fredag 5. februar 2010

Peter Pan

kilde: weheartit.et sted.

Hun satte seg på den venstre siden av bussen, noe hun alltid gjorde. Hun visste ikke hvorfor.
Hun kunne se han leste i en bok, men ikke hvilken. Den var tykk. Kanskje det var en gammel krigsfortelling om tapt kjærlighet, eller en biografi av en heroisk mann. Kanskje han studerte noe interessant eller var det kanskje en roman om en helt annen verden, hvor selv trærne kunne snakke?
Hun visste ikke. Han var fin uansett…

Hun leste en barnebok. Likte hvordan hun kunne føle seg liten igjen. Ta til seg ordene som om det var mor som fortalte den. Hun slukte dem som et barn. Levde seg inn i verdenen hvor dyrene snakket og menneskene fløy. Hun ville ikke bli voksen. Ville ikke være voksen. Hun tenkte tilbake på da hun klatret i trærne. Savnet det.

Den røde lampen lyste. Mannen knøt på seg det stripete skjerfet og satte på seg hatten.
Han plasserte boken under armen, og reiste seg.
I det han passerte henne og ventet på at dørene skulle åpne seg, var bokomslaget vendt mot henne.
Hun kunne lese ordene "Peter Pan - Gutten som ikke ville vokse opp".
Han var fin...


Jeg blir 18 om ti dager, og er litt redd.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar