Og jeg pakker.

Klar for nok en gang å oppleve et av årets høydepunkter; Påsken. Jeg elsker påsken av så mange grunner. Da jeg var liten var det hytta, godteri, akekonkurranser, krim og påskenøtter på TV. Nå er leir blitt fast tradisjon. Frivillig pakker jeg tursekken for å så måtte ta den med på skolen, kun fordi jeg vet det er tusen ganger verdt det. Jeg skal kjøre tog, spise masse, drikke masse kaffe, diskutere masse, møte nye folk, møte herlige gamle jeg ser for sjelden og kose meg. Kose meg ganger tusen! (vi liker gjentakelser). Nytt av året er leir -nasch i Bergen og det blir ekstra stas, og jeg gleder meg!


Sånne ting kanskje på leir.

Dessverre starter jeg nok opp litt dumt, fordi jeg vet ( fordi det alltid er slik)  at det kommer til å bli lite søvn, og jeg har øyne som skraper innenfra og et hode som svever og er tungt på samme tid av trøtthet, allerede. Lillelørdager med Opera-avslutningsfest med nasch er veldig gøy, og slitsomt. Nå har jeg blitt voksen, jeg som er ute på vift en onsdag og som sitter inne og hører på Jazz dagen derpå. Jeg tror jeg liker det.

Ha en god påske alle mennesker. Det skal jeg :)

Burdeburde

Jeg burde rydde rommet.
Jeg burde pakke.
Jeg burde øve fiolin.
Jeg burde øve piano.
Jeg burde kanskje fortelle dere om filmen jeg så med Jørgen her om dagen
,men den var så fantastisk at jeg ikke finner ord.
Jeg burde i det minste si den het Mr. Magorium's Wonder emporium, og hadde flotte skuespillere, og handlet om alt jeg liker best; Vennskap, magi, fantasi og gleden ved de små tingene, som det å tråkke på bobleplast og å hoppe i senga.
Jeg burde også reklamere for operaen som settes opp av MDD-linja på skolen. Den heter i hvertfall Dido og Aeneas, og har premiere i kveld.
Jeg burde kanskje ikke si at jeg er kjempelei allerede, og blir så sinna at jeg blir helt sliten.
Jeg burde egentlig ha dratt, for ikke å komme fram i akkurat siste minutt.

Alt er ikke bare burdeburde. Derfor har jeg sett på Bernard og Bianca, drukket mange kopper te og heklet blomster. Det er litt deilig med opera allikevel, for da kan man ha lange morgener som i dag.

Bare fordi jeg kan.

I dag har jeg gått med turkise gummustøvler, og hoppet i snøslaps og søledammer, bare fordi jeg kunne det. Jeg har sneket meg inn på loftet på harmonien og nesten stjålet et kakefat,( som var så stygt at det var kult) fordi noen hadde glemt å låse døra. Nå skal jeg ha film-fika på tjukkebo med mannen i mitt liv, Jørgen, drikke masse kaffe og sove her til i morgen, en skoledag.
Alt bare fordi jeg kan.

Fredelige Fredag.

I dag har jeg endelig fått frisket opp at rim på denne måten, kalles alliterasjon. Jeg liker nemlig alliterasjon veldig godt.

Jeg har også spist smoothie til frokost, sett på Glee på skolen, og vært på jakt etter en day- planner til en billig penge. Sistnevnte fordi jeg skal bli flink, og smart og organisert og sånn. Og økonomisk siden jeg nå har blitt Babe on a budget, pga alle mine store sommerferieplaner. I Drammen mistet jeg bussen med et minutt, for så å vandre over til biblioteket for å se etter kalender på norli også. Da jeg kom til døren var den selvfølgelig stengt, men med turen over i ypsilon, gjorde det verdt det. Bak den lette disen, var himmelen blå og solen skinte svakt. Det var pent å se på, og det gjorde meg litt glad. Det ble ingen day planner, så livet mitt må være uorganisert bare litt til.

I kveld har jeg sittet litt for mye på dataen, drømt meg bort litt, og fått fint besøk.

Jeg og det fine besøket hadde picnik på gulvet.

Hvor vi snek til oss vin.

Og spiste mislykket brownie rett fra pannen, fordi noe annet rett og slett ikke var mulig. (jeg har tilstått at jeg ikke kan lage mat før)

(Etter langetider (føles det ut som) uten noen spesiell aktivitet her, popper det opp to innlegg på en dag. Nå må jeg nesten roe meg ned, før det kommer outfit bilder her også).

I morgen skal jeg ha en rolig lørdag, hvor jeg skal ligge i sengen og lese bok til langt på dag og være flink og øve fiolin. Ordentlig denne gangen. Så blir det hurra meg rundt og bursdag på kvelden. 

Ønsker alle en god helg.

Starring: Eirin.

Noen ganger skulle jeg ønske livet mitt var en film. En film hvor jeg skulle være den sære jenta, som gikk med røde sko og alpelue, og som ikke var for sosial, men som heller var utrolig flink på å trives i sitt eget selskap.


Jeg skulle være flink til å ta bilder, slik at uansett hva objektivet stilte inn på ville det være et bilde weheartit- verdig. Jeg skulle gått rundt med en fint slitt skinnveske over kåpa, full alt mulig nyttig og unyttig. Ting funnet på bakken, som føltes spesielle der og da, godteri jeg hadde glemt jeg hadde, men som man alltid blir så glad av når man finner, skjulte lommer med penger i, for samme grunn, og sist men ikke minst; en fin, godt brukt notatbok uten linjer, hvor jeg kunne skrive ned ting jeg følte for å skrive, og små tegninger jeg følte for å tegne. Jeg skulle nemlig være veldig flink til å tegne, og siden jeg også alltid skulle ha med et fint lite penal i tre, med farger i, ville boken være full av fargerike tegninger, som ikke nødvendigvis betydde noe for noen andre enn meg selv.

Jeg skulle være snill og hyggelig, men ikke direkte pratsom. Med mindre det var noe svært viktig. Da ville jeg valgt mine ord med omhu, og det jeg sa ville alltid gi en god mening. Jeg skulle være en god lytter, og kunne komme med gode råd som skulle bety mye for personen mottok. Utrykket skulle være drømmende og til tider alvorlig, men når jeg smilte skulle ansiktet lyse opp med små øyne med smilerynker og kinn med smilehull, og alle rundt meg ville også bli glade og smile, fordi det var slik et ekte smil.

Selv om jeg oftest holdt meg for meg selv, skulle jeg ha noen svært gode venner som jeg kunne prate med alt om. kanskje over et glass vin i solnedgangen på den lille balkongen min. Jeg skulle også hatt en fin herremann med litt langt hår, litt skjegg og kanskje en hatt på snei, som til stadighet prøvde å sjarmere meg, men jeg skulle være naturlig hard to get. Til slutt ville jeg allikevel godta en picnik i parken, og vi ville blitt sittende  å prate til solen gikk ned. Vi ville ha pratet om drømmer, musikk, fine ting man observer langs veien, filmer og bøker. Han skulle innrømme at han innerst inne skulle ønske magi fantes, og jeg skulle innrømme at jeg skulle ønske jeg var en alv. Til slutt skulle vi holdt hender helt fram til døren til den lille leiligheten min, og der ute på trammen skulle vi ha kysset. Bare ett lite et. Så ville jeg ha gått å lagt meg, og sovnet med et smil om munnet, i visshet om at når jeg våknet ville jeg ha fått en melding hvor det ville stå "god morgen" uten noe mer enn det, fordi vi begge visste at vi trengte ingen mobil hjerter.

Til slutt ville filmen ende lykkelig, med tanker om håp for framtiden for alle og enhver.
Kilde

Null komma nix

For tiden har jeg...

 ♥ null overskudd

 ♥ null kreativitet

 ♥ null motivasjon 

 ♥ null oppfinnsomhet

Unnskyld for at jeg synes synd på meg selv i all offentlighet.


kilde

Akkurat nå.

♥ Akkurat nå er klokken 10.10.

♥ Akkurat nå har alle andre kor, men fordi jeg er stryker i orkesteret gjør jeg ingen ting. 

♥ Akkurat nå nyter jeg at jeg gjør ingen ting.

♥ Akkurat nå er det strålede sol ute, og det gjør meg glad!

♥ Akkurat nå har jeg veldig lyst på te.

♥ Akkurat nå hører jeg på Lise som avbryter Explosions in the sky, på spotify.

♥ Akkurat nå er jeg litt fornøyd over at jeg har kommet over halvveis i kåseriet mitt, som skal leveres om en uke!

♥ Akkurat nå tester jeg ny skrift, som heter helvetica, som høres ut som noe annet, men som bare er en skrift, som ikke egentlig er skummel selv om den høres sånn ut.

 ♥ Akkurat nå er jeg litt lei meg for at jeg har lest ut boken min, og venter på en ny som kommer i posten.

 ♥Akkurat nå skulle jeg ønske Jørgen ikke sov, og ville se film med meg på gulvet på pianorommet, fordi nettet er snilt i dag.

 ♥ Akkurat nå slo det med hvor utrolig meningsløst dette er.

[insert title here]

Guri, jeg er uoppfinnsom i dag, og sliten etter nok en travel helg. Og ja, guri er igjen et av mine for mye brukte ord. Mesteparten av helgen har jeg vandret rundt som den hipsterwannabeen jeg er, med converse med ullsokker i og kameraveske om skulderen. Kort fortalt har jeg tatt en del bilder, så for å slå to fluer i en smekk skal jeg både vise mine ekstreme fotoskills og prøve så godt jeg kan og vise hva helgen har bestått av, siden jeg er så viktig og folk sikkert lurer, og sånn... er visst ironisk i dag.

 Startet helgen sjokkerende nok på Påfyll. Cafeen hadde opprydning og det resulterte i at vi var de heldige utvalgte som fikk spise sjokoladerester fra fine bokser, og fikk fine lys med hjem.

På veien opp til tjukkebo (hvor jeg skulle bo for helgen), stoppet jeg, lekte kul og tok bilder av drammen og skumle svaner.

Da alle tre hadde kommet i hus, var vi nerder og hadde maraton. Det resulterte selvfølgelig i at vi sovnet, og så kun fram til halve nr. 2. Eller det vil si jeg så fram dit. De andre hadde allerede sovet en god stund.

Jeg og de to fine hadde fin morgen selv om vi skulle på skolen på en lørdag, og jeg holdt på å bli drept av en bil.  

som nevnt, var på skolen på en lørdag...."#¤¤&/#"operaøvlse...

Var i tillegg i en koselig bursdag i gokk, og røykforgiftet meg selv og de to fine da jeg skulle være snill og lage frokost i dag. Jaja. Håper folk har hatt en fin helg.

Tid

Kilde

Av og til syntes hun tiden gikk fryktelig langsomt,

 og av og til syntes hun tiden gikk fryktelig fort.

Men i virkeligheten går den jo ikke i det hele tatt, tenkte hun.

Det er vi som går. Tiden er bare den veien vi går. 

Når vi slutter å gå den, finnes den ikke mer.

Da er vi for evig og alltid der fortiden er.

Et fint utdrag fra boken jeg leser om dagen; Kaninene synger i mørket av Klaus Hagerup.

En god nyhet

kilde

Jes skal begynne å blogge for Cappelen Damm forlag og det innebærer bøker i posten til meg! 

Det er fint vær og jeg er ubesluttsom.

I dag er det fint vær og det er bra, men i dag vil jeg egentlig bare kunne se det fra vinduet.

Jeg startet dagen med tårer og hulk, til munnen var salt og hodet tungt. Med andre ord; jeg fullførte Boktyven. Selv om det er andre gang slår det meg nok en gang hvor utrolig trist den er. Trist, men vakker. Den var til og med kanskje verre (/bedre, ettersom hvordan du ser på det) denne gang, fordi jeg hele tiden visste at jeg kom til å bli trist og derfor bygde det opp mot det punktet der alt skjedde.

I dag er det fint vær, men aller mest vil jeg sitte inne å gjøre ingenting. Eller egentlig gjøre masse. Jeg vil se film og hekle på sjalet mitt. Jeg vil lese bruksanvisningen på kameraet mitt, så jeg faktisk kan klare å ta bilder. Jeg vil sitte her og drømme meg bort. Se på fine ting jeg ikke har, og fine steder jeg ikke er. Jeg vil lese blogger som gir meg håp, inspirasjon og glede og jeg vil prøve å skape noe lignende selv. Men med et kamera man enda ikke skjønner, et hode som enda er litt tungt etter tårene fra boktyven, og en ubesluttsomhet som kunne fått Vingle-Petter til å virke bestemt, blir det hele litt vanskelig...

I dag er det fint vær, og vet du, jeg prøver den solen en liten stund( jeg sa jeg var ubesluttsom.) også ser vi om jeg kanskje kan opparbeide meg en farge, som gjør at jeg ikke lenger er å forveksle med snøen... og kanskje få lest litt samfunnsfag i samme slengen. Det andre tar vi til kvelden. Dagen er da enda ung.

Walking down memory lane.

Gårsdagen gikk med til en lang vandring mot Mimreby, destinasjon: 90 -tallet. Grunnen var at jeg hadde blitt invitert til å bli med på et intervju, med en forfatter som skal skrive om barndommen på 90-tallet. Vi var en liten gjeng som satt i et ekstremtryddet tjukkebo, og ble bestikket med godteri for å fortelle om barndommen vår. Ikke så ille i grunn. Faktisk veldig koselig! Først skremte tanken meg om at en lyd -opptaker skulle ta opp alt jeg sa, men dette var virkelig ingen hindring. Praten gikk, og etter 1. 5 time med snakk om leker, godteri, disney- filmer og Spice girls var det nesten litt trist at det var ferdig. Nå gleder jeg meg som et barn til å få boken i posten!

Denne uken har jeg også blitt den stolte eier av et Nikon-speilrefleks, men er enda litt på prøv og feile stadiet, og i kveld blir det Jazzkafé!