torsdag 11. mars 2010

Tid

A Journey To The Inner Core - An alarm clock

Av og til syntes hun tiden gikk fryktelig langsomt,
 og av og til syntes hun tiden gikk fryktelig fort.
Men i virkeligheten går den jo ikke i det hele tatt, tenkte hun.
Det er vi som går. Tiden er bare den veien vi går. 
Når vi slutter å gå den, finnes den ikke mer.
Da er vi for evig og alltid der fortiden er.

Et fint utdrag fra boken jeg leser om dagen; Kaninene synger i mørket av Klaus Hagerup.

1 kommentar:

  1. Takk for vennlige ord :D Og fint det er noen likesinnede der ute!
    Personlig er jeg litt forelsket i Draco Malfoy. Den dagen jeg ikke er anonym blogger lenger, skal jeg dedikere et innlegg til han x) Jeg har dessverre ikke lest MOMO- jakten på tiden, men det er noe kjent med tittelen.

    Skole er litt kjedelig, ja, derfor er det deilig å gå på drama for å få en avveksling, selv om det kan være slitsomt det også :B

    SvarSlett