Opp og ned.
En fallende tåre her og en trillende latter der.
Man har kanskje både støtt på fru bunn og møtt herr vegg.
Og så opp. For en liten stund.
Kikker galant over kanten.
Så ned.
Man blir nesten svimmel av alt.
Det er visst sommerferie, men det kjennes ikke sånn. I hodet mitt er det kaos. Opp og ned hele tiden. Mangemange ganger om dagen. Og sånt blir det litt emoblogg av. hurra.
jeg er så glad i deg
SvarSlett