De handler om David som ikke husker hvem han er. En avisannonse oppfordrer venner, familie eller generelt folk som vet hvem han er, til å sende inn brev med innhold som kanskje kan hjelpe han til å huske. Bøkene er fylt med brevene til de som svarte på annonsen.
Disse bøkene er virkelig noe av det beste jeg har lest. Carl Frode Tiller har en utrolig evne til å sette seg inn i sinnet til karakterene sine, og det er nesten skremmende hvor godt han skildrer tankene omkring forholdene til de forskjellige karakterene, og ikke minst tankene karakterene har om seg selv. Generelt er den også fantastisk godt skrevet. Umulig og ikke gå inn i en ugjennomtrengbar lesetranse.
Her er mitt absolutte favorittutdrag (for observante følgere, vet jeg at jeg har postet det før, men det er så nydelig at jeg ikke kunne la være i denne sammenhengen):
(...) men eg hugsar eg sa at eg var glad i deg. Eg hadde aldri sagt det før, og eg hugsar enno følelsen av å stå der og nettopp ha sleppt dei orda ut av munnen. Eg har aldri hatt barn, og eg kjem sikkert aldri til å få det heller, men om eg skal forsøke meg på å vere poetisk, kan eg seie at å sleppe akkurat dei orda ut av munnen, var omtrent det same som når ei mor slepper barnet sitt ut i verda og ho står der og håpar at folk tar del i mot det og behandlar det godt. Og det gjorde du. "eg er glad i deg, eg òg" sa du, og fordi du mislikte store ord og følelsar, og fordi eg var så glad og rørt akkurat da at eg var redd for å øydelegge alt saman ved å seie noko som du ville oppfatta som pompøst eller patetisk, sa eg ikkje meir på ei lang stund.
Og om du har lest bok nr. 1 og mener det er nok, tar du nok feil for nr. 2 er faktisk en smule bedre enn den første. Tro det eller ei.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar