktyven, og en ubesluttsomhet som kunne fått Vingle-Petter til å virke bestemt, blir det hele litt vanskelig...

I dag er det fint vær, og vet du, jeg prøver den solen en liten stund( jeg sa jeg var ubesluttsom.) også ser vi om jeg kanskje kan opparbeide meg en farge, som gjør at jeg ikke lenger er å forveksle med snøen... og kanskje få lest litt samfunnsfag i samme slengen. Det andre tar vi til kvelden. Dagen er da enda ung.