Up, up and away.

Jeg flyr! Kjenner vinden i ansiktet og boblene i magen i det jeg sparker fra med begge bena. Går høyere og høyere til jeg, i en grasiøs bue, faller nedover før jeg på nytt tar sats og igjen stiger til værs. Jeg hopper fra hustak til hustak, som spiderman, og føler meg fri. Tar i mer, vet at jeg kan nå høyere og lengre bare ved å spenne hardere fra. Litt til hver gang. Under meg ser jeg hustak og biler små som maur. Her oppe kan jeg se alt. Å, hvor det er herlig! Jeg er uten tvil på toppen av verden, og jeg føler jeg kan mestre alt.

Før jeg åpner øynene ligger jeg helt stille litt. Kjenner at jeg er sliten i kroppen, og at det fremdeles bobler i magen etter svevene. Tvilholder på følelsen før jeg igjen møter dagen.

Drømmer er fine.