Når jeg blir stor....

I dag dagdrømte jeg, som jeg aldri har dagdrømt før! Jeg var langlangt borte, i min ønsketenkte framtid.

I dag gikk det nemlig opp et lys for meg. Plutselig sa det klikk og det hang en pære over hodet mitt, akkurat som i alle gamle tegneserier.

Jeg har en reserveplan. Om jeg står, etter et par friår, og fremdeles ikke aner hva jeg skal med livet mitt, skal jeg åpne café! Det fine var at i denne dagdrømmen visste jeg, og vet fremdeles, akkurat hvordan jeg vil ha den, hvordan jeg vil at andre skal ha det i den. Noen som husker moksha? Vel, jeg tenker litt som den, men ikke helt. Overalt skal jeg ha sittegrupper med sofaer, og med gamle senger med masse puter i. Mange forskjellige puter, i mange forskjellige farger og mønstre. Ingen høye barkrakker og bord, og generelt få stoler. ( Det er så mye hyggeligere å kunne ta av seg skoene og krype opp i en seng eller sofa)
  Alt skal være litt Tilfeldig, som om du kommer inn i en antikvitets butikk. Hyllen bak disken skal være fylt opp med forskjellige kopper med fine farger. Fordi det er så utrolig mye triveligere å drikke av, og de vil være små kunstverk i seg selv. Jeg vil ha bokhyller fylt med bøker og nips. Jeg vil ha kurver med håndarbeid, og jeg vil ha masse bilder på veggene. Bilder av venner, bilder av gjester bilder av alt. Fargene skal være varme, med innslag av energiske, som lys grønt og rosa. Og jeg skal ha små bordlamper med skjerm.

kilde

Jeg skal servere kaffesorter, masse te og ha et lite utvalg av bakerivarer. Jeg skal styre musikken, som skal være rolig og fin.  Om det er en stille periode, kan jeg lese bok eller gjøre håndarbeid bak disken, for meg selv. Kanskje skal jeg også ha en liten krok av cafeen hvor jeg og andre kreative lokale sjeler kan selge håndlagde varer.

Det virker så utrolig harmonisk å ha en sånn jobb, og jeg merker at det frister så veldigveldig. Det er nok bare en drøm. Hva kan jeg om å drive business? Men så er jeg jo også enda bare 18 år. Hvem vet...